Mille & Dancett

Jeg heter Mille og er 26 år gammel. Jeg begynte i ponniringen på Tanum Rideskole da jeg var 5 år. I tillegg red mamma, og hadde en interesse for hest. Det ene førte til det andre, og hest og ridning ble fort en stor del av livet mitt.

Av Mille Arvesen Foto: privat.

Det var dressur som fanget interessen min. Jeg har alltid vært lang, så noen ponnikarriere ble det ikke. Derimot fikk jeg bryne meg på omskolering av travhester og galopphester, før jeg fikk min første ordentlige dressurhest til konfirmasjon. Ruben var en læremester av rang, og bidro i stor grad til å styrke interessen for sporten. 

Hest har alltid vært en stor del av livet mitt, og noe jeg virkelig trives med og har prioritert. Det har derfor vært helt naturlig å fortsette med det i voksen alder. Det er ett fristed, samtidig som det utfordrer meg på mange måter. Jeg er heldig å dele denne interessen med moren min, som er min største støttespiller og mentor. 

De siste 12 årene har jeg stått på Tanum Ridesenter, og det er inspirerende å stå på ett sted med ett så stort dressurmiljø. Arild Johansen overtok driften av Tanum Ridesenter for 2 år siden, og jeg var så heldig å få være med å drive ridesenteret sammen med han. Det er en veldig morsom jobb fordi jeg får være med å forme ridesenteret. I tillegg studerer jeg psykologi, og har ett år igjen av bachelorgraden min.

Idag har jeg Dancett. Dancett er 11 år etter Dancier, og jeg har hatt han siden han var 5. Det var når jeg fikk Dancett jeg begynte å trives på konkurransebanen. Vi hadde noen fine plasseringer i unghestklassene, og var så heldig å bli tatt med til Falsterbo Horseshow når han var 7. En opplevelse for livet! Det var første gang jeg var på ett stort internasjonalt stevne, og det gav mersmak. Dancett har en stor personlighet, og er (i mine øyne) verdens vakreste hest, men han er også en stor utfordring. Han er teknisk vanskelig, og har en vilje av stål. Egentlig en mannehest…

Veien frem til det nivået vi er i dag, har vært lang og utfordrende. Det har vært mange nedturer på konkurransebanen, men jeg har aldri sluttet å tro på at jeg en dag kan vise de kvalitetene jeg vet han har innenfor railen. Det dette har lært meg, ved siden av å ri, er at denne sporten krever tid, tålmodighet og tro på det man gjør. 

Jeg trener i dag for Gina Wiig. Dancett og jeg fant en perfekt match i Gina. Hun får frem det beste i både Dancett og meg. Det å ha lyktes på konkurransebanen i år har vært litt uvirkelig, og samtidig gitt meg bekreftelse på at vi kan få det til. Jeg har ikke gitt opp, og det har gitt resultater. Uavhengig av stevnesituasjonen er Dancett en fantastisk venn og treningspartner som gir meg glede hver eneste dag.