Bra nok!

Hun har slitt med spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse og frykt for å ri. – Jeg har endelig klart å begynne å overbevise meg selv om at jeg også fortjener å ha det bra, sier dressurrytteren Gunhild Arnekleiv.

Gulla er utdannet fotograf, men jobber nå̊ som teknisk tegner i firmaet til mannen sin, samt litt fotografering på̊ siden. I tillegg til det er hun NRYF autorisert DDA, hvor hun virkelig brenner for å gi motivasjon, mestringsfølelse og treningsglede til de som er helt nye på̊ dressurbanen!. Foto: privat.

– Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser og dårlig selvfølelse siden jeg var 9 år gammel, forteller Gulla, som hun kalles til daglig. Jeg ble kalt mange ting på barneskolen, men svært sjelden tykk, for jeg var ganske normal i kroppen. Så det jeg prøver å forklare er man trenger ikke å bli «bodyshamet» for å føle seg stygg. Men når man føler seg teit, dum og mislykket, så begynner man å strebe etter det perfekte. Det perfekte for meg da jeg var 9 år gammel, var disse syltynne popstjernejentene, og alle jentene på skolen som turte å gå med topp som gikk over navlen. – Da jeg var 10 sluttet jeg å spise matpakken på skolen, erindrer Gulla.

Vekt er bare et tall. Det definerer ikke deg som person!

Gunhild Arnekleiv

«Flaks» for meg så var det ingen lærer på skolen som bekymret seg over det, så jeg fortsatt bare. Da jeg var ferdig på ungdomsskolen var jeg bare en blek, tynn som en strek. Slik fortsatt det. Vekten min gikk litt opp i perioder hvor jeg hadde det bra. Da fikk jeg panikk, jobbet med saken, og vekten dalte igjen. Jeg følte en mestringsfølelse som jeg aldri hadde følt før, hver eneste gang, forklarer hun. For da hadde dette pågått i så lang tid, at jeg var overbevist om at det var kun dette jeg mestret i livet mitt – og styre vekten min på grammet. I dag har Gulla lært av vekten ikke definerer ikke deg som person. Og at hun er bra nok!

Jeg kom over frykten og herlighet så morsomt det er å føle seg så fri igjen, forteller Gulla. Foto: privat.

Tilbake til hjembygda

Etter å ha bodd flere år i Oslo var Gulla ferdig med bylivet og flyttet tilbake til hjembygda, Tretten, i Gudbrandsdalen. – Jeg har siden da jobbet mye med meg selv for å få det bedre og finne tilbake til meg selv, forteller hun. Etterhvert har hun fått det bedre og har åpnet stall hjemme på Tretten hvor hun bor sammen med sin forlovede Hans Marius, hans barn og deres datter Wilma på to år. Her driver de egne hester og leier ut to bokser. – Hesteinteressen har alltid vært der, sier Gulla, som fikk sin første ponni da hun var 12. Jeg hadde kun gått sporadisk på rideskole, så læringskurven var bratt. Det var faktisk ikke før i 20-årene jeg begynte å interessere meg for dressur, og riktig trening. Så fikk Gulla seg ny hest. 

Ulykke og graviditet

I mars 2018 var Gulla på ridetur med sin nye hest, Dickie. Hun red langs en vei ved siden av en skog hvor hun var godt kjent, men det var Dickies første tur dit. Stien hun pleier å ta tilbake gjennom skogen var snødd igjen, så hun skulle til å snu og tilbake langs veien i det hesten bråstopper. – Jeg husker bare at han satte avgårde i full galopp med en serie bukkesprang, forteller hun, og videre husker jeg bare følelsen av at bena mine blir tråkket på. Jeg husker at jeg ringer til mamma, men jeg klarte ikke å bevege leppene når jeg skulle snakke. Og plutselig ligger jeg i ambulansen. Gulla var kraftig nedkjølt og hadde en kroppstemperatur på 33,6 grader. Heldigvis var hun ikke altfor alvorlig skadet, men var forslått på kroppen og i ansiktet, og hadde fått en kraftig hjernerystelse. – Selve ulykken var ikke så traumatiserende, sier Gulla. Jeg har jo falt av mange ganger, men det var nok det at jeg slo meg så hardt. Jeg husker lite fra det, men jeg var heldig. I tillegg tok det altfor lang tid før jeg kom meg tilbake opp på hesteryggen igjen, så frykten rakk å sette seg ordentlig godt. Det viste seg også̊ da jeg kom frem til sykehuset at jeg var gravid med lille Wilma, så det hele var en ganske spesiell opplevelse, sier Gulla ettertenksomt.

Gulla´s datter Wilma på to år. Foto: privat.

