Hvem er hvem i norsk dressur: Christine Skodjereite

Nonesuch og Christine. Foto: Privat.

Christine Skodjereite er dressurdommer, leder av arbeidsgruppen for ryttertester og medlem av Dressurdommerkomiteen og GU-D. Dressur så klart har tatt en prat med henne om hennes bakgrunn og hvorfor hun brenner for dressur.

  • Navn: Christine Skodjereite
  • Bosted: Skøyen, Oslo
  • Utdanning: Siviløkonom, Trener II, Dressurdommer III og Ryttertestdommer

Hvem er du og hva jobber du med? De siste fire årene har jeg jobbet i Egmont Serieforlaget. Der omgås jeg Donald Duck, Pondus og flere andre kjente tegneseriefigurer til daglig. Jeg jobber som markedskonsulent, men er også med på å utvikle nye produkter, designe spill og bøker. I 2007 laget jeg en aktivitetsbok og et brettspill om hester som het ”Wendy – Gøy med hest”. Selgerne våre trodde dette ble tidenes tapsprosjekt, men de tok feil, for vi solgte over 8.000 spill og 6.000 aktivitetsbøker i løpet av de første seks månedene det var i salg. Midt i blinken for en som er hestegal!

På fritiden har jeg ved siden av min egen ridning og dømming, undervist flere steder, både i rideskole og har utdannet elever opp til MB i dressur. Jeg synes det er spesielt gøy å undervise barn og lære de yngste rytterne å ri dressur. Det er så viktig å lære rytterne god grunnridning, sits og innvirkning fra starten av, og ikke minst skal de lære seg å respektere hester og ha glede av ridningen.

Har du alltid vært hesteinteressert? Ja! – jeg begynte på rideskole da jeg var 7 år og har vært bitt av hestebasillen siden. Ridelæreren min på Brunla (Birgit) var et forbilde for meg i mange år. Naboen vår laget en trehest til meg og venninnen min Hedda. Den kunne til og med bevege hodet! Hunden vår ble longert og alle mine venninner måtte pent stille på ”ridetimer”. Jeg elsket å undervise (og kommandere…) og det er ikke uten grunn at lillebroren min rømte nabolaget når han så meg sette frem hinder i hagen. Alt jeg gjorde handlet om hest, og det er vel ikke uten grunn i dag at de fleste vennene mine kaller meg ”ponni”. Da jeg begynte i Egmont gikk sjefen min forbi hver morgen og vrinsket – ikke verst! Nylig fant jeg igjen dagboken min fra rideskolen – jeg har loggført hver eneste hest jeg red fra jeg var ni år!

Nonesuch var en kjempefin hest - selv om han som regel så spøkelser over alt. Foto: Privat.

Min første hest: Min første hest het Gordi. Det var en spranghest som også gikk LA dressur. Den skjønte nok lenge før meg at jeg ikke var noe stort sprangtalent, men den ga full gass og hoppet alt og tok bare styringen når den merket at jeg nølte! Så fulgte en ny hest som het Montegomery, og da jeg bodde i Bergen kjøpte jeg Nonesuch som tidligere ble eid av Sofie Olsen. Etter noen år solgte jeg han til en veldig flink elev i Bergen og der har han slått seg til ro som en dyktig læremester for henne.

Hesten Kiss red jeg i nesten halvannet år.

Nåværende hest: De siste årene har jeg vært så heldig å få låne flere hester. Det er viktig å holde sin egen ridning i gang når man er dommer, men tiden strekker ikke til – til å både satse på en dommerkarriere og en ridekarriere når jeg jobber fullt, så min egen konkurranseridning får inntil videre settes på vent. Akkurat nå rir jeg to ulike hester, den ene tilhører Hilde Simensen og den andre er det en elev av henne som eier.

Drømmehesten du gjerne skulle eid? Jeg skulle gjerne eid en av hestene til amerikanske dressurrytterne som Steffen Peters, Lisa Wilcox eller Debbie McDonald. Hestene deres utstråler harmoni, balanse og smidighet. Amerikanske ryttere har dessuten ofte en utrolig flott sits.

Ditt første møte med dressur: Mitt første møte med dressur var hos Per og Helene Waaler på Skauen Ridesenter. Jeg red hos de i 7 år og de la grunnlaget for min interesse for dressur.

Hvem består ditt støtteapparat av: Jeg søker ofte støtte og gode råd hos mine to daglige trenere, Hilde Simensen og Sandy Fronth. Sandy har 30 års trenerbakgrunn fra Statene. Begge er genuint opptatt av å lære ut god grunnridning og har gitt meg enormt mye kunnskap og inspirasjon de siste årene. Lillian Grepne og jeg har jobbet mye sammen med Ryttertestene – hun har en herlig undervisningsstil og er også opptatt av betydningen av at rytterne lærer seg teorien bak ridningen. Forøvrig har jeg mange gode dommerkollegaer og et stort nettverk i hestemiljøet. Det finnes så mange flinke og dyktige mennesker i sporten vår, og hver eneste en gjør en utrolig viktig innsats.

Hva gjør du for å kople ut: Når jeg skal kople av er jeg sammen med kjæresten min Fredrik, venner og familie. Jeg trener også yoga og pilates ved siden av ridningen. Jeg er også glad i å lese, og har en stor samling av hestebøker. – Og få med at alle bør lese ”Dressage Today”!

Når falt du av sist: Sist jeg falt av var i 2006. Jeg har en lei tendens til å treffe bakken med hodet først!

Mål for denne sesongen og fremover: Målet mitt er å dømme så mye det lar seg gjøre i forhold til jobb og familie, og ikke minst så ønsker jeg å lære mer om dressur og bli en bedre rytter, trener og dommer. Jeg skal også stå på for at Ryttertester blir mer utbredt.  Jeg synes også det er gøy å følge dressuren på nært hold gjennom arbeidet i Dressurdommerkomiteen og som representant for DDK i grenutvalget i dressur. Det skjer mye positivt i sporten vår i disse dager til tross for debatten om ulike ridestiler.

Mitt hemmelige våpen: Effektivitet. For å få en travel hverdag og uke til å gå opp må jeg bruke tiden min effektivt og de som kjenner meg vet at jeg som regel veldig sjelden sitter stille lenge av gangen.

Tips til ryttere fra deg som dommer: Mitt råd som dommer er at ryttere er dedikerte til ridningen og at de ønsker å tilegne seg kunnskap. Det er viktig å vite både hva, hvordan og hvorfor man gjør noe. Mange ryttere legger et enormt arbeid i å utdanne hesten sin, men det er også helt nødvendig at rytterne utdanner sin egen sits, innvirkning, ridefølelse og rideteknikk. Ridning er et partnerskap mellom hest og rytter og begge parter må trives og forstå hva som forventes av hverandre for å utvikle seg. Det er også viktig å lære av sine feil og tenke på at man ikke legger for mye press på seg selv eller hesten. Alt til sin tid er det noe som heter og det er viktig å skynde seg langsomt.

Mål for Dressur så klart! siden: Jeg håper Dressur så klart! siden kan være en møteplass for dressuren i Norge og selv så håper jeg å kunne bidra med saker spesielt i forhold til dommergjerningen og informere om Ryttertester og reglement.

Neste ut i vår nye serie er fast bidragsyter på våre nettsider og norsk rytter på dansk jord – Hanne Brænden Fet.

Dressur så klart! skriver om “Hvem er hvem i norsk dressur?” Les tidligere intervjuer her: