Bakdelsvending

-Bakdelsvending – eller skrittpiruett som jeg liker å kalle det, er en øvelse alle kan lære seg, uavhenging om man har en stor dressurhest eller liten ponni uten store gangarter, sier Cecilie Schilbred.

-Dette er en super øvelse for å lære seg å koordinere hjelperne sine og bli flinkere på å tenke/kjenne etter, forklarer Cecilie. 

Det aller viktigste i forberedelsene til denne øvelsen er at rytteren klarer å skille mellom samlet skritt og sakte skritt. Det er ofte en vanlig feil at rytteren bremser opp og rir sakte istedenfor å aktivisere bakbena og be om samling inn til en myk hånd. Jeg liker å dele øvelsen inn i flere deler. Det vil si at jeg vender noen steg, skritter frem noen steg, for så å vende noen steg. Alltid med samme samling både i vending og i de skrittene fremover. Det er fordi jeg ønsker at hesten skal vente på mine signaler og ikke bare «tenke selv».

Øvelsen, som er både styrkende og løsgjørende, pleier jeg som oftest å øve inne på banen. Ikke så ofte ute på sporet. På den måten kan jeg bruke den som en «evighets-øvelse» dvs. selv bestemme hvor mange steg jeg skal be hesten vende og hvor mange steg jeg vil ri rett frem. Jeg kan velge å gjøre vendingen som en stor arbeidspiruett eller gå inn å sentrere den.

Hjelperne i en bakdelsvending/skrittpiruett er som følger:

Innvendig sjenkel aktiviserer innvendig bakben, den er fremadrivende og får hesten til å runde seg i innvendig side. Det er ofte en vanlig feil å se at rytteren blir passiv i innvendig sjenkel i vendingen, noe som gjør at hesten da slutter å tenke frem og at den faller inn i innvendig side. Innvendig tøyle stiller hesten, men den er også ledende og vendende hjelp. Utvendig tøyle hinder halsen å bli overbøyd. Den er også sammen med innvendig tøyle en forholdende hjelp i vendingen. Utvendig sjenkel støtter utvendig side og passer på det utvendige bakben. Det er også veldig viktig at rytteren sitter midt oppå hesten og rir med i bevegelsesretningen. 

Alle som vil kan bli god på å ri bakpartsvendinger. Det viktigste er at rytteren setter seg inn i øvelsen og får hjelp fra bakken. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å kjenne hvordan hesten setter bena, spesielt i starten når man ikke har så mye erfaring. Derfor en det smart å ha en trener sammen med seg som kan veilede og korrigere underveis.

Foto: privat.