Klar for sitt 20. Norgesmesterskap!

– Jeg håper det blir et flott Norgesmesterskap med mye god ridning og flotte resultater, sier Jens Lasse Dokkan, som i år deltar i sitt 20. Norgesmesterskap!

Norgesmesterskapet ga tydeligvis mersmak, for siden 1989 har Jens deltatt 19 ganger og vunnet 18 NM medaljer. I år klar for sitt 20. Norgesmesterskap! Foto: FEI/Liz Gregg.

– Egentlig likte jeg ikke å konkurrere, forklarer Jens. Det var Lillemor Bøsker på Lillemorstallen som fikk meg til å dra på min første konkurranse og delta i mitt første Norgesmesterskap i 1989. Jeg kan huske at jeg var utrolig nervøs, og hadde mange sommerfugler i magen. 

Man må se muligheten og ikke begrensningene

Jens Lasse Dokkan

Jens begynte på terapiridning da han var 4 år. – Mor og far mente det kunne være fint for meg, forteller Jens. Jeg har alltid ønsket å klare det andre gjorde for ikke å bli holdt utenfor, og kunne være med på det de andre på min alder gjorde. Hesten gjorde det mulig for meg å oppleve ting som jeg ellers ikke hadde fått gjort. Jeg gikk i terapiridning til jeg var 15 år. Etter det har jeg vært mange ganger på rideleir. Jeg meldte meg på en ukes sommerleir på fjellet hos Bernt Håkon Andresen. Han er en festlig kar. Jeg har alltid likt utfordringer og hos han fikk jeg lov til å hoppe hinder, galoppere og ri i terrenget. Jeg dro tilbake til Bernt Håkon mange år på rad. Jeg har også ridd på Hardangervidda i mange år hos Geilo Hestesenter ved Asle Kirkevoll.

Mette Klose Nielsen fant Aladdin ved en tilfeldighet på nett. Den 12 år gamle DV vallaken e. Akinos x May Sherif har en stor personlighet og er en stor koseklump. – Han er litt engstelig for å bli alene, og litt lat akkurat som sin far, altså meg ler Jens. Han tar ting på strak arm og prøver så godt han kan. Foto: privat.

Ingenting er umulig

– Jeg har gjennom hele livet hatt lyst til å utfordre meg selv, forklarer Jens. Det å drive med hest har hele tiden gitt meg nye utfordringer, og jeg vil få til ting som andre mente ikke var verdt å prøve på. Men da vil jeg si at det er ingen som har holdt meg tilbake. Jeg har fått prøve de tingene jeg har hatt lyst til. 

Ingenting er umulig før man har prøvd

Jens Lasse Dokkan

– Mitt motto er at ingenting er umulig før man har prøvd, sier Jens. – Jeg har alltid hatt lyst til å være med de andre. For å kunne det, så var jeg nødt til å kunne sykle, drive vannsport og kjøre alpint, forklarer han. Min mor og far har ikke vært overbeskyttende, så jeg har fått lov til å prøve det meste. Selv om noe kanskje var litt vågalt å gi seg i kast med. Jeg lærte meg å sykle uten støttehjul. Det ble mange fall og «vondter» her og der, og mye trening før jeg fant ut av det. Jeg ble aldri helt trygg, men jeg var på sykkeltur i Sørkedalen med min bror og noen av hans kamerater. Jeg har prøvd mye og har fått til det meste. Men det er to ting jeg måtte gi meg på. Det ene er vannski. Der hadde jeg lyst til å prøve mer, men de som prøvde å dra meg opp ga opp før meg! Også vindsurfing måtte jeg innse at jeg hadde tatt meg litt vann over hodet. Det klarte jeg ikke. Så istedenