En start på resten av livet

Et drøyt har gått siden prosjektet «Idretten skaper sjanser» ble startet og hest ble inkludert, og for Gina Charlotte Lindbæk har det blitt hennes hjertebarn.

– Det har vært lærerikt, morsomt og vanskelig, forteller Gina, etter at prosjektet har vært i gang i 16 måneder. Jeg er såklart engasjert i prosjektet, men først og fremst er engasjert i enkeltmenneskene! Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

– Opprinnelsen til prosjektet var gatelagsfotballen, forklarer Gina, som er daglig leder på Tune Ridesenter. Gatelagsfotballen er Norsk Toppfotballs lavterskeltilbud for alle som har eller har hatt langvarige rusutfordringer. Her er det stor takhøyde. Et sted hvor de kan komme og trene hver dag samt være et tilholdssted. Dette har pågått i mange år og er etablert i mange klubber i landet. Så etter denne gatelagsmodellen er det rullet ut i flere idretter, forklarer Gina videre.  Det ble så etablert et pilotprosjekt hvor det ble bevilget penger over tre år innledningsvis, som er et samarbeid mellom Helsedepartementet og Norges Idrettsforbund. Tre særforbund ble involvert og det er ski, sykkel og ridning. – Vi ble spurt om å være vertskap for utøverne her på Tune Ridesenter. Alt er kanalisert gjennom forbund, krets og klubb. Norges Rytterforbund er eier av prosjektet og medstifter til Idretten skaper sjanser. Råde og Onsøy Rideklubb er rideklubben, men det er Tune Ridesenter som drifter det til daglig. Startdagen var 6.mai 2019. – Det har vært en bratt læringskurve, sier Gina, men underveis har prosjektet blitt hennes hjertebarn. 

Min motivasjon er å styrke den enkeltes talenter og egenskaper – og kanskje bidra til å finne deres plass.

Gina Charlotte Lindbæk

Ikke behandlingstilbud

– Dette skal ikke være et behandlingstilbud, forklarer Gina. Utøverne skal kanskje ha vært gjennom en behandling og være ferdig med avrusning før de ankommer hit. I en sånn prosess havner de ofte i et vakum hvor de forsøker eller har brutt med dårlige miljøer og venner. De har kanskje opprettet kontakt med familie og gamle venner. De er ikke klare for å stå i en ordinær jobb enda, så her har man tenkt at kanskje idretten kan komme på banen å gi en tilhørighet og være en del av noe større. Man har en forhåpning at dette kan være noe som fungerer som ettervern i rusomsorgen. Det er litt annerledes da det ikke har helsepersonell involvert, men andre mennesker som idrettsutøvere og trenere som jobber med dem. Det gjør det nyskapende og litt annerledes. 

Ansvar og forventninger

– Vi tilbyr dem noe å stå opp til om morningen, forklarer Gina, som har seks plasser å tilby utøverne på Tune Ridesenter. I utgangspunktet får hver utøver et tilbud om å komme to ganger i uka. For de ivrigste er de hjertelig velkomne til å komme flere ganger i uka. På et ridesenter er det nok å gjøre, så det har noen benyttet seg av. De får sponset busskort og sikkerhetsutstyr. De har tilbud om lunsj, kaffe og vi har ansatt en arbeidsleder i deltidsstilling som er tilgjengelig for dem i kjernetiden som er fra kl. 10.00 – 14.00. Gina forklarer videre at mange er flinke, selvgående og viser et godt iniativ. – De har ansvaret for hver sin hest, møkking, stell, foring og de rir med kvalifisert trener hver dag. Overordnede mål er stevner, så klubben har satt opp showklasser de kan delta på. Vi spiller på ansvaret med det å ha egen hest. Man må møte opp, planlegge og organisere eget liv. Med hest så krever dette ekstra stort ansvar siden det er et levende dyr de må ta seg av. – Noen kan fortsatt gå på medisiner, forklarer hun videre, så vi samarbeider med Antidoping Norge. Medisiner er avklart med lege og det gjøres stikkprøver. Skal en for eksempel ri et stevne så får de ikke innta noe som ikke står på lista. Hvor lenge hver enkelt oppholder seg på Tune er veldig individuelt. – Det er kjempeviktig både for utøverne og oss at det ikke er noen sluttdato, fastslår Gina, det er veldig individuelt for hver utøver. Slik at det ikke er som et behandlingsopplegg for dem. Man reiser når man er klar. 

Hjertebarn

– Det har vært lærerikt, morsomt og vanskelig, forteller Gina, etter at prosjektet har vært i gang i 16 måneder. Jeg er såklart engasjert i prosjektet, men først og fremst er engasjert i enkeltmenneskene! Jeg er blitt overveldet av hvor mye vi mennesker kan ha til felles til tross for fullstendig ulik historie og bakgrunn. Min motivasjon er å styrke den enkeltes talenter og egenskaper – og kanskje bidra til å finne deres plass. Vi er alle egnet til å ha oppgaver og ansvar for et eller annet, og det vokser vi på. Å se hvordan deltagerne utvikler seg og finner sin plass på et ridesenter, er veldig givende. – Det har vært solskinnshistorier, men noen har vi mistet dessverre tilbake til sitt gamle miljø. Det krever mye, og man må forholde seg til avtalebrudd og skuffelser. Det koster, konkluderer Gina.

Jeg er blitt overveldet av hvor mye vi mennesker kan ha til felles til tross for fullstendig ulik historie og bakgrunn.

Gina Charlotte Lindbæk

– Vi skal balansere det at vi er i et miljø med eksisterende kunder som betaler for å stå oppstallet. Det er veldig spesielt, men det har gått overraskende bra! Det var mye fordommer i forkant, men vi ser at deltagerne blir som vanlige oppstallører og blir godt inkludert i stallen. Det gjør noe med dem å komme ut av miljøet de har vært i, få på seg stallklær og se ut som alle andre på stallen. Det er et ettervern i rusomsorgen som er litt annerledes, forklarer Gina videre. Det er nyskapende og andre mennesker er involvert. Jeg engasjerer meg mye mer personlig enn jeg hadde trodd i forkant. Jeg tar de med ut og spiser og de er med som hestepassere på stevner. Og det er gjensidig, sier hun, som ønsker utøverne velkommen med sitt daglige engasjement. Vi har selvfølgelig lært mye i en sånn prosess, og jeg håper at flere klubber kan dra nytte på våres erfaringer. Vi vil gjerne bidra til å lage en modellinstruks som kan brukes videre.  

Nils (42) har plass i prosjektet gjennom «Idretten skaper sjanser». Nå har han flyttet inn på Tune Ridesenter og går i arbeidstrening med mål om han kanskje skal begynne å jobbe her på ordinære vilkår med tiden. Foto: Dressur Så Klart/Line Moen. 

Hest blir en del av livet

Nils er allerede godt etablert på Tune. Han har vært i prosjektet siden desember. – Jeg hadde aldri vært borte i hest eller ridd før, forteller Nils, som satt på hesteryggen for første gang i januar måned. – Nå er jeg skikkelig bitt av hestebasillen, og føler at jeg skapt til å ri. Nå rir jeg flere ganger i uken. Jeg får veldig god kontakt med hestene og det er gøy. På spørsmål om han kommer til å fortsette å ri så svarer han kontakt; garantert! – Det finnes mange lignede prosjekter som går ut på at det skal være rusfritt, forklarer Nils, en rusfri tid i livet ditt. Og her går det helt fint. Opplegget er genialt. Det er starten på noe nytt som jeg ikke kunne forestille meg i forveien, og det er det som er så morsomt for min del. Hest blir en del av livet. Jeg skal stille opp i 1,20 neste år, sier Nils og inviterer meg til å komme å se på – noe jeg selvfølgelig kommer til å gjøre. – Og da skal jeg vinne, avslutter Nils med et stort smil.