Stevnerutiner

Dressur Så Klart har tatt en prat med forskjellige dressurryttere på ulike nivåer om deres stevnerutiner. Først ut er Grand Prix rytteren Elisabeth Røisli.

– Treningsmengden intensiveres opp mot stevne, men den siste uka før stevnet rir jeg kun løsgjørende og veldig varierte lette økter for å holde henne myk og fin, samt holde motivasjonen hennes oppe, forteller Elisabeth.
Foto: Dugg Foto/ Kari Anne Bye.

Elisabeth er, som hun selv sier, en voksen dame som snart er i midten av 50 årene. Hun er mor til to flotte jenter og eier av to hester. Liva af Skovsøgård som går under kallenavnet Gunda, er en dansk oldenburger som hun har utdannet hele veien selv. Den andre hesten som Elisabeth har er en 3 åring som for tiden står i Danmark, som med tiden har noen store hestesko å fylle.

-Jeg traff vinnerloddet når jeg kjøpte henne og hun er en fantastisk hest, som man neppe vil finne maken til. Hennes personlighet er enorm, hun er snill og ett arbeidsjern av de sjeldne, forteller Elisabeth.

Elisabeth Røisli og Liva af Skovsøgård. Foto: Dugg Foto/ Kari Anne Bye.

Nå er det straks sesongstart og den har Elisabeth forberedt over lang tid. Grand Prix er vanskelig og tungt, så ekvipasjen har gjennom vinteren fokusert på mer styrke i hesten. -Når sesongen nærmer seg, rir jeg deler av programmet under noen treninger, slik at jeg øver på enkelte linjer, forklarer Elisabeth. Dette gjør jeg gjerne flere ganger før jeg setter sammen hele programmet. Da kommer det ofte frem hva man har vanskeligheter med, og man kan finpusse på det. Det er viktig å fokusere på deler, slik at man kan lykkes med enkelte øvelser før man går videre på neste øvelse. -Treningsmengden intensiveres, men den siste uka før stevnet rir jeg kun løsgjørende og veldig varierte lette økter for å holde henne myk og fin, samt holde motivasjonen hennes oppe, forteller Elisabeth.

Har du noen spesielle rutiner før du skal konkurrere?

-Selve stevnedagen har jeg egentlig ingen spesielle rutiner, det går på automatikk når man har gjort det så mange ganger som vi har. Jeg har vært nøye med å reise mye med henne, trene på forskjellige steder, gjort henne vant til å være bundet i hengeren slik at det har vært lett for meg å reise med henne alene. Jeg er jo i en slik alder at jeg får jo ikke med meg «mammaen» min på stevner, ler Elisabeth. Jeg er også glad i å konkurrere og i og med at jeg er det, gruer jeg meg sjelden, og er svært lite nervøs. Blir kun nervøs når jeg rir på lag, for da blir jeg litt opptatt av at jeg ikke skal ødelegge for lagkameratene.

Lite slår en god ridefølelse etter endt program! Foto: Rebecca Mender.

Hvordan håndterer du et dårlig ritt/negativ opplevelse?

-Men jeg setter meg mål, og har forventninger til å lykkes når jeg starter, sier Elisabeth. Dessverre hender det alt for ofte at Gunda kjører litt sitt eget show, og selv om øvelsene er både kreative og vanskelige fra hennes side er de ikke så veldig poenggivende. Jeg blir skuffet som alle andre blir, når det ikke svarer opp til forventningene man har på forhånd. Forventningen kan være veldig høye hvis vi har vært veldig gode på trening over lang tid, da blir skuffelsen enda verre å takle hvis det går dårlig innenfor railen. Så da blir jeg litt stillere enn normalt, men takler det utad med fleip og selvironi. Når jeg er fornøyd selv etter et ritt så blir jeg veldig glad, og det er viktig! 

-Det viktigste er jo tross alt at man er fornøyd selv og har en god følelse innenfor railen. Så får prosent være prosent, og plassering være plassering, avslutter Elisabeth.