Å leve med angst

Camilla (34) lever med angst. Det gjør at hun ikke alltid passer like godt inn. Men er det et sted hun føler at hun passer inn – så er det i stallen sammen med hestene. 

Camilla så sin første hest da hun var 5-6 år gammel og hennes mormor tok henne med til Nordre Hauger Gård på Lørenskog. – Fra det øyeblikket jeg ble stor nok til å kunne dra til stallen selv ble Nordre Hauger og den lille svarte shetlandsponnien Mumrik som jeg møtte første gangen sammen med mormor, et fristed for meg. Den gangen visste jeg ikke at de skulle få meg gjennom en vanskelig hverdag i mange år fremover. Angsten min gjør at jeg dessverre ikke passer så godt inn alltid, sier Camilla. Både sosialt og i jobbsammenheng. Angst er dessverre en usynlig sykdom. Det gjør at den er ganske vanskelig å forstå seg på. Jeg forstår det ikke alltid selv en gang! Men er det et sted jeg føler at jeg passer inn, et sted jeg føler at jeg får til noe og er god til noe så er det i stallen sammen med hestene. 

– Min angst og PTSD bunner i hva jeg opplevde i barndommen og ungdomstiden, forteller Camilla. Foto: privat.
 

Camilla ble diagnoisert med generell angstlidelse og PTSD (Post Traumatic Stress Disorder). – Selv om disse to egentlig går hånd i hånd så er det allikevel to forskjellige diagnoser, forklarer Camilla. For de som lurer på hva angst er, så kan det kort forklares som en urasjonell frykt. For eksempel hvis en person som ikke har angst får vondt i hodet, så tar denne personen en hodepinetablett og mest sannsynlig slapper av. Det som skjer med meg om jeg får vondt i hodet er at jeg tenker automatisk katastrofetanker som svulst på hjernen eller kreft, forklarer Camilla. PTSD er en reaksjon på et langvarig eller alvorlig psykisk traume. Som for eksempel krig, katastrofer eller overgrep. Denne tilstanden er langvarig og ikke sjelden kronisk. – Dermed kan jeg komme i situasjoner (lukt, vær, sted, personer) som minner meg om ting som skjedde i min barndom den dag i dag, forklarer Camilla. Selv om dette kanskje høres rart ut, så er det dessverre helt virkelig for meg. I mange år opptok dette så mye av min hverdag at jeg mange ganger tenkte at når orker jeg ikke mer. Men takket være hestene så er jeg her den dag i dag.

Angsten er noe som alltid kommer til å være en del av meg. Når man blir møtt med forståelse og respekt så blir hverdagen veldig mye lettere og møte. 

Camilla

– Det som er så fantastisk med hestene er at de tar deg for den du er, sier Camilla. De mobber deg ikke hvis du har en litt stor nese, eller «feil» hårfarge. De bryr seg ikke om hvor mye du har i banken. Hestene gir meg en trygghet og kjærlighet som dessverre er noe folk har feilet med å gi meg i barndommen min, forklarer Camilla. Når angsten står på som verst og panikkanfallet kommer, så er det deilig og bare være med hestene. De er bare der og sier ikke ting som; «skjerp deg», «du er teit», «jeg har også angst og det er ikke så ille som du vil ha det til». Når jeg får panikkanfall så føles det ut som om jeg ikke får puste og jeg mister litt virkelighetsbildet. Før jeg fikk diagnosen min for 6-7 år siden ble jeg så redd når dette skjedde at jeg ringte sykebilen for jeg trodde jeg fikk hjerteinfarkt. 

Første tur alene! Foto: Ida Stavheim.

Finn.no

– Når man har sosial angst samt er redd for hva andre mennesker skal si og gjøre, så er det ganske utfordrende å starte på et nytt sted med helt nye mennesker. Nå om dagen holder Camilla til på Stall Uller i Rælingen. – Det er takket være en annonse på Finn.no og en hest med navn King Kurtis, sier Camilla. Å for en progresjon jeg har hatt som rytter og person de to årene jeg har tilbragt her. Jeg har aldri vært så åpen om angsten av diverse årsaker, men etter at jeg skjønte at det faktisk var greit å være ærlig om hvem jeg er med min angst, så har ting bare gått oppover. – Jeg har funnet ut at når man viser en hest kjærlighet og respekt så får man en venn og en guide for livet, sier Camilla. Dette er også hvorfor jeg elsker hestene, og hvorfor jeg gir nesten bokstavelig talt hele meg til dem også, all glede, lærdom og kjærlighet som jeg får tilbake er det som får meg gjennom vanskelige dager. Bare det å komme i stallen til hester som lyser opp når de ser deg, gjør virkelig godt for en stresset kropp. Det å være ønsket av både to- og firbente betyr så utrolig mye. Det gir meg en trygghet som gjør at jeg tør å vise den jeg er, men også at jeg kan jobbe mot den personen jeg ønsker å være. 

– I mange år tok angsten så mye av min hverdag at jeg mange ganger tenkte at nå orker jeg ikke mer, sier Camilla. Takket være hestene så er jeg her den dag i dag. Sterkere, mer lykkelig, takknemlig og mer glad i hestene enn noen gang før. Foto: privat.

Yin og Yang

-Nå tør jeg å ri på tur alene – til og med i galopp, forteller Camilla. Jeg stopper ikke å ri selv om det sitter folk og ser på. Før kunne jeg tenke at de publikum sitter og baksnakker meg og hva som var grunnen til det? Når jeg skulle ri på en ridetime for en stund tilbake så gikk de som satt og så på ut, fordi at de respekterte at jeg ble utrolig nervøs. Når jeg skulle på tur første gang så hadde jeg muligheten til å snu om jeg ønsket det, og dette snudde tankegangen min til det positive. Jeg har blitt møtt med så stor forståelse for den jeg er at noen ganger ikke helt tror det er sant. Det letter faktisk mye på min angst og mine tanker når helt fremmede mennesker viser en sånn type forståelse. Det er nemlig det en person med angst trenger – en genuin forståelse. Nå har jeg en eldre herremann på 24 år som heter Cisco på fôr fast en gang i uka som eies av Mona Strand. Jeg passer også Gunn Skovholt sin hest JJ Donatella innimellom. De er min Yin & Yang. Jeg er så utrolig takknemlig for at eierne til disse to hestene viser meg tillit til å ta være på deres verdifulle pelsbarn når det trengs. Og at jeg kan komme å være sammen med dem de dagene hvor angsten er som verst. Jeg har begynt å si til meg selv: Jeg er ikke verdens beste rytter, men jeg er verdens beste til å ta vare på hestene i mitt liv!

Cisco og JJ Donatella er min Yin og Yang, sier Camilla. Foto: Helena Støvne.