Til NM med eget oppdrett

Juniorrytteren Andrine Sørensen Horvli er kvalifisert med to hester av eget oppdrett til årets Norgesmesterskap, og vil ha begge med til Biri i august. Snart reiser de sørover fra Olsberg i Troms, og kjører 1519 kilometer for å delta – en vei!

17 år gamle Andrine Sørensen Horvli er kvalifisert til årets Norgesmesterskap med familen eget oppdrett! Fra venstre; Ravenna, Andrine, Catch og Marchello. Foto: privat.

Målbevisst 

Andrine har holdt på med hest hele livet. Med en mor som er utdannet ridelærer, har egen stall og jobber med hest på heltid, så kom interessen naturlig. – Man kan si jeg er født med litt av det i blodet, forteller Andrine. Jeg fikk min første shetlandsponni da jeg var 5 år. Allerede da satte jeg meg som mål å ri ponnigaloppen på Oslo Horse Show med henne. Så i 2013 reiste jeg den lange veien fra Troms for å delta. Det var da jeg innså at om jeg var flink til å sette meg mål, så kunne jeg oppnå det meste. På turen hjem fra Oslo begynte jeg å planlegge det neste målet jeg skulle sette meg. Andrine startet å ri hest allerede som 12 åring. Sist år var hun debutant i NM for ponni med sin søsters Nordlandshest. – Det var veldig stas å være med, forteller Andrine. Det hele var jo litt spontant da vi i hovedsak ikke hadde planer om å reise sørover i fjor, men jeg er veldig glad vi gjorde det. Jeg klarte å kvalifisere meg i siste liten, etter mange forsøk hvor jeg bare var hundredeler unna. Det ble også et stort oppslag i media siden jeg var den første som har deltatt i NM med denne rasen. Jeg tror det inspirerte flere som ikke har mulighet til å kjøpe seg en dyr sportsponni, til å ri og satse på det man har, sier hun. I år er Andrine kvalifisert med to hester til årets junior NM, så en er med som reservehest. 

-Noen av høydepunktene på konkurransebanen hittil er kanskje å vinne KM tre år på rad, forteller Andrine. Foto: privat.

Konkurranse 

Tross sin unge alder har Andrine konkurrert mye opp gjennom årene. – Jeg startet mitt første stevne allerede som 6 åring på min søsters lyngshingst, forteller hun. Etter det fortsatte jeg å konkurrere, men dessverre vokste jeg ifra min shetlandsponni, Tyra. Da begynte jeg å starte min søsters hest igjen. Gjennom mye trening og hardt arbeid tok han tok meg hele veien fra LC til MC .

Eget oppdrett

 – I dag rir jeg og starter min egen hest Catch Me If You Can eller Catch som vi kaller han, og min søsters hest Marchello, forteller Andrine. Siden min søster har vært mye opptatt med skole de to siste årene, er det jeg som har ridd og startet han mest. Catch er en egenavlet hest etter Blue Hors Doolittle x Blue Hors Romanov. Moren til Catch (Ravenna) er også en egenavlet hest, og er min mors konkurransehest og har vært ute i MA. Marchello har vi også avlet selv og er halvbroren til Ravenna som betyr at han er onkelen til Catch. Han er etter Michellino og er snart klar til å debutere i Int. 1. Catch ligger per dags dato på MB nivå. Vi har vært nøye med utdanningsprosessen til hestene våre. Siden det er mye blod i dem har vi valgt å bruke relativt lang tid på dem som unghest for å gjøre dem trygg. Men det har vi hatt igjen for når vi ser hvilket nivå de har kommet til nå. 

– Catch som er hesten jeg skal delta med er en Norsk varmblods ridehest, forteller Andrine. Han er 10 år og jeg har selv sammen med min mor og søster ridd han opp til det nivået han er på i dag. Han er en stor hest, men er veldig følsom og snill. Foto: privat.

