Støtteapparatet: Moren til Anine og Thea Mørch-Aas

For at en som utøver skal yte optimalt er man helt avhengig av et godt støtteapparat. Da en god del av konkurranserytterne er yngre er det enda mer viktig. Dressur Så Klart har tatt en prat har tatt en prat med Bente Mørch, som er moren til Anine og Thea Mørch Aas.

Bente Mørch har hatt to aktive døtre i dressursporten. Foto: privat.

Bente Mørch er 52 år, har to jenter som rir/red og samboer med jentenes pappa, Knut Aas. Hun jobber som selger, og er veldig mye i stallen og ute på tur. – Jeg bodde ved siden av Ski rideskole som barn, og det ble naturlig og være der fra jeg var ganske liten, forteller Bente. Jeg fikk min egen ponni, og konkurrerte både sprang, feltritt og dressur. Da jeg som litt større bare red hest, ble det primært dressur jeg drev med, og har konkurrert opp til og med St. Georg selv. Da jeg selv ikke hadde foreldre som fulgte meg opp, ser jeg viktigheten av det hvis man skal satse og komme noen vei. Kort sagt så elsker jeg hest, og har gjort det hele livet. Målet mitt er og komme meg i salen selv en gang igjen. Jeg skriver mye for dommere på stevner, og synes det er veldig gøy og lærerikt, og jeg har lyst til og ta dommerutdannelse selv etter hvert.

Fortell litt om jentene

– Jeg har to døtre, som nå er 20 og snart 18 år, Anine og Thea, forteller Bente. Anine begynte å ri nesten før hun kunne gå, og var på sin første premieutdeling med smokk. Fikk sin første ponni da hun var 6 år gammel. Den brakk dessverre benet etter et drøyt halvt år i vårt eie, og ny prinsesseponni ble kjøpt, Rubinni. Hun hadde vi frem til Anine var 11 år, og da ble ponnien Coffee Brake kjøpt, og hun red sitt første NM på han som 13 åring. Anine red en stund ponnien Shermer`s Hof Simba og hadde en rekke flotte ritt på ham både nasjonalt og internasjonalt. En helt spesiell følelse når nasjonalsangen blir spilt for deg for første gang! Etter Simba, ble Vestenaas Padova Nova den nye prinsen, og på under et år red de flere CDI stevner, AEG, Aalborg, Uggerhalne, Nordisk i Sverige og EM i Ungarn, som var Anines første EM.

Anine og Masserati under NM dressur 2020. Foto: Dressur Så Klart/Ingrid Schnelle.

Så kom tiden for hest, og hennes aller største drøm ble utrolig nok virkelighet: Stjernehesten Maserati ble hennes. En helt fantastisk hest, og for en kjemi de to har! Med han har hun vunnet omtrent alt hun har startet i Norge, 1 NM Gull, 2 NM Sølv, Individuell bronse i Nordisk, og mange plasseringer på CDI stevner. Vi elsker denne hesten! Anine er, og har alltid vært veldig dedikert og setter høye krav til seg selv. Hun er en veldig følsom rytter som kjenner mye. Jeg er veldig stolt av hva dette teamet har gjort og gjør om dagen!

– Med Thea tok det litt lenger tid før hesteinteressen våknet, forklarer Bente. Hun drev med dans og mye annet, og i den tiden var vi veldig delt. Jeg og Anine i stallen, og Knut og Thea på andre ting. Men endelig som 11 åring ville hun også begynne og ri. Hun begynte med et par kurs i Askim, så et kurs på Tanum, og vips, så var Cabo kjøpt, og vi var stolte eiere av to ponnier. Vakre Cabo var en veldig våken og litt spooky ponni, men de to fant tonen og kjemien, og hun var aldri redd på ham. De første tiden turte hun bare og trave på ham, men en dag hos Anny Hilde, og vips, så var galoppen også på plass. Vi flyttet en periode til Aurskog, og Thea red der for Merete Blikstad, og gjorde raskt store fremskritt. Begynte senere og ri for Jonas Elvebakk, og de to fant tonen veldig. Da begynte en reise hvor Thea og Cabo virkelig begynte og gjøre det bra sammen. Deres største øyeblikk var under finalen i NM 2017, der de virkelig viste hva de var gode for. Jeg grein som bare det, og til og med Jonas var litt blank i blikket. De hadde aldri ridd Kür sammen før, og de gjorde det som om de aldri hadde gjort noe annet. Dette var Thea og Cabo sitt siste stevne sammen, da hun hadde bestemt seg for og ta over Nova, nå da Anine skulle ha hest. Thea og Nova hadde også en super tid sammen, hvor de største øyeblikkene var Gull i Lag NM, Uttak til Landslaget, start på CDI stevne og flere plasseringer på Landsstevner. En stor prestasjon, da hun ikke hadde ridd så mange år.

