Støtteapparatet: Møt moren til Dina Ødegård Martinsen

-Rollen som mamma og samtidig være så nær deltagende og aktiv både praktisk og mentalt i forhold til konkurransen kan være utfordrende, forteller Lene Ødegård mor til dressurrytteren Dina Ødegård Martinsen.

Lene er snart 48 år gammel, født og oppvokst i Nes komme hvor hun bor sammen med Dinas far, Jan Martinsen. Til daglig jobber hun som helsesykepleier og er ansatt i Lørenskog kommune hvor hun jobber med ungdom på Lørenskog Videregående skole.

Dina her på Ricardo sammen med Lene på stevne i utlandet. Foto: Privat.

-Jeg har alltid vært svært glad i dyr og fasinert av hester og ridning. Som ungjente holdt jeg til i stallen Nyslett på en gård ved Aulifeltet, hvor Auli og Omegn rideklubb holdt til. Der lærte jeg å ri, og hadde fjordingen Lucas på for. Vi holdt på med sprang, dressur, kjøring med slede og rokert så vi var allsidige. Vi var en stor gjeng med mest jenter på stallen og vi hadde det det mye sosialt og moro. Jeg husker Nes Ridesenter ble bygget og at sporten utviklet seg, og at jeg etter hvert ikke kunne henge med på den utviklingen. Det ble for dyrt og mange fra stallen ga seg etter hvert med hest og måtte tenke på skole og utdannelse. Det ble andre idretter etter dette, styrkeløft, linedans og til slutt toppturer på 2000 metere i den norske fjellheimen. Det er litt morsomt å tenke på at vi er tilbake på Nes Ridesenter og oppstallet der den dag i dag, forteller Lene.

Etter at Dina kom til og etter hvert ble 4- 5 år tok Lene henne med til «gamle stallen» på Nyslett hvor det nå var stille, men fjordingen Anni stod på stallen der og Dina fikk sine første rideturer på henne, og det var starten. Fra hun var 3 år hadde Lene henne med på Hestens Juleshow på Nes Ridesenter, og på runderidningen til slutt så skulle hun sitte på den største hesten. Det ble ridekurs og rideleir på Nes Ridesenter, og når hun var 8år red hun LC på «ponni» rideskolehesten, og fikk første medalje. Familien begynte etter dette å se etter egen hest/ponni. Ciquento ble første ponni, og hun startet LC på han, dessverre fikk ikke eksvipasjen så lang tid med han dessverre da det viste seg han hadde en stor forkalkning og han var så plaget at han måtte avlives. Dette var en veldig tøff og trist start for dem alle, men familien ga ikke opp og fikk tips om Tarino, en flott New forest ponni kat 2, som dem hentet fra Tyskland, som ble første konkurranse ponnien til Dina. Med han kom hun seg fra LC opp til MC. Hun ble klubbmester, kretsmester, plassering i Oark Cup og red MC på dressurfestivalen i Hønefoss. Målet ble etter hvert å ri NM, men hun vokste fra Tarino og trengte en enda spenstigere ponni for å kunne ri fei ponniprogrammene og konkurrere på høyeste nivå. Under denne tiden oppstallet på Østre Mørdre gård og Siri Helgaker Aschim var hovedtrener gjennom hele ponnitiden.

Siri, Dina og Lene avbildet på stevne sammen i Tyskland. Foto: Privat.

Et nytt kapittel skulle starte etter at de fikk tilbud om å kjøpe Ricardo. Med han skulle dem få mange flotte og store opplevelser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Med Ricardo kom resultatene raskt, første start ga kvalifisering til NM og Lene husker hvor stort det var å kunne stille til start på Epona. Der fikk ekvipasjen fine resultater og en plassering. 

Så kom året 2018 som virkelig skulle bli Dina og Ricardo sitt år. De fikk ri flere CDI stevner i Danmark, Nordisk og europamesterskapet som gikk i England. Dina fikk fine resultater på EM, det beste de hadde prestert dette året. NM i Hønefoss sto for dør bare halvannen uke etter vi kom hjem fra England. Dette skulle bli toppen av det de skulle prestere. Etter en svært spennende første og andre avdeling kom finalen og som siste rytter kl 18.00 om kvelden ble Dina og Ricardo norgesmestere. -Når ponnitiden var over var ønsket stort om å finne en passende hest. Dette skulle by på en del utfordringer, men vi fant til slutt Lord, en stor og vakker hannoveraner vallak, forteller Lene. Sammen kvalifiserte de seg til NM i fjor, og fikk en fjerdeplass i klassen siste dag.

