Hverdagen med hest på Instagram

– Når man har en stor konto på sosiale medier, så er det viktig å tenke på hvilket inntrykk man gir til følgerne sine, sier dressurrytteren Julie Ihlen, som har 24.600 følgere på Instagram.

– Nå deler jeg erfaringer og litt oppdateringer på hvordan det går med utviklingen våres innfor dressur på min Instagramkonto, forteller Julie Ihlen. Foto: Helena Støvne.

 – Jeg vet at det veldig mange unge som følger meg, og det jeg legger ut når veldig mange, sier Julie. På min konto deler jeg både oppturer og nedturer – fordi det er akkurat slik det er med hest. 

Fokus på hverdagen med hest

-Jeg har hatt denne kontoen siden 2012, og har vært veldig aktiv der gjennom de siste 8 årene, sier Julie. Det begynte som en interiørkonto hvor jeg også fokuserte mye på klær. Jeg fikk mer og mer respons og synes det ble veldig moro. Det tok vel litt over ett år så hadde jeg nådd 10.000 følgere. Instagram ble rett og slett en deltidsjobb den gangen. Jeg hadde mye samarbeid og betalte «oppdrag» gjennom Instagram, men etter jeg hadde holdt på i flere år, så la jeg kontoen ned fordi det tok altfor mye tid. Jeg valgte å åpne kontoen igjen etter en stund, men var ikke aktiv. Men det er jeg nå, og fokuserer kun på hest og min hverdag med Romeo.  

– På min Instagramkonto deler jeg både oppturer og nedturer, for det er akkurat slik det er med hest, sier Julie. Foto: privat.

Ikke alt er perfekt

– Det er når jeg har delt nedturer jeg rett og slett får mest respons, forklarer Julie. Da er det mange som skriver til meg at de synes det er veldig «godt å se» at dette ikke bare gjelder dem, og at jeg som har så mange følgere tør å dele at alt ikke er perfekt. Jeg er veldig åpen og skjuler ikke noe, og står for alt jeg legger ut. Jeg deler av mine erfaringer og hvordan jeg trener min hest. Også at jeg spør om hjelp, at jeg får hjelp, og hvordan jeg går frem for å lære. Dette har blitt godt mottatt. Det finnes jo også de som sender inn meldinger som mener at jeg ikke har ridd dressur i underkant av ett år. For dette «kan de se» – men jeg er helt ærlig. Jeg har lært mye dette året, og i følge min trener så har jeg kommet så langt nettopp fordi jeg har spurt om hjelp!

Det er når jeg har delt nedturer jeg rett og slett får mest respons.

Julie Ihlen

Fra turrytter til dressurrytter

Julie begynte på rideskole da hun var 5. Etter noen år kjøpte foreldrene og besteforeldrene hest til Julie og lillebroren hennes. En dølahest og en nordlandshest. – Vi red på tur i mange år og var hobbyryttere som det kalles, forteller Julie, og koste oss i skogen uansett vær og årstid. Ettersom hun ble eldre ble hestene solgt grunnet tidsmangel, og utdannelse innen helsesektoren ble prioritert. To barn og 9 år senere ble interessen for hest igjen vekket. – Da barna var 3 og 5 år gamle kjøpte jeg en ny hest, forteller Julie. Det var en spranghest, og jeg fant fort ut at dette ble nok litt mye for meg. Jeg var ikke den tøffe, uredde rytteren lengere, og jeg klarte ikke å ri han på det nivået han gikk i sprang. Så jeg tok 2-3 dressurtimer på denne hesten, også fant jeg ut at dressur var for meg. Det var vanskelig, og krevde mye av meg som rytter. Julie bestemte seg for at dette ville hun lære mer av, og solgte spranghesten etter sommerbeite. 

Jakten på dressurhest

Så begynte jakten på en ordentlig dressurhest. – Jeg fikk god hjelp av min trener Elise Ratvik. Etter flere måneder med leting og prøving fant jeg endelig Fürst Romeo. Han kunne mye og var i mine øyne en perfekt læremester. Så var jeg så heldig å få kjøpe han! Fürst Romeo er en 10 år gammel Oldenburger vallak, og er utdannet til MB nivå. – Ettersom jeg ble mer kjent med han, så vil jeg nok ikke si at han er en nybegynnerhest, sier Julie ettertenksomt. Han krever veldig mye av sin rytter, han trenger gode rammer og må «settes på plass». For meg har dette vært veldig vanskelig, for jeg kunne ikke noe om dressur, så jeg har brukt veldig god tid på å bli kjent og å lære meg det helt grunnleggende i dressur. Romeo er en hest med mye motor og elektrisitet. Han elsker å jobbe og i starten da jeg fikk han ble det rett og slett litt for mye for meg. Når har jeg snart hatt han i ett år og nå har jeg kontroll. Jeg storkoser meg mens jeg trener Romeo. Han er veldig tålmodig med meg og jeg lærer alltid noe nytt. 

Hesteliv

– Jeg må si jeg er ganske heldig med mitt hesteliv som tar veldig mye tid.Jeg vet det ikke er lett å sjonglere familie med mann, barn og hest, sier Julie, som jobber i helsevesenet og kun på natten. – Så når jeg har vakt så jobber jeg 1-3 netter, og så har jeg en uke fri. All min fritid bruker jeg i stallen på dagtid, noe som passer ypperlig med små barn, da jeg er ferdig i stallen når de er ferdige på skole og barnehage. Da har vi ettermiddager og kvelder sammen hjemme. Jeg merker at helgene kan føles litt «stressende», fordi jeg vet at mann og barn er hjemme og venter. Så da gjør jeg bare det jeg skal og reiser hjem igjen. Barna er veldig interessert i hest så de er med på stallen innimellom, og den eldste har begynt på rideskole. 

-Det er mange jeg ser opp til, sier Julie. Egentlig alle som rir på høyere nivå enn meg. Jeg ønsker å komme dit selv en dag. Dette året har jeg lært mye og trene nå på LA nivå. Målet er å kunne ri Romeo på MB nivå, men jeg haster meg ikke dit. Jeg vil lære alt riktig. Skal jeg trekke frem et forbilde så må det vel være Cathrine Dufour. En meget dyktig rytter som jeg følger på sosiale media og hun inspirer meg mye.