Støtteapparatet: Møt familien til June Johansen

Forside foto: Amanda Jacobsen

Familien Furuly Johansen/ Gustavsson består av Kjetil (51), Lotta (47) og June (21), engelsk setterne Taia og Vento (og en ny frøken født 8. mars) samt hesten vår Champagne (10). Lotta og Kjetil er ungdomskjærester som har fortsatt å holde sammen, det nærmer seg nå i 31år. Kjetil jobber med som prosjektleder i Telenor. Lotta er utdannet dyrepleier og har jobbet på klinikk med smådyr i mange år, men har dessverre blitt ufør etter en operasjon.  Lotta hadde selv hest som hovedinteresse i mange år og har konkurrert på lavt nivå i både sprang og dressur. Kjetil har ikke fortid med hest og har ikke hatt noen spesiell interesse for dem tidligere heller. Men han har derimot en stor interesse for å stille opp for datteren sin og har dermed blitt like rutinert i håndtering av hest og like glad i dem som oss andre. June er 21 år og studerer biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Målet hennes er å etter hvert jobbe som forsker innen medisin utvikling. I tillegg ønsker hun å fortsette med hest og drømmer om å konkurrere på Grand Prix nivå.

June og hennes far Kjetil, som med glede stiller opp i stallen. Foto: Privat


June begynte i rideskolen på Alna ridesenter når hun var 9 år, etter 2 år flyttet familien til Flateby hvor June begynte på rideskolen til Fortuna rideklubb. Her gikk det bare et halvt år før June i Januar 2011 fikk sin første ponni, Max Myle. Som veldig mange andre begynte hun med sprang, men etterhvert ble det vridd mer og mer mot dressur. Max var en suveren førstegangsponni men han var ingen topp dressurponni, så etter 1,5 år med han reiste familien til Sverige og kjøpte drømmeponnien Grythøydens General.

-Vi visste helt ærlig ikke hva vi gikk til og hadde aldri trodd at de alt etter ett år i 2013 skulle ri sitt første NM. De endte opp helt nederst på resultatlista, men for en motivasjon å klare å kvalifisere seg, og fantastisk å få være med og bli kjent med alle! NM 2014 var målet å nå Kur finalen og det klarte de akkurat med en 12. plass. Deretter tok det litt av for dem med først bronse i Hallmesterskapet 2014,  de representerte Norge på Arctic Equestrian Games, fikk sølv i NM individuelt og ble tatt ut til å ri EM i Malmø (som de dessverre ikke fikk ridd pga at Generalen fikk en senebetennelse)  til slutt endte de ponni karrieren med gull i lag NM for Skedsmo Rideklubb, forteller Lotta.

June var hele tiden klar på at hun ville over på hest og fortsette med ridningen. Så da ble spørsmålet, hvordan få en god nok hest til å ha mulighet til å hevde seg på en helt normal inntekt. Skal man ha en ferdig utdannet hest med god kapasitet så blir den rett og slett for dyrt for familiens budsjett, så valget ble enten ferdig utdannet med lavere kapasitet eller ung hest med kapasitet. For Junes del var det et enkelt spørsmål. Hun ønsker å drive med hest i mange år og har det ikke travelt. Da familien så Champagne til salgs på nett måtte dem bare ned til Tyskland å prøve henne, og selv om de linet opp flere andre hester som June fikk prøve så var hun aldri i tvil. Så etter å ha gledet seg til å reise rundt og prøve masse spennende hester endte de opp med å kjøpe den første og selv om det er en fyrrig dame med mer enn nok krutt har familien aldri angret på det. Fra å være nylig innridd og ganske vanskelig 4-åring når familien kjøpte henne har de sammen jobbet seg oppover klassene til nå å gjøre alle øvelser opp til 2-er bytter, hele piruetter og hun begynner å få en flott passage. Målet er å etter hvert komme seg opp i Grand Prix og forhåpentligvis å rekke å ri U25. Men med Champagne har hele tiden reisen vært store deler av målet. Det har ikke vært en enkel reise, men det har vært en enormt lærerik og givende reise. June har opplevd mestring og følelser med Champagne som nesten er umulig for oss som står på bakken å forstå og hver eneste dag synes hun det er morsomt å ri.

June og Champange har et mål om å ri Grand Prix. Foto: Juliane Klingren

Prioriteringer

-Det er veldig gøy og givende å være foreldre til en aktiv utøver. Vi kjenner hverandre utrolig godt og har blitt skikkelig godt sammensveiset og jobber bra sammen. Vi er heldige som fortsatt får være en stor del av Junes liv og tilbringe så mye tid sammen. Men det er helt klart noe vi har måttet velge alle sammen. Det er store kostnader med å drive med hest generelt og jo mer stevner jo dyrere blir det. Vi har en helt normal inntekt og har stort sett prioritert hest og ridning foran mye annet, men angrer absolutt ikke på det, sier Lotta.