– Med Thea tok det litt lenger tid før hesteinteressen våknet, forklarer Bente, men dermed hadde hun to aktive døtre. Foto: privat.

Vi flyttet etter hvert hjem til Tomter igjen, og Thea bestemte seg dessverre for å slutte og ri. Vi er nå tilbake til start med en rytter og en hest, selv om mammahjertet mitt håper Thea vil begynne en dag igjen. Nova eier vi fremdeles, men han er utlånt.

Hvordan er det å være forelder til aktive utøvere?

– Å være foreldre til aktive utøvere er veldig gøy, men samtidig utfordrende, forklarer Bente. For min del er det jo også litt min drøm som går i oppfyllelse. Det er det jentene mine opplever og har opplevd, jeg alltid har drømt om selv. Det er vel også mye av grunnen til at jeg ikke føler at man forsaker så mye heller. Det er mye jobb og ansvar, men det er dette livet vårt har dreid seg om de siste 15 årene, og vi har fått mange gode venner som vi er sammen med både med og uten hest. Selvfølgelig går alt av tid og penger med til dette, så hyttedrømmen har måtte vike, men føler helt klart det har vært verdt det!! Fantastiske minnerike turer i inn og utland, og store begivenheter man aldri vil glemme.

Hvilke roller har du som støtteapparat?

Den rollen man har som støtteapparat er ganske stor og viktig. Økonomisk krever det jo sitt, og spesielt når man har to. Man må alltid være klar til å kjøre og fikse noe, det være seg skoing, salfiksing, trening etc. I tillegg må man holde seg oppdatert på reglementer, og alt som skjer i sporten. Ikke minst på dopingreglement, da man på de store stevnene ofte kan bli tatt ut i dopingtest. Vi setter hesten høyt, og hestevelferd er ekstremt viktig for oss. I tillegg vil man jo prøve og oppdra “barna” til og være gode rollemodeller for kommende generasjoner. De blir jo på en måte forbilder for mange.

Hvilke utfordringer møter du på?

– For vår del oppdaget vi ganske tidlig at jeg som mamma fungerte dårlig som trener, det måtte jeg bare innse, sier Bente. I tillegg er det en del utfordringer i stevnesituasjoner, hvor man reagerer ulikt og man må veie sine ord på gullvekt. Det er også litt vanskelig og innse at man blir mer og mer overflødig, da begge jentene er veldig selvstendig, og fikser det meste selv. Ikke alltid like lett og gi fra seg kontrollen. En annen utfordring er jobb og familie og venner utenom hesteverden … ikke lett og få tid til alt.

Du har jo ikke bare et barn som er aktiv, men to. Utgjør det en forskjell?

Nå har jeg tidligere nevnt at Thea dessverre har sluttet og ri. Fordelen med at begge jentene drev med det samme, var jo at man ble veldig samlet, og dro på alt av turer, treninger og ferier med samme mål for øyet. Nå er Thea veldig flink, og glad i og være litt med sine “gamle” venner og bekjente, så foreløpig merker vi ikke så stor forskjell. Når begge drev med det samme, var det også en god følelse av og være like mye sammen med begge to. Utfordringene med og ha to som er aktive konkurranseryttere er jo flere, både kostnadsmessig, tidsmessig og plassmessig. Man skulle ofte ønsket seg flere armer og ben. Plass i bil og henger kan også være utfordrende, men vi løste det ofte med at noen andre kunne ta med litt mat/skap etc. for oss. En siste utfordring jeg kommer på er hvis det ikke lykkes for begge. Veldig vanskelig å juble med den ene og trøste den andre i samme bil … En helt klar fordel når begge lykkes …

– Fordelen med at begge jentene drev med det samme, var jo at man ble veldig samlet, og dro på alt av turer, treninger og ferier med samme mål for øyet, sier Bente. Foto: privat.

Du legger jo ned en del tid for at jentene skal få være utøvere – blir du satt pris på?

– Alt i alt føler jeg at man blir satt pris på. Skal jeg være helt ærlig, var det en liten periode jeg følte at de drev med dette for min skyld, sier Bente ettertenksomt. De fleste som har drevet med denne altoppslukende idretten i ungdomsårene, vil nok før eller siden føle de har forsaket både venner og annet gøy, men til syvende og sist er gleden over idretten og mestringen størst. Jeg tror kanskje det er lettere å være takknemlig hvis man har foreldre som ikke har egeninteresse i disse flotte dyrene. Jeg har jo vært lykkelig for og kunne være med på denne reisen selv, ler hun. Men alt i alt føler jeg at man blir satt pris på.