Jeg blir motivert av å tilbringe tid med hestene

Det sier Cathrine Oppegaard som er i satsningsgruppen både for U25 og for senior – med to forskjellige hester.

– I fremtiden ønsker jeg å fortsette å kunne leve av og med hester, sier Cathrine. I de nærmeste årene vil jeg først og fremst ut i verden å jobbe for å fylle opp bagasjen med enda mer kunnskap og erfaring. Foto: Dressur Så Klart/Ingrid Schnelle. 

Det var ganske naturlig at Cathrine begynte med hest. Hun er oppvokst på en hestegård i Vestby, og moren hennes har drevet med hest hele livet. – Siden jeg var liten har jeg fått lære meg å ta ansvar for hestene mine og stallen selv, og alltid sette hesten i første rekke, forteller Cathrine. 

Hennes hestekarriere startet med Dartmoorponnien, Amanda, som benyttet enhver anledning til å kaste henne av. – Da jeg var 10 år fikk jeg min første ponni. Han het Springtime, og hadde tidligere deltatt i ponnigalopp. Jeg var dog ikke så interessert i år galoppere fort, og det var tydelig at det var dressurrytter jeg skulle bli, sier hun. Da jeg var 12 år kjøpte vi Odbjergs Bordeaux i Danmark. Han var den perfekte læremesteren for meg, og i 2011 red jeg mitt første Norgesmesterskap med han. «Bodil» og jeg var et team i fire år og jeg red fire NM, to Nordisk og ett EM med han.


Jeg er og har alltid vært en skikkelig heste-nerd.
 

Cathrine Oppegaard

– I 2014 kjøpte vi den talentfulle men grønne hoppen, Smedegårdens Lucia. Hun passet meg som hånd i hanske, men vi hadde en tøff begynnelse, forklarer Cathrine. Hun var veldig nervøs og voldsom, og i blant farlig. Jeg jobbet med henne fra bakken i timevis for å få henne til å kjenne seg trygg og tilfreds. Men en stor dose tålmodighet og fantastisk hjelp fra min daværende trener Lars Rasmussen, så kom vi oss til slutt ut på konkurransebanen i 2015. Lucia og jeg har deltatt i Nordisk og EM som junior-ekvipasje, og selv om jeg ikke trodde vi skulle klare å komme oss opp på Young Rider-nivå, har vi til og med fått en individuell 5. plass i Nordisk i 2018. Lucia har en stor plass i hjertet mitt, og hun har lært meg viktigheten i å være ydmyk, tålmodig og åpensinnet. Lucia har hatt et par års avbrekk fra konkurransebanen på grunn av drektighet, men jeg håper å ri ned midtlinjen med henne igjen til neste år.

– Det hjelper ikke å være god i salen dersom man ikke har kunnskap og forståelse for hesten og dens naturlige behov, sier Cathrine. Foto: Dressur Så Klart/Ingrid Schnelle.

Profesjonelt med hest

Cathrine har alltid visst at hun vil leve av og med hester. I 2016 tok hun med seg juniorhesten, Lucia, og flyttet til Sverige der hun skulle gå VGS i Flyinge. – Min tidligere trener gjennom 8 år og en av mine største inspirasjonskilder, Mette Henriksen, jobbet på Flyinge så det var ganske naturlig at jeg skulle flytte dit. Før skolestart i august, jobbet jeg over et halvt år som hestepasser i en dressurstall. Å jobbe profesjonelt med hester kontra å ha en egen på fritiden er som natt og dag, men jeg er veldig glad det er en livsstil som passer meg. I tre år bodde og studerte jeg i Flyinge for å fullføre min videregående utdanning, og i november i fjor flyttet jeg hjem til Norge etter nesten fire år i Sveriges heste-Mekka. Årene mine i Sverige kommer jeg alltid til å se tilbake som de beste i mitt liv. Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker og lært meg så ufattelig mye, sier Cathrine.

Det hjelper ikke å være god i salen dersom man ikke har kunnskap og forståelse for hesten og dens naturlige behov.

