Støtteapparatet: Moren til Hedda Jørgensen

For at en som utøver skal yte optimalt er man helt avhengig av et godt støtteapparat. Dressur Så Klart har tatt en prat har tatt en prat med Lina Narvesen, som er moren til en satsende dressurrytter, Hedda.

Heiagjengen til Hedda Jørgensen (til venstre) på hestetur til Tyskland: Mamma Lina Narvesen, Janet Bache og søster Hanna Jørgensen. Foto: privat.

Av Charlotte Moen

– Jeg heter Lina Therese Narvesen 48 år, er gift med Frode Jørgensen. Vi har to jenter, Hanna som er kortvokst på 22 år og Hedda som er 18 år. Jeg jobber som sykepleier innenfor rus og psykisk helse, forteller Lina. – På fritiden driver jeg med hest og hund. Jeg har hatt egen hest siden jeg var 12 år gammel og hesteinteressen har vært stor med fokus på grenene trav, sprang og feltritt. Som yngre jobbet Lina på Bjerke Travbane og hadde selv en drøm om at hennes kaldblods traver, Norlunar, skulle bli en god traver. – Det ble ikke helt sånn og dermed bestemte jeg meg for å omskolere han til en ridehest, sier Lina. Sammen konkurrerte vi i sprang i klassen 1,20m og Lett feltritt med flere premieringer.

Lina konkurrerte selv i sprang og feltritt. Her sammen med Norlunar som hun hadde fra den var føll og til han måtte avlives som 21-åring grunnet skade. Foto: privat.

-Vi klarte også å kvalifisere oss til NM lag feltritt, forteller Lina. Jeg hadde Norlunar fra han var føll til han ble 21 år og måtte da avlives grunnet skade. Når det ikke går i hest, liker jeg å tilbringe tid på hytta sammen med hundene våres Odin, Essy og Pia. Dette er 3 Engelsk Settere som brukes aktivt innenfor jaktprøver og utstilling. Med 3 hunder, 4 hester på stall hjemme og i tillegg jobb så er dagen fullsatt fra tidlig morgen til sent på kveld. «Fritidsproblemer» har jeg ikke for å si det sånn!  

Hesteintresserte døtre

– Begge døtrene mine har vært med i stallen siden de var små og etter hvert meldte hesteinteressen seg mer og mer for Hedda, forteller Lina. Hanna fikk sin egen shetlandsponni Bailey som 3 åring, men interessen ble aldri helt det store. Hedda fikk dermed mye glede av Bailey og startet å ri på han. Bailey har vi enda i vår familie. Hedda har ikke bare drevet med hest, og i flere år var det håndball og langrenn som gjaldt. Da hun ble eldre drømte hun om å bli sprangrytter, og dermed gikk vi til innkjøp av en eldre sprangponni som ble brukt som læremester og kosehest. Etter å ha vist ansvar og omsorg for ponnien følte vi oss trygge til å gå over på stor hest når Hedda var 15 år gammel. Spranghesten Creluna ble da vårt nye tilskudd til familien som ga Hedda nye utfordringer. 

Heiagjeng

– Janet Bache, Hanna, Hedda og jeg reiser alltid på hesteturer sammen, forklarer Lina. Turene har blant annet inneholdt besøk hos søsteren til Janet som er Isabel Freese og hun er berider på stall Schockemöhle. Hedda sin dressur interesse ble sterkere og ikke mindre forsterket etter å ha sett Isabel konkurrere i store mesterskap i Tyskland og Nederland hvor vi er en fast heia gjeng. Etter hvert ble ønske om egen dressur hest stor og vi bestemte oss for 1,5 år siden for å gå til innkjøp av vår egen dressurhest. Da ble det ny tur på den samme gjengen og denne gangen gikk turen til Danmark for å finne den nye dressurhesten. Den fant vi på Stutteri Firfod, en 7 år gammel vallak e. Sunny Boy x Zardin Firfod. Han heter Hole In One Firfod, men vi kaller han bare for Ole. 

Familien har kjøpt dressurhesten Hole In One Fir Fod e. Sonny Boy x Zardin Firfod.
Foto: privat.

I 2020 startet Hedda og Ole 4 dressurstevner hvor det har endt med plasseringer i alle klassene. 2 første plasser i LB og 2 tredje plass i LA. De kom også på 2 plass i kretsmesterskap. Spranghesten Creluna er nå nylig solgt til forrytter, Synnøve Sjo og de står fremdeles på stallen hjemme hos oss. Det er veldig koselig for oss. Nå går Hedda siste året på VGS toppidrett og har dressur som individuell satsningsgren. Hedda er veldig fornøyd med linje valget hvor hun har mulighet til å kombinere videregående med hest. 

-Hvordan er det å være forelder til aktiv utøver?

– Det er veldig morsomt og spesielt siden dette er en interesse jeg også deler, sier Lina. Hest er en interesse som tar mye tid, men vi er sammensveiset gjeng som reiser på treninger og stevner. Det har blitt mye kjøring med hest og henger til treninger for å kunne trene innendørs, men vi er nå så heldige at nabogården bygde opp et nytt flott ridehus. Dette har gjort hverdagen enklere. Nå er det ukentlige treninger for Line Moen og Hedda med Ole har vist stor fremgang. Jeg syns det er like gøy og spennende å kunne stå på sidelinjen å se på Hedda ri, som å ri selv. Hedda er ei jente som tar ansvar og er pliktoppfyllende. Det gjør at min rolle som foreldre til en aktiv utøver bare er gøy. Jeg trenger aldri å lure på om hesten er ivaretatt. For selv om der er mange timer og mye jobb som går med til møkking, vannbæring, fylle høy og kraftfor så blir det alltid gjort. 

– Hedda er ei jente som tar ansvar og er pliktoppfyllende, sier Lina. Det gjør at min rolle som foreldre til en aktiv utøver bare er gøy. Foto: privat.

-Hvilke roller har du som støtteapparat?

– Jeg ønsker at Hedda skal ha mulighetene åpne for å kunne lykkes med det hun liker å drive med. Det er flest hverdager, og jeg bistår med det som måtte trenge der å da, sier Lina. Jeg veit selv hvor viktig det er å ha engasjerte foreldre som bryr seg og støtter opp under idretten. Selv var jeg veldig heldig og ønsker å gjøre det samme for Hedda som de gjorde for meg. Jeg kommer ofte med innspill og er med på både oppturer og nedturer. Mitt fokus er at all ridning skal være gøy, men at hardt arbeid over tid vil alltid lønne seg.  

-Hvilke utfordringer møter du på?

-Det har ikke vært så store utfordringer oppigjennom årene. For oss handler det mye om prioritering og vi har valgt å prioritere hest fremfor mye annet, sier Lina. 

-Du legger jo ned en del tid for at Hedda skal få være utøver, blir du satt pris på?

– Ja, det syns jeg så absolutt! Hedda og jeg koser oss masse sammen i stallen og med hestene. Hedda er takknemlig og setter pris på hjelpen hun får. På vår lille stall har vi et koselig stallmiljø med Janet med Rinske (frieser), Synnøve med Creluna, Hedda med Ole og Bailey. Sammen legger vi planer, rir på tur, treninger og heier hverandre frem. Et skikkelig team vil jeg kalle oss. Vi kaller oss for Stall Kranken, på bakgrunn av at vi har hatt litt uflaks med sykdommer både på folk og dyr, ler Lina. Kanskje vi burde døpe stallen til stall «frisk»?