Overganger

 – I min jobb som trener har jeg elever i alle aldersgrupper og på forskjellig nivå. Det finnes, i mine øyne, ingen snarveier hvis man ønsker å bli flink, sier Cecilie Schilbred.

Overganger er utrolig viktig, sier trener og rytter, Cecilie Schilbred. Foto: Elisabeth Fagerland.

-Derfor legger jeg stor vekt på viktigheten av god grunnridning i all min undervisning. Eleven skal forstå at hesten må være engasjert og foran sjenkel, uansett hvilken gangart den går i og at den kommer til ettergift fordi rytter innvirker aktivt med fremaddrivende hjelpere inn til hånden, forklarer Cecilie. – Ikke fordi man tar på den et sterkt bitt eller drar den inn med hjelpetøyler. 

Samspillet mellom fremdrift og anholdning synes jeg derfor er viktig at elevene lærer tidlig

-For å få elevene til å forstå/kjenne så jobber jeg ofte med overganger på mine timer, sier hun. Det er en fin måte å få eleven til å bli bevisst på signalene sine, samt at han/hun lett kjenner når hesten vil dra seg ut av rammen/slippe ryggen. Mange ryttere opplever at hesten setter hodet i været og slipper ryggen i overgangene. Det er da ofte lettere å gjøre overgangene på bøyd spor, f.eks. storvolte hvor hesten da er stilt i nakken og bøyd i kroppen. Repetisjon til elev/hest forstår er også veldig viktig, slik at overgangene tilslutt kommer “av seg selv” – for lette hjelpere.

Når rytter behersker alle disse overgangene, så kan man begynne å tenke på galopp/skritt overganger. Foto: Elisabeth Fagerland.

-Jeg begynner ofte veldig enkelt med å la elevene gjøre overgang fra skritt til hold, forklarer Cecilie videre. Vanlig feil er at rytter tar bena bort fra hesten og «stopper» den foran i tøylen. Det som oftest skjer da er at hesten slipper ryggen og tar hodet i været. Det er det selvfølgelig viktig at rytteren sitter korrekt i balanse og ikke lener seg bakover for å bremse. Når rytteren forstår, og klarer å utføre, at hesten er foran sjenkel samtidig som den må “vente» fortil slik at hun/han kan ri hesten frem og inn i holdtet uten at den slipper ryggen har vi kommet et godt steg på vei.  Vi jobber da ofte videre med overganger fra skritt til trav og fra trav tilbake til skritt. Deretter galopp/trav og trav/galopp og tempoendringer i trav og galopp.  Når rytter behersker alle disse overgangene, så kan man begynne å tenke på galopp/skritt overganger.