For Lottas del har stallen blitt ekstra viktig etter at hun ble ufør. Selv om man ikke kan jobbe lenger er det viktig å komme seg ut litt, om ikke hver dag så så ofte man kan, og å tilbringe den tiden med sin eneste datter i stallen med en hest som de er utrolig glad i er rett og slett vel anvendt tid.

Det er en del forskjeller på å være foreldre og støtteapparat for en ponnirytter kontra støtteapparat for en voksen rytter, men mye er også likt da innarbeidede rutiner som har fungert ikke har blitt byttet ut. Med en ung rytter er man først og fremst foreldre som er der og tilrettelegger og hjelper til så godt man kan. Foreldrene var stort sett med i stallen hver dag fordi hun var for ung til å holde på i stallen alene. Kjetil kjørte når vi skulle ut på noe og Lotta tok seg av utstyr og pakking og oppdaterte seg på regelverk mens June ordnet ponnien. En av foreldrene så alltid oppvarmingen og passet på at hest og rytter alltid hadde det de trengte. Som støtteapparat for voksen rytter er for vår del arbeidsoppgavene mye de samme men årsakene til at man gjør dem er andre. June går et tøft studie på UiO, samtidig som hun rir  Champagne 5 dager i uken. I tillegg underviser hun en flott gjeng med unge ryttere. Undervisningen er noe hun virkelig synes er gøy og lærerikt og noe hun prioriterer i tillegg til egen ridning. Men alt dette tar tid, og for at hun skal få dagene til å gå opp er fortsatt en av foreldrene med i stallen nesten hver dag for å hjelpe til med stallarbeidet og stell av Champagne. -June har nå hengerlappen selv og kan kjøre på stevner og treninger, men hest er for oss en familiehobby så vi er uansett med både på treninger og stevner. Kjetil kjører ofte fortsatt og jeg pusser utstyr og pakker henger og oppdaterer seg på regelverk. Vi er fortsatt foreldre men det føles nå mer som vi jobber som et team for at hverdagen skal gå opp og være bra for både hest, rytter og foreldre. Vi trenger ikke lenger følge med på treninger og stevner fordi hun er ung, men vi gjør det allikevel fordi det er gøy å se dem jobbe sammen, finne nye knapper og utvikle seg videre, sier Lotta.

Champange var i fjor sommer med i en reklamefilm for Porsche, noe hun tok med knusende ro. Foto: Joon Brandt

Utfordring

-Hos oss er den største utfordringen tid og først og fremst Junes tid da studiene tar mye tid og hun ønsker å undervise mest mulig. Men vi har gode rutiner og får stort sett dagen til å gå opp. I tillegg er økonomien i det å drive med hest utfordrende, det går med mange 1000-lapper hver måned til stall, fôr, stevner, trener, smed osv og for å få det til å gå rundt må alle være enige i hva vi skal bruke penger på. Nå i koronatiden har det også vært en utfordring at vi har bodd i en kommune med strenge regler mye av tiden, deriblant har organisert innendørsidrett vært forbudt for personer over 20 år mye av tiden, og med utebane som fungerer dårlig om vinteren har det blitt veldig mye egentrening, forteller Lotta.

På spørsmål om Lotta og Kjetil blir satt pris på svarer dem følgende:

Ja vi føler vi blir satt pris på. Ikke nødvendigvis i at June takker oss hele tiden, men i det at vi får være med henne på den reisen. Det å se dem finne nye knapper og lære nye ting, Junes uforbeholdne glede etter nesten hver eneste økt da Champagne selv om hun er heit og eksplosiv nesten alltid gir June en skikkelig god ridefølelse. Vi kommer nok alle til å huske dagen da Champagne virkelig fant “det andre travet” og June red hele økten mens hun gråt av glede. Champagne var i fjor sommer med på en reklamefilm for Porsche Taycan. Tilliten hun viste oss alle ved å tusle rolig rundt mellom blokkene i Barcode som den naturligste ting i verden var ganske overveldende. Det ga oss så mye glede å føle at hun stolte fullt og helt på oss og godtok alt det rare hun måtte gjøre. Vi bruker mye tid i stallen men vi får igjen for det i mengder fra både June og Champagne og vi ville ikke byttet det mot noe annet.

Ved å gå inn på denne linken kan du se reklamefilmen i sin helhet:

https://www.youtube.com/watch?app=desktop&v=wOp5J2tvaKo&t=23s&fbclid=IwAR1-P9WyMrNLhyjoPftVn2j1d2ED0PlezAUxCVau5P82DA03Zn7sdkoLlV0