Cathrine Oppegaard

Konkurransehestene 

Atomic er en 15 år gammel vallak e. Sunny Boy x Kennedy. – Han er stallens stjerne, og det vet han godt selv, ler Cathrine. Han er som en shettis inne i kroppen til en Grand Prix-hest, og tusler ofte løs inne i stallen og på tunet. Atomic kjøpte jeg av Siril Helljesen, som nå er min trener, i 2016. Han og jeg var nok i utgangspunktet ingen perfekt match. Jeg minnes spesielt første stevnet vårt i MC, og da var rygging en del av programmet. På oppvarmingen prøvde jeg å rygge og jeg fikk det ikke til. Treneren min prøvde fysisk å dytte han bakover, men han løftet ikke på en hov. Fire år senere har vi nesten lært å rygge, og vi har blitt et superbra team. Vi hadde noen veldig fine år som YR-ekvipasje og jeg tok mitt første individuelle NM-gull med han i 2018. I år har vi fått fotfeste i Grand Prix og vi har vi nådd lengre enn jeg har våget å drømme om. Jeg håper vi kan representere Norge internasjonalt til neste år. 

– I år har vi fått fotfeste i Grand Prix og vi har vi nådd lengre enn jeg har våget å drømme om. Jeg håper vi kan representere Norge internasjonalt til neste år, sier Cathrine. Foto: Dressur Så Klart/Ingrid Schnelle.  

Diaster er en 11 år gammel vallak e. Don Romantic x 00 Seven. – Selv om Diaster og jeg er et relativt ferskt par på konkurransebanen, han han vært en del av familien siden 2016, forteller Cathrine. “Tassen” er i utgangspunktet mamma sin hest og har i noen år hygget seg mest på tur. Han har et hjerte av gull og en vilje av stål, men jeg trodde først ikke at han skulle bli noen stor stjerne som dressurhest på grunn av størrelsen og forutsetningene hans. Over nyttår begynte jeg gradvis å ri han, og målet var i utgangspunktet lilletur for å så selge han. Han er veldig lettlært og positiv, og tok nye utfordringer på strak arm. Men piaffen var en prøvelse – jeg lette, spurte, tenkte og prøvde nye metoder for å få han til å forstå. Til slutt begynte stegene å komme, og vi ble enige om å gi det en sjanse. Noen måneder senere debuterte vi i Intermediaire 2 og kvalifiserte oss til NM for U25.

Satsningsgrupper

Cathrine er nå på satsningsgruppen både i U25 og senior. – Det gjør meg først og fremst utrolig stolt, sier hun. Både Atomic og Diaster har jeg tatt opp til Grand Prix selv. Atomic var allerede godt på vei da vi kjøpte han, og med riktig veiledning gjennom flere år så falt til slutt alle brikkene på plass. Den lærdommen jeg har fått av Atomic, tok jeg med meg videre til Diaster, som nå er min første Grand Prix-hest jeg har utdannet helt på egenhånd. Dessuten er jeg veldig takknemlig for alle de fine folkene rundt meg, som har støttet og trodd på meg hele veien, selv når selvtilliten har vært skranten. Jeg setter stor pris på den tilliten jeg har fått fra forbundet og landslagsledelsen, og jeg håper jeg kan bidra til å fremme og utvikle Norge som en dressurnasjon i framtiden.

Motivasjon 

– Det høres kanskje ut som en klisje, men først og fremst blir jeg motivert av å tilbringe tid sammen med hestene, sier Cathrine. De gir meg så mye glede og energi, og sporten gir meg både mestring og mening. For meg som har drevet med hest hele mitt liv, er hestene en stor del av min identitet.

Selv om jeg naturligvis ønsker å bli en av verdens beste ryttere, så gjør jeg alt i min makt for og i hvert fall bli et bedre hestemenneske hver eneste dag. 

Cathrine Oppegaard

Inspireres av ryttere

-Selv om jeg elsker fart og spenning, så har dressur alltid stått meg nærmest, sier hun videre. Jeg er oppvokst rundt “dressurtanter”, så jeg har fra tidlig alder fått sett god ridning og blitt indoktrinert med utdanningsskalaen. Det er ingenting som imponerer meg like mye som å se en ekvipasje i total harmoni, der dressur ser lekende lett ut. Da sitter jeg gjerne og analyserer hver minste detalj for å imitere det i salen. Selv om jeg prøver å finne min egen stil, lar jeg meg formes og inspireres av ryttere og hestemennesker jeg ser opp til. 

Eget foretak = lite fritid

-Siden jeg er i oppstartsfasen som selvstendig næringsdrivende, så er det ikke så mye tid til fritid. Vennene mine ser jeg oftest i stallen eller på treningssenteret, men jeg jobber med å finne en balanse der jeg tar meg tid til venner og familie utenom hestene, avslutter 22-åringen som har ambisjoner om å ri OL.