-Jeg er veldig stolt av Dina som ei flott og god jente med stort mot og evne til å prestere under stort press. Hun er følsom og dedikert i sin ridning og veldig grei og støttende med venner, konkurrenter og alle rundt seg, sier Lene til Dressur Så Klart.

Dina og hennes nye makker Lord. Foto: Helena Støvne.

Livsstil

-Det er en aktiv og veldig givende livsstil det å være forelder til en aktiv utøver.. Du får være mye sammen med barnet ditt og får en svært tett kontakt, og får være en stor del av hverdagen deres og dele utrolig mange fine opplevelser med dem. Det krever mye tid og oppfølging da hesten må ivaretas daglig, med rett stell, trening og holde den frisk. Dagene fylles opp med jobb på formiddagen og stall på ettermiddagen alle dager. Hos oss har det blitt til at jeg, som er glad i hest og gleder meg til å komme i stallen følger opp det og far i huset stiller opp med middag når vi kommer sultne og slitne hjem. Pappa er også viktig sponsor når det gjelder det økonomiske, selv om det meste av de økonomiske ressurser jeg har også går til hest. Selv om jeg hadde kjennskap til det å ha hest fra før så har jeg lært så mye nytt om hest, ridning og trening av hest på konkurransenivå som jeg ikke visste. Jeg har også fått utvidet førerkortet noen hakk etter hvert. Fra å skaffe meg hengerlappen og lære rygge med henger, til å kjøre liten hestebil til å ende opp med førerkort på stor lastebil. Det å være forelder i denne sporten har gitt utrolig mange spennende og fine opplevelser, og reiser. Jeg har fått innblikk i en aktiv hestesport verden på tvers av landegrenser og møtt så mange flotte mennesker, gjort nye bekjentskaper og fått venner for livet, forteller Lene.

Lene fyller de fleste roller som sponsor, praktisk hjelp med stallarbeid og oppfølging av hesten med hovslager, veterinær, massasje terapeut, saltilpassing, sjåfør i det daglige, og til treninger og stevner. Videre organiserer hun hva de skal på av  treninger, stevner og hverdagen generelt.

Lene har tatt førerkort på lastebil og har en stor rolle i Dina sitt støtteapparat. Foto: Privat.

Utfordringer

-Rollen som mamma og samtidig være så nær deltagende og aktiv både praktisk og mentalt i forhold til konkurransen kan være utfordrende. Vi har klart det bra og funnet ut av hvordan forholde oss når hun er nervøs og kjenner på prestasjonspress og jeg samtidig er nervøs. Da er det best å ikke si så mye, men gjøre våre faste oppgaver. Det er ofte nervøsiteten som er mest utmattende, og samtidig er det dette som er nerven i det å konkurrere. Det er jo så herlig når man lykkes og så tøft når nedturene kommer. Dette lærer man utrolig mye av også som kan brukes i livet generelt, for å håndtere utfordringer. Det er mange behov å ivareta, som å oppmuntre og motivere når det går imot og trøste når det trengs, og være hard noen ganger selv om morshjertet vil verne om og beskytte. Det kan til tider være en utfordring å få tid til å være nok sammen med familie og venner og mange ferier blir med hest og reising til stevner. Vi har fått ryddet plass til noen turer og ferier uten hest også. Det vanskeligste har vært frykten for skader i hestebein, og vi har opplevd noen nedturer og vet hvor ille det er. Det økonomiske er også en utforing så klart, både om hesten blir skadet eller syk og ved anskaffelse av ny hest eller ponni, forteller Lene.

Blir du satt pris på?

-Jeg legger ned all tiden med stor glede, og opplever at det settes pris på det. Det som vil bli rart er når jeg blir mer overflødig. Dina blir naturlig nok mer selvstendig. Samtidig er det tidkrevende å følge opp hest og utdanning så hjelp vil hun alltid sette pris på tror jeg. Jeg vet også at hun setter pris på mitt engasjement og at jeg gjerne vil se henne ri og følge utviklingen, sier Lene avslutningsvis.