Klar for årets mesterskap

– Jeg håper selvfølgelig å gjøre det så bra som mulig, sier Andrine. Men målet er hovedsakelig å holde hodet kaldt, og komme til ridning inne i programmet, og vise et godt samspill mellom hesten min og meg. Ettersom landet ble stengt av har vi ikke hatt mulighet til å få den faste treneren vår her. Derfor måtte vi se på alternative løsninger. Nettundervisning har hvert en flott måte å få jevn oppfølging fra trener og har til nå fungert utmerket. Ellers har jeg fått hjelp av både min mor og søster til å terpe og se nærmere på grunntingene for at jeg og hesten skal bli enda bedre sammen. Det er klart at det er mye forberedelser og planer som må legges før man kan reise så langt, forklarer Andrine videre. Oppstalling, hovslager og trener må bestilles. Egentreningen må også legges opp slik at hesten får riktig mengde trening før den skal stå lenge på transport. Om man skulle være så heldig å komme videre til en finale må man også ha laget og trent på en kür. Det i seg selv er mye arbeid. Man skal sette opp øvelser og finne musikk som fremstiller hesten og rytteren på best mulig måte. 

Jeg vil beskrive meg selv som en aktiv og målrettet person som jobber hardt for å nå målene jeg har satt meg.

Andrine Sørensen Horvli

Utfordring i nord

De største utfordringene med å drive med ridning og hest i nord er hovedsakelig de lange avstandene og klimaet, forklarer Andrine. Hvert hestesenter ligger ofte godt over to timer unna hverandre. Det betyr at man ofte må kjøre ganske langt for å komme seg på stevner og treninger. Været er også et lite problem. Det kan bli veldig mye snø og kan være kaldt. Men det verste er desidert når det blir glatt og hardt på ridebanen. Heldigvis ligger stallen vår en kilometer fra Nasjonalt senter for nordlandshest, der det er flotte treningsmuligheter med en stor ridehall som vi bruker på vinterstid. 

-Som rytter er jeg rolig og uredd, sier Andrine. Jeg forventer mitt av hesten men har alltid forståelse for at det er et dyr, og det er ikke alltid den forstår like godt hva jeg mener. Derfor er det viktig for meg å belønne hesten hver gang den gjør noe som er bra for å holde den positivt innstilt. De elsker ros. Foto: privat.

Det som fasinerer meg med dressur er det unike samspillet mellom hest og rytter. Å ri rundt på banen og utføre mange øvelser å få det til å se så lette ut, er kanskje det som fasinerer meg mest, forklarer Andrine. Ambisjonene mine fremover er hovedsakelig å fortsette å utvikle meg selv og hesten min så vi kanskje en dag kan komme oss ut i U25. Det hadde vært utrolig gøy. 

Høydepunkter

-Noen av høydepunktene på konkurransebanen hittil er kanskje å vinne KM tre år på rad, forteller Andrine. Eller NNM (Nordnorsk mesterskap) for noen år tilbake da det ble arrangert. Men å vinne betyr ikke så mye for meg. Derfor er kanskje noen av de største høydepunktene de gangene jeg har fått en fantastisk ride følelse i programmet og at prosenten har vært tilsvarende. Det er de øyeblikkene jeg husker og ser tilbake på i perioder der jeg plages. 

Fritid

Når jeg ikke er i stallen prøver jeg å tilbringe tid sammen med venner, familie og kjæreste. Jeg går også på skole, så for å holde følge der er jeg nødt til å bruke litt av tiden på lekser. Selv om det ofte ender opp med at jeg heller går ut og begynner å styre med noe i stallen, ler Andrine, som tidligere spilte fotball og gikk på friidrett. – Men nå som jeg har kommet på det nivået jeg rir på, og samtidig har flere hester som skal ris hver dag, har jeg dessverre ikke tid til andre aktiviteter enn skole og hest. Så en vanlig hverdag for meg er som regel å stå opp, dra på skolen, og etter det går jeg i stallen og holder på der til kvelden. Helgene brukes også til hest, og vi drar også på mye stevner og treninger, avslutter den unge nordlendingen.