Det handler om mestringsfølelse

– Jeg har egentlig ikke nerver til å konkurrere, forteller Lillian Strand, som har kjempet hardt med seg selv for å komme tilbake på konkurransebanen.

Det er viktig å ha fokus på mestringsfølelsen, sier Liilan Strand. Foto: Madelen Sagerud.

– Det har kostet mye og vært en lang kamp, forklarer Lillian, som har jobbet med sin prestasjonsangst de to siste årene. Det og ikke føle seg bra nok, og gå ut av komfortsonen har kostet vanvittig mye. Men det har også løftet meg som menneske. Endringer i kostholdet har også gjort hverdagen lettere, og jeg begynte å like og godta meg selv som jeg er. 

– Her hadde jeg et «illebefinnende», ler Lillian. Jeg hadde tatt over tøylene selv på Sir Cisco, og han måtte få gjøre litt annet enn dressur. Så som gammel sprangrytter fant jeg frem sprangsalen, og hoppet over dette hinderet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gjøre dette. Jeg trodde ikke ri kavaletter engang. Igjen var følelsen av å grave meg selv ned der før jeg faktisk hadde prøvd. Alle ting man gjør i hverdagen kan løfte mestringsfølelsen. Foto: priva

Som mange andre begynte Lillian på rideskole da hun var liten. Hun kjøpte sin første hest da hun var 19 og konkurrerte opp til 1.30 klasser i sprang. – Da jeg var 25 begynte jeg å ri dressur. Fra før hadde jeg startet LD (uten galopp) med en fjording, ler Lillian. Så den første dressurhesten ble kjøpt inn. – Etter å ha ridd på mange treninger med gode instruktører var vi på stevne i Nord-Odal i 2007, forteller Lillian. Jeg mistet helt hodet og red til 48 % i LB, og 50 % i LA. Det var en fiasko. Jeg hadde ingen mestringsfølelse. Så jeg sluttet ganske enkelt å ri fordi jeg følte at jeg ikke fikk det til. Og jeg solgte hesten.

Det er sikkert mange som er som meg – som sliter med å ha trua på seg selv. 

Lillian Strand

Vi kjøpte avlshingsten Royal Olymp e. Rohdiamant x Florestan I i 2009 – Det var en godt utdannet hest og «alle» sa at jeg måtte ri den selv. Men det hjelper ikke hva andre sier – det var meg selv jeg måtte gjøre noe med, forklarer Lillian. – Jeg satte han litt i gang og jeg har aldri hatt en så god hest. Så jeg dro på trening og det var ikke en knapp som fungerte, ler hun. Det var fantastisk deilig å ri passage, men jeg klarte jo ikke få den til å trave! Så den lånte jeg bort til Siw Morberg som red flere Grand Prix klasser på den. Nå i etterkant angrer på at jeg ikke benyttet sjansen og red den selv, og ikke lånte den bort fordi jeg tenkte at jeg ikke var god nok. Så når vi kjøpte Sir Cisco red jeg ikke på han heller. Jeg tenkte at jeg var for stor for han, så det var alltid unnskyldninger for ikke å ri. 

Lillian driver Stutteri ML sammen med sin mann Cato på Åsvang i Hedmark. Bildet er fra kåringen av Elitehingsten Earl e. Escudo I x Lanthan. Dette er for 2 år siden og før Lillian begynte sin reise med å ri og vektnedgangen startet. Foto: privat.

Livsstilsendring 

I 2018 kjøpte vi avlshingsten Earl e. Escudo I x Lanthan. Samtidig skjedde det mye. Jeg jobbet mye med meg selv og begynte å ri tre ganger i uka. På grunn av mannen min så endret vi på kostholdet hjemme, forklarer Lillian. – Jeg gikk mange runder med meg selv. Jeg begynte å like meg selv og klarte å slappe mere av. Jeg jobber som ringevikar på en dyreklinikk og en dag veide jeg meg på jobb, og hadde plutselig gått ned 6 kilo. En måned senere var det blitt totalt 10 kilo mindre på vekta. – Jeg red begge hestene regelmessig og merket at kondisjonen var blitt bedre. Det var ingen diett, men jeg spiste lite og ofte, forklarer hun. Så i 2018 var Lillian til start igjen. – Å melde på stevne for første gang på 10 år, er det beste jeg har gjort i hele mitt liv! Målet var å ri to midtlinjer – den første og den siste i programmet. I den siste galoppøkningen kjente jeg vinden i håret, og tårene rant da jeg red opp den siste midtlinja. Jeg gråt fordi jeg var så glad. Ikke med resultatet, men at jeg hadde klart å holde riktig fokus og mestringsfølelsen det ga meg, sier hun. 

– Jeg har en stor drøm om å starte MA en dag. Det er mitt store mål, sier Lillian. Foto: Madelen Sagerud.

Mestringsfølelsen

Lillian bestemte seg for at dette skal hun fortsette med, og satte seg som mål i ri 4 klasser i 2019. Fokuset var hele tiden å komme opp midtlinja. Ridningen hjalp på vekta og i løpet av halvannet år var Lillian 28 kilo lettere. Selvfølgelig gjorde det noe med selvtilliten og selvfølelsen. Det å få til noe. Mestre noe. Gå ut av komfortsonen. – En oppstallør og jeg utfordret oss selv til å delta på et makeup/foto/mestringskurs som handlet om at man er bra nok, forklarer Lillan. – Jeg følte det var galskap å melde seg på noe slikt, men det var en del av veien å gå utenfor komfortsonen. På kurset fikk vi presisert av man skal si TAKK når noen gi en et kompliment. Vi mennesker er så flinke til å unnskylde noe som faktisk er bra. Vi er bra nok! Hva er egentlig det perfekte? Vi må bli flinkere til å se det positive i livet. Det er en hard skole, men man burde jobbe for å få det til. Derfor er jeg veldig opptatt av «mestringsfølelsen». At man oppnår små seiere på veien oppover mestringsstigen. Det er viktig å ha fokus på mestringsfølelsen. Skyve grensene for seg selv. De små tingene. Et steg av gangen. Det er sikkert mange som er som meg, sier Lillian, som sliter med å ha trua på seg selv. 

Ridningen hjalp på vekta og i løpet av halvannet år var Lillian 28 kilo lettere. Selvfølgelig gjorde det noe med selvtilliten og selvfølelsen, forteller Lillian. Foto: privat.

Drømmen 

– Jeg har en stor drøm om å starte MA en dag. Det er mitt store mål, sier Lillian. Det er det jeg trener mot. Men det viktigste er å ha det gøy og kose seg med hestene sine. Det spiller ingen rolle hva man rir på. – Vi må heie på hverandre, oppfordrer hun. Sammen løfter vi hverandre og blir gode. Jeg går fortsatt mange runder med meg selv, men nå tør jeg å logge inn på Horsepro å melde på stevne. Før ble jeg uvel bare av tanken. Det at jeg har blitt flinkere å gå inn i meg selv har også løftet meg som menneske. Jeg ser andre og bryr meg også mer om andre. For hver mestringsfølelse seier blir jeg sterkere. For det er en seier! Og da snakker vi ikke om sløyfer …

På føllskue sist år vant ekteparet både beste sprang- og dressurbetonte føll i sin region. Begge avkommene er etter deres Elitehingst Earl e. Escudo I x Lanthan. Foto: privat.