Reisebrev fra Hickstead

Adelinde Cornelissen og Parzival.

Tidlig fredag, 30.7, dro mamma og jeg i tradisjon tro til Hickstead, England for å nyte dressur tre dager til ende. Vi ble ikke skuffet.

Hickstead er en av Englands største stevneplasser. Her finnes to dressurbaner, med to tilhørende oppvarmingsbaner, noen baner med faste hinder, en enorm inngjerdet ridebane med sand/filtbunn, en stor gressbane med tribune, og flere mindre gressbaner. Dette er et paradis for en hesteinteressert!

Mamma, Siw Elisabeth Carlsen (DDIII) og jeg har flere år på rad valgt å reise utenlands for å kombinere ferie med det å hente ny inspirasjon, se og lære. Vi har tidligere reist til Hickstead to ganger, men valgte i fjor å heller dra til EM i Windsor. I år klarte vi imidlertid ikke å holde oss unna, og dro nok en gang til Hickstead.

Hvert år avholdes Englands største dressurstevne «Dressage at Hickstead», og samtidig går «The Royal International Horseshow». Det er derfor en fin mulighet til å oppleve engelsk «hestekultur» dersom man ønsker det. Vi hadde i år med oss en ihugga sprangentusiast, Silje Marie Helgedagsrud, som storkoste seg ved sprangbanen, mens vi koste oss ved railen.

Hannah H. Clarke og Look Alike

Dressage at Hickstead er en unik opplevelse på flere måter. Her er det fri tilgang til fremridningen, med egen tribune og om man ønsker kan man også få et glass limonade fra British Dressage som forøvrig også har god oversikt over de norske rytterne. Her får man nærkontakt med profesjonelle ryttere, og for de som virkelig ønsker å følge med er det muligheter for å få kjøpe radio hvor man har to kommentatorer på øret. Dette er dyktige dommere som kommenterer programmene underveis, og kan komme med opplysninger om ekvipasjene. Dette er fantastisk lærerikt og gjør det hele enda mer interessant, samtidig som man skjønner mer hva en dommer ser etter. Dette er nyttig lærdom, selv for en amatørrytter og det er med større kunnskap og mengder med inspirasjon jeg kommer hjem til min egen hest!

Vi dro ned med norske flagg i bagasjen, klare for å heie frem Siril Helljesen og Hannah Hurvenes Clarke – og jentene skuffet ikke!
De norske rytterne fikk mye skryt av kommentatorene, og det var knyttet store forventninger til Siril Helljesens hest, Dorina. Dette var en hest de beskrev som en lekker og svært velridd hest. Dette

Siril Helljesen og Dorina

økte selvsagt nasjonalfølelsen, og jentene leverte begge to. Begge kvalifiserte de seg til kürfinalen, og begge havnet de blant topp ti. Dette kan du lese mer om i Elin Hurvenes’ stevnerapport her.
En av de ekvipasjene vi hadde gledet oss mest til å se var selvsagt Edward Gal og Moorlands Totilas. Dessverre hadde Gal valgt å trekke seg av hensyn til VM med tanke på eventuelle skader, etc. Dette var selvsagt noe skuffede, men vi fikk likevel gleden av å se Adelinde Cornelissen og Parzival og disse hadde en kür som ga gåsehud. Spennende musikk og et fantastisk program der hun  overrasket alle i piaffen. Kvaliteten er desverre ikke så god, men

Carl Hester!

küren kan du se her.

Ellers var det mange andre svært dyktige ryttere tilstede, og vi fikk også se Laura Bechtolsheimer, dog ikke på sin beste hest, samt vår (mamma og jeg) største helt; Carl Hester. Dette er en utrolig dyktig britisk rytter som scorer 10 på rytterkarakteren, og som har en skits som ikke ligner noe og vi satt med gåsehud gjennom hele programmet!

Noe for alle

England har en helt annen hestekultur enn vi har her hjemme. Jeg vil nesten påstå den er unik, selv i verdenssammenheng. Her vet selv drosjesjåførene hvem John Withaker er, og en av sjåførene snakket villig vekk om de lange ryttertradisjonene i den familien. Hvilken drosjesjåfør i Norge kan man snakke hest med!?
I England kan det også virke som om det finnes noe å konkurrere i for alle, og om man skulle ønske å se noe annet enn bare dressur går man bare over til en av de andre banene, der det forgår damesalridning med og uten historiske antrekk, pretty pony, hunter, mønstring av miniatyrhester, og cobklasser – bare for å nevne noe.

Antrekket er også et kapittel for seg. Her er det strenge regler for hvilket antrekk man har lov til å ha i de ulike klassene, og tweedjakke, gule ridebukser, høye ridehjelmer eller bowlerhatter er gjengangere.

Da jeg var på Hickstead for to år siden oppdaget jeg cob, og jeg har siden vært veldig fascinert av denne type hest. Dette er som regel

En cob.

et resultat av at man har krysset en tyngre hesterase, som Shire, Clydesdale, etc, med en engelsk fullblods. På denne måten får man store, stabile og trygge hester med gang, og det var veldig gøy å kunne få med seg noen av disse klassene!

Shopping så langt kortet rekker!
Handlegatene er også et kapittel for seg. Dressuren har en egen handlegate med mye spennende å se, og her er det også muligheter til å slappe av med champagne eller andre forfriskninger for de som skulle ønsker det.
Finner man ikke det man leter etter er det en kjapp gåtur over til den andre siden av arenaen, og her ender man opp i en handlegate på noen km tilsammen. Her er det lett å både bli blakk og å gå seg vill!

Selv endte jeg opp med å kjøpe (blant annet) fire costere med Moorlands Tootilas på, og man kan vel ikke annet enn å fryde seg over kjendisstatusen denne hesten har fått. I september kommer det også en bok, og det er bekreftet av Edward Gal vil ta turen til Kingsland Oslo Horse Show. Jeg husker da jeg selv kjøpte Topp for å få biografiene til Backstreet Boys, og jeg ser at jeg nok ikke har vokst helt ifra dette, selv om det nå er hester det går i… Om jeg skal ha boke? Gjett om!

Hvordan komme seg dit
Hickstead ligger i passe avstand fra både Gatwick Airport, og Brighton. Norwegian flyr billig til Gatwick, og det tar ca, 30 minutter fra flyplassen og inn til Brighton. Om man ønsker å bo i denne byen tar det mellom 15-20 minutter til Hickstead, men det finnes også andre hoteller i nærheten.
Det er også mulighet til å leie bil, for de som tør å kjøre på «feil» side av veien. Vi valgte i år å kjøre tog og taxi, og en drosjetur fra Brighton til Hickstead kommer på omlag kr. 250,-, og er man flere som reiser sammen blir ikke dette store utgiften.

Dette var en fantastisk tur, og jeg gleder meg allerede til neste år og håper at flere nordmenn vil ta turen for å heie frem de norske ekvipasjene. Forhåpentligvis vil vi også få se flere norske ryttere på banen, og mange norske flagg blant publikum!

Vil du vite mer om dressage at Hickstead, klikk her.