Å miste sin dansepartner

– Det er tøft og vanskelig å motivere seg igjen akkurat nå, sier Jonas Elvebakk, som dessverre måtte si farvel til faste dansepartner gjennom de siste seks årene.

– Jeg synes det er litt vanskelig å motivere meg selv igjen akkurat nå, sier Jonas, som mistet sin dansepartner gjennom de siste seks årene, Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Etter og hatt Citta hjemme på stallen i fire uker etter kolikkoperasjonen fikk hun dessverre kolikk igjen og hennes liv stod ikke til å redde. – Det var et sjokk og når alt blir borte på et øyeblikk, så er det tungt, sier Jonas. 

– Med en gang det skjedde kjente jeg at jeg orket ikke mer hest, forteller Jonas. Det har vært kjempetrist, og jeg ble rett og slett deprimert. Citta har vært en stor del av hverdagen min de siste seks årene. Særlig den første uka var det leit å gå forbi den tomme boksen hennes hver dag. Man savner ikke bare ridningen, men også alle de små hverdagslige tingene man gjorde sammen. Nå som sjokket har lagt seg går det litt bedre hver dag. 

– Når man mister en sånn hest, så skjønner man hvor sårbar man er i denne sporten og hvor vanskelig ridesporten og denne idretten er. Man er avhengig av å være to idrettsutøvere på toppnivå, sier Jonas. Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Knuste drømmer

– Å ri internasjonalt har alltid vært min drøm, forteller Jonas. Med Citta var det mulig å kunne tenke på et VM, EM og et potensielt OL. Det er utelukket nå, sier Jonas, og tenker tilbake på årets Europamesterskap som var et av høydepunktene i karrieren med Citta. Ikke bare det at hun er borte, men alle drømmene jeg hadde er også forsvunnet. Det har vært veldig morsomt å komme opp på dette nivået, men veien har vært lang og investeringene mange. Det vil ta år å komme dit igjen. – Det har vært mye motgang med Citta, sier Jonas og forklarer videre; Først nå hadde det hadde løsnet og gikk fremover. Det er tøft når det man har jobbet med så lenge ikke eksisterer mer. Når man mister en sånn hest, så skjønner man hvor sårbar man er i denne sporten og hvor vanskelig ridesporten og denne idretten er. Man er avhengig av å være to idrettsutøvere på toppnivå.

Begynne på nytt

– Jeg synes det er litt vanskelig å motivere meg selv igjen akkurat nå, sier Jonas. Jeg synes det er gøy å utdanne unghester, men å ri Grand Prix internasjonalt har som sagt alltid vært min drøm. Jeg kommer nok tilbake, det tar bare noen år. Jeg har noen unghester, men det tar tid å komme tilbake til toppen. Når man slutter å ri på høyt nivå så kommer man litt ut av det og det er tøffere å komme tilbake. Nå føles det som at jeg må begynne på nytt. 

– Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått lov til å oppleve med Citta, sier Jonas.
Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Men minnene har han fortsatt, og det har vært mange gode opplevelser med Citta. EM, NM og Oslo Horse Show er noen av tingene som henger høyest. – Men det er flest av de hverdagslige tingene som å se hesten sin hver dag, sier Jonas. Det er ikke bare tiden man sitter oppå, men også alt det andre. Hester på det nivået krever mye management i hverdagen som man ikke lengere gjør. – Det er lov å ha sin sorg, men det hjelper meg å tenke på at det er mye annet som er fælt, og det gir meg perspektiv. Selv om man er trist og motløs og veien frem er lang, så går livet videre og jeg skal fortsette. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått lov til å oppleve med Citta, og for samarbeidet jeg har hatt med familien Grønvold Johannessen som selvfølgelig er veldig lei seg for å miste hesten de også, avslutter Jonas.