Stevnerutiner

Dressur Så Klart har tatt en prat med forskjellige dressurryttere på ulike nivåer om deres stevnerutiner. Denne gangen har vi tatt en prat med Lene Mari Ingvaldsen.

Lene Mari og hoppen Hejbøl’s Fawziya under et av fjorårets stevner. Foto: Helene Gjerde Aamdal.

Lene Mari er 29 år og er bosatt på Østre Toten. Hun begynte med hest når hun var 10 år gammel og fikk sin første hest tre år senere. Hesten hun da fikk var Aramis som den gang var fire år, og som hun fortsatt har den dag i dag. Aramis gikk konkurranser i både sprang, dressur og feltritt, men nyter nå livet som pensjonist og “barneponni”.

I 2018 kjøpte hun Hejbøl’s Fawziya, som har tatt over som konkurransehest etter Aramis. Hun er ei Dansk Varmblods hoppe etter Freestyle, med Ragazzo som morfar. -Jeg falt helt pladask for henne fra første øyekast. Hun er så utrolig snill å holde på med, og jeg har utrolig nok ikke falt av enda. På de tre årene jeg har hatt henne til nå, har hun vokst mye mer enn forventet, og viste seg dessverre å ha sykdommen strupepiper. Dette har hun nå blitt operert for, og prognosen er god. Vi begynner straks med gjenopptreningen, sier Lene Mari.

I 2019 og 2020 rakk ekvipasjen å komme seg ut i en del dressurkonkurranser, og avsluttet sesongen i fjor med KM lag, hvor de startet MC. Planen videre i år er å se om ekvipasjen rekker en 6års klasse til høsten.

Når Lene Mari og hoppen Hejbøl’s Fawziya skal forberede seg til et stevne tilpasser hun treningene i forkant av stevnet med utgangspunkt hvordan hun er temperament messig og med utgangspunkt i tidligere erfaringer. For eksempel i 4 års sesongen hadde hoppen noen ganger bøttevis med energi, og hun kunne trenge en litt lengre tur dagen før. Lene Mari prøver å unngå harde dressurøkter dagen før, både fordi det kan gjøre at hesten er støl på konkurransedagen, men også fordi det er lett å psyke seg selv ut dersom man misser litt på en øvelse. Når Lene Mari trener program før en konkurranse, pleier hun å dele opp programmet inn i noen øvelser som hun trener etter hverandre, men hun pleier ikke å ri hele programmet. I tillegg prøver hun å visualisere, se for seg hvordan programmet skal ris og hvilken følelse hun skal sitte med. -På et kurs om mental trening lærte jeg også at man skal glede seg til å gjøre den øvelsen man er dårligst på. Det fungerer ikke ved å bare gjøre det en gang, men jeg føler at det har gitt positivt resultat over tid, forteller Lene Mari.

Ekvipasjen avbildet etter premieutdeling i 4 års klassen på Nes Ridesenter. Foto: Privat

Har du noen spesielle rutiner før du skal inn på konkurransebanen?

-Jeg er alltid nødt til å tegne programmet i hodet etter oppvarming og før det er vår tur. Jeg synes også det er fint å kunne se på ekvipasjen som rir før oss, så jeg har noe å følge med på rett før, og dermed ikke bruker tiden på å bli nervøs eller usikker. Ellers prøver jeg å få lagt inn tid til en liten skrittepause, og et par minutter i trav rett før vi skal inn rundt railen. Minuttene rundt railen eller inne på banen før dommeren blåser bruker jeg på å vise hesten banen, og gjerne ri forbi dommerboden eller andre ting som kan være skumle for hesten, i alle gangarter og fra begge sider. Etter å ha hilst på dommeren, pleier jeg å trekke pusten dypt ned i magen før jeg rir resten av programmet.

Hvordan håndterer du et dårlig ritt/negativ opplevelse?

-Dersom vi ikke har klart å prestere på det nivået jeg ønsket, prøver jeg å se tilbake på forberedelsene for å finne årsaken. Ofte er det jo en sammenheng. Er man uheldig, og hesten skvetter av en lyd på tribunen eller en fugl som lander midt i banen, får man jo ikke gjort så veldig mye med akkurat det. Sitter jeg igjen med en veldig god ridefølelse, men poengsummen blir dårlig, gir jeg bare hesten mange gulrøtter, og prøver igjen neste gang. Jeg tenker jo det er viktig å ta med seg alle kommentarer og tilbakemeldinger, men hvis man kun skal sitte og terpe på det man er dårligst til, tror jeg ikke nødvendigvis det gir så gode resultater. For min del nå i perioden med unghest, tenker jeg at mye av “småplukken” kan skrives av som generelt manglende styrke og balanse. Trener vi mye på det vi får til og er gode på, vil det bli lettere å bygge opp hesten, og det dårlige vil også automatisk bli noe bedre, forteller Lene Mari.