Hva er kür?

– Kür er et egenkomponert musikkprogram til egenvalgt musikk. Det finnes kür på alle de ulike klassenivåene. Ponnikür, Juniorkür, Young Rider kür og Intermediaire og Grand Prix kür. 

Tekst og foto: Mette Sattrup/feltritt.com

Grand Prix kür, eller Store Tur, som seniorene rir i kveld, er den vanskeligste küren. Det er det samme nivået som i OL, forklarer Christine Skodjereite, dressurdommer II.

I kürprogrammet er det satt opp hvilke øvelser man må vise. Det er øvelser i skritt, trav og galopp. De øvelsene må man ha med, man kan ikke utelate noen av dem. Versade må du for eksempel vise både til høyre og venstre, man skal vise sidebevegelser og økninger. Hester har forskjellige ting de er gode på. I küren har du muligheten til å fremheve den enkelte hestens styrke og kvalitet gjennom hvordan man setter sammen øvelsene og hvor man plasserer øvelsene. Hvis hesten for eksempel har gode bytter, vil man legge byttene på linje foran dommeren så man får vist hvor bra det er. Har den et svakt skritt, legger man den øvelsen lenger unna dommerne. Men det vet dommerne, de har sett hesten eller ponnien dagen før i det vanlige programmet, sier dommeren med et lurt smil.

Hvor mye tid du har til rådighet står i protokollen. Det kan variere utifra hviken kür det er, for juniorne er det mellom cirka fire og fem minutter. I Grand Prix er tidsrammen seks minutter. Dommeren sitter med stoppeklokke og tar tiden på programmet. For langt eller for kort program trekker ned.

Küren bedømmes av to, tre eller eller fem dommere. Typen stevne avgjør. Her under AEG er det fem dommere. Man dømmer først de enkelte øvelsene. Noen øvelser vises flere ganger, og man gir karakter for hver gang øvelsen vises. Til slutt settes en endelig karakter for hver øvelse. I tillegg til å få poeng på øvelsene, får man poeng for kunstnerisk inntrykk. Det erstatter allment inntrykk.

Under kunstnerisk inntrykk bedømmes man for koreografi og vanskelighetsgrad, musikkvalg og tolkning av musikken. Rytme, energi og smidighet har en egen karakter. Det samme har harmoni mellom hest og rytter, koreografi, bruk av banen originalitet. Ekvipasjen får også en karakter for vanskelighetsgrad og dristighet som lykkes. Poengsummen for kunsterisk uttrykk multipliseres med fire, noe som viser at dette vektlegges, påpeker Christine, og legger til at det nedlegges mye arbeid og tid og ofte også penger i å lage en god kür.

– Hva kommer først når man setter sammen et kürprogram, musikken eller ridningen?

Ellizabeth Farbrot, NRYFs grenansvarlig i dressur, forteller at de fleste setter sammen programmet først, hvilke øvelser man skal ha med i programmet. Så legger du musikken på etterpå. Mange sender kürprogrammet sin til utlandet og får lagt på musikken der. Mange benytter seg av Espen Hansen til dette. Han har eget studio, er hestekyndig, og det er både lærerikt og morsomt å være sammen med ham i studio.

– Når det gjelder musikken, er det en smaksak, skyter landslagstrener Ulrik Sørensen inn. Man må kjenne taktene, totakter i trav, tre i galoppen og fire i skritt. Det nytter ikke at man spiller noe som ikke passer til takten.

Landslagstreneren for de unge rytterne forteller at det har vært en stor diskusjon om hvorvidt kür skal innføres i ponniklasser.

– Diskusjonen i sporten har gått på at kür er mer underholdning og man må ikke ta bort fokus fra å ivareta de klassiske prinsipper som ligger til grunn for dressur. Personlig synes jeg det er veldig gøy, sier dressurdommeren. Gøy å se hvordan rytterne greier å sette sammen programmene og velge musikk som passer seg og hesten. I küren får de satt sitt personlige preg på ridningen.

– Grenutvalget ønsker det veldig, repliserer Elizabeth. – I år er det første gang vi har kür i ponni NM. Men det handler også å få publikum, og kürprogram er svært publikumsvennlig. Siden vi nå blir mer og mer publikumsfavoritt, ser jeg positivt på dette, avslutter Elizabeth Farbrot.