Gjennom dommerens øyne: Sjenkelvikning

Selv om våren enkelte steder er på vei, er det ikke lenge igjen til sesongen forhåpentligvis er i gang igjen. Flere av oss er ute og konkurrerer, men ikke alltid forstår vi bedømmingen dommeren har gjort.

Illustrasjonsfoto: Ingrid Schnelle.

De lette klassene omfatter 4 nivåer: LD, LC, LB og LA. De er sammensatt slik at de mest grunnleggende ferdigheter skal kunne oppøves. Dette gjelder beherskelse av de tre gangarter og overgangene, holdt og rygging. Det kommer etter hvert inn nye øvelser, som fordelsvending, sjenkelvikning, kontragalopp og bakdelsvending. Kombinasjonene av øvelsene øker kravet til ferdighet opp gjennom skalaen av lette klasser. I LB og LA kommer øvelsen sjenkelviking, henholdsvis i skritt og trav. 

Kr IV definerer øvelsen som følger: 

Sjenkelvikning er den mest grunnleggende av sideøvelsene. Den øker hestens lydighet for de sideførende hjelperne og virker løsgjørende. Hesten skal være stilt i nakken fra bevegelsesretningen og i det nærmeste rett i kroppen, mens den på et dobbelt spor beveger seg villig seg unna for den sideførende sjenkelen. Fremadbydningen, friheten og taktmessigheten i fotflytningen skal bibeholdes. Ved sjenkelvikning på diagonale linjer skal hesten tverres så mye at den er nærmest parallell med langsiden. Det er bedre at forparten går en anelse foran i bevegelsesretningen, enn at bakparten gjør det, noe som er en alvorlig feil. Ved sjenkelvikning langs firkantsporet (og midtlinjen), en øvelse som vanligvis ikke forekommer i dressurprogram, bør hesten tverres så mye at den danner en vinkel på ca. 35º på bevegelsesretningen. Fremadbydningen, rytmen og taktmessigheten i benforflytningen skal bibeholdes. I konkurranse ris sjenkelvikning i skritt og trav.

– Sjenkelvikning er en løsgjørende bevegelse som bygger opp hestens balanse og smidighet, samtidig som man øker hestens lydighet for de sideførende hjelperne. Øvelsen er karakterisert som en sideøvelse, dette betyr at hesten ikke skal gå rett fram på ett spor men flytte seg sideveis. I dressuprogrammene så gjøres denne øvelsen på diagonale linjer i skritt eller trav, forklarer DD2 Marte Sneeggen. 

– Hesten skal i en sjenkelvikning være rett i kroppen, men være stilt vekk fra bevegelsesretning og flytte seg smidig for innvending sjenkel. Hesten skal tverres så mye at den er nærmest parallell med langsiden og frambeina skal krysse hverandre i bevegelsen. Ryttere kan ofte møte på kommentaren «ønsker mer tverring», da mener dommeren at krysningen av frambeina ikke er tydelig nok eller at hesten ikke er rett i kroppen, sier Marte. En annen kommentar som man kan komme over er «bakparten henger etter», da har ikke rytteren klart å få med seg bakparten og hesten blir litt som en banan. Dommeren kan ofte også oppleve at sjenkelvikningen er mer som en diagonal enn en sideførende øvelse hvor tverringen er helt fraværende. Med det samme vi er inne på bakpart, så er det i en sjenkelvikning viktig at framparten er litt foran i bevegelsesretningen, er bakparten foran så får man ofte kommentaren «bakpart leder» noe som er ansett som en alvorlig feil og ofte medfører underkjent øvelse. 

Sjenkelvikning er en effektiv øvelse og en del av det løsgjørende arbeidet som bidrar til at hesten utvikler balanse og bevegelighet. Dommeren som sitter på C kan ofte få ett tydelig «tips» hvis hesten ikke er helt løsgjort og at det er skjevheter ved at hesten tilter på hodet. Kommentaren vil da være «skjev panneakse». En annen vanlig feil er at man stiller hesten for mye slik at den blir overbøyd og mister den utvendige skulderen, når det skjer så baller det ofte litt på seg med at man mister rytmen og flyten i øvelsen.

-For å oppnå en av de høyere karakterene i denne øvelsen så skal hesten ha god flyt, beholde rytmen og takten igjennom øvelsen i tillegg til at øvelsen er riktig utført. Dette er en øvelse som også for dommerne kan oppleves forskjellig ut i fra hvor dommeren er plassert. Dommeren på C vil kunne se om tverringen er riktig, om hesten har skjev panneakse, mens en dommer på langsiden ikke vil kunne med sikkerhet si noe om dette. Dommeren på langsiden derimot ser bedre om flyten og rytmen er på plass, avslutter Marte Sneeggen.