Frykt og fortvilelse

– Jeg har slitt utrolig mye med frykten og det har vært mye fortvilelse, jeg hadde så lyst til å få det til, forteller Gulla. Men frykten satte en stopper for alt. Nå eier hun holsteiner hoppen Valentina. Frykten holdt igjen Gulla fra å galoppere og den stoppet henne fra å ri hesten fremover. Det var trygt og godt da hesten gikk sakte. Til slutt ble det vinn eller forsvinn. – Jeg hadde nærmest sittet og ventet i to år på at angsten for å galoppere og ri hesten min ordentlig, bare skulle gå bort av seg selv, sier hun. Det som skjedde var a jeg våknet en dag, og skjønte at det faktisk er ingenting som kommer gratis her i livet. Jeg sa til meg selv at enten slutter du med hest, eller så rir du! Og da ble valget relativt enkelt. For å beholde Valentina måtte jeg begynne å ri henne ordentlig. For hun skal ingen steder – det bestemte jeg meg for dagen jeg kjøpte henne. Jeg måtte bite i det sure eple og galoppere. Fort! Jeg kan love deg at både hender og ben skalv, og i flere uker hadde jeg ingen kontroll. Bare en stor klump i magen og jeg hadde gråten i halsen. Nå galopperer vi rundt i ridehallen som to galninger, ler Gulla. – DU er jo blitt en cowboy, Gulla! Ropte Lillian til meg på forrige trening. Og ja, jeg galopperer rundt som en cowboy. Nå er det på tide å begynne å samle hesten litt mer, men herlighet så morsomt det er å føle seg så fri igjen!

– Jeg har endelig klart å begynne å overbevise meg selv om at jeg også fortjener å ha det bra, sier Gulla. Her sammen med hesten Valetina og datteren Wilma. Foto: privat.

Ny standard

– Etter Wilma ble født var kroppen min helt annerledes, forklarer Gulla. Jeg kjente ikke igjen meg selv, og kunne gråte flere ganger om dagen bare jeg så meg selv i speilet. Jeg begynte å gå mye turer, og ble ganske aktiv på hesteryggen etterhvert, men kroppen gikk aldri tilbake «normalen». Men nå er forholdet til kroppen annerledes. -Jeg har bare fått så utrolig nok av å gå rundt å føle at jeg ikke er bra nok lengere fordi jeg ikke har flat mage, fordi jeg har cellulitter og strekkmerker på rompa. Jeg gidder ikke lenger etter å hige etter en standard som jeg har satt for meg selv. Det er jeg ferdig med! -Jeg har fortsatt en vei å gå, reflekterer Gulla, med tanken på synet jeg har på egen kropp. Men jeg er klar for å fortsette. Jeg har aldri følt meg så fantastisk før! Ikke fordi jeg har klart å legge på meg 10 kilo, men fordi jeg ikke bryr meg lengere! Det er så befriende. Jeg er lykkelig. Jeg har en frisk familie og venner. Jeg har en nydelig datter, bonusbarn og en samboer som alltid stiller opp for meg. Det er ting som gjør meg lykkelig. Jeg har endelig klart å begynne å overbevise meg selv om at jeg også fortjener å ha det bra.

Vær stolt over den du er og den kroppen du har, sier Gulla. Foto: privat.

Mental helse på sosiale media

Gulla er aktiv på Instagram, og har hatt fouks på mental helse på sin konto den siste tiden. Høsten er kommet, og med mørketiden er det mange som begynner å føle på tyngre tanker. – Da føler jeg det er viktig å fokusere på det som skjer, sier Gulla. Det er mange dårlige holdninger rundt kropp og vekt, ikke bare i hestemiljøet, men også ellers. Det har heldigvis kommet flere og flere influensere, som viser at man er bra nok uansett hvilken størrelse man kommer i. Det at man snakker om mental helse, kan få flere til å åpne seg. Når jeg har lagt ut noe på instagram, så føler jeg at jeg har gjort noe bra som kan hjelpe andre. Jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger fra jenter som har synes at det har vært så godt å se storyene jeg har lagt ut, nettopp fordi det jeg fikk dem til å føle seg så mye bedre med en gang.

Tenk deg om før du legger ut noe på̊ sosiale medier ang vekt og kropp.

Gunhild Arnekleiv

I dagens samfunn er det mye press, forventinger og konkurranse. Å konkurrere på banen er kjempe gøy, men mange glemmer å legge igjen konkurransen der. Man tar det med seg videre i stallen, hjem, på skole og jobb. Man vil alltid prestere, være bedre enn i går, vise alt man får til og klarer. Man kan blir syk av det til slutt. – Så tenk deg om før du legger ut noe på̊ sosiale medier ang vekt og kropp, råder Gulla. Husk at du har følgere, og at mange av dem kan ha nettopp deg som sitt forbilde. Vær stolt over den du er og den kroppen du har!