Gymping for dressurhester

Gjennom en helg med sprangtrening for Heidi Skar fikk dressurrytter Karoline Wilhelmsen Vedvik erfare hvordan sprangridning kan fremme spenst og egenskaper hos hesten gjennom variert trening.

Av Karoline Wilhelmsen Vedvik

På stall Østby, i Åsgårdstrand, har Heidi Skar lenge undervist i sprang. Mange ekvipasjer har i lang tid fått inspirasjon og kunnskap gjennom hennes erfaring og entusiastiske formidling. For en dressurrytter som til daglig har mye tid på banen med grunnridning, var det svært nyttig å få nye verktøy til hvordan daglig trening kan varieres, og skape enda mer glede for både hest og rytter.

Det ble lagt stor vekt på løsgjørende arbeid, og hestens frihet til å klare å utnytte sine egenskaper. Siden det er litt forskjell på måten en dressurrytter og en sprangrytter både varmer opp og rir hesten i forskjellige former, var det for Heidi viktig at hesten skulle være på plass i skuldrene for å kunne utnytte framdrift og presisjon. Det var viktig å starte økten med å få hesten frigjort fra tyngden i bittet, for å få selvbæring, ærlig framdrift og løsgjorthet i sidene. Rytteren varmet opp med tøylene i kun utvendig hånd. Dette var nytt for Karoline. Heidi forklarte at hensikten var å se hestens stabilitet, eller ikke stabilitet i sidene, rytterens sits, påvirkning, og hva hun som instruktør kunne rette på for å skape et bedre samspill. Hesten ble mer sensitiv for hjelperne, og det var også en fin metode for å bruke setet mer framfor tøyler. Karoline følte denne jobben gjorde det mye lettere å ri hesten rett, som er svært viktig også i dressur. Etter endt oppvarming var hesten derfor mye mer foran sjenkel i tillegg til å legge seg mindre på bittet, men hadde heller et jevnt sug og trykk med egen bæring. Ikke minst ble det også mer fart i hestens egen motor.

Heidi sin filosofi om oppvarming var at gjør du den grundig og nøye, vil øvelsene senere også bli mye lettere for både hest og rytter. At oppvarmingen til og med kan vare lenger enn selve øvelsene underbygger jo også det dressurryttere gjør for å skape holdbare og smidige hester. Som Heidi sa, er oppvarmingen ofte undervurdert. Karoline fikk erfare at oppvarmingen ga et meget synlig resultat senere i økten, og også dagen etter. Hun kunne se at løsgjørende arbeid og bruk av bommer, kryss og hinder kunne være vel så løsgjørende for hesten som bakkearbeid alene, og derfor et meget nyttig arbeidsredskap også for dressurhester. Det handler ikke om å hoppe høyt, men å hoppe riktig. Heidi sa at variasjon skaper arbeidslyst for hesten, som gir mer positiv holdning til all aktivitet hesten skal gjøre. Gymnastikk i organisert form ga mersmak med tanke på de tekniske øvelsene på dressurbanen som; å holde hesten rett i sidene, ha selvbæring, avbalansert rytme, og å ri rette linjer med skuldrene på plass. Alt på hestens premisser.

For en dressurrytter å ri for en velrennomert instruktør som Heidi Skar ga gode resultater og mange flere øvelser for å forbedre egen ridning. Ikke minst også for hvordan man kan øke hestens styrke og spenst. Gymping for dressurhester anbefales på det sterkeste, ikke bare fordi det er nyttig, men kanskje mest fordi det var veldig gøy. Trening på tvers av grener kan være berikende for ikke bare rytterne, men også for sporten som helhet. Det å kjenne litt til hverandres metoder kan gi en helhet i ridningen som skaper forståelse og romslighet. Det er mange veier til Rom, men ifølge Heidi kan det ofte lønne seg å ta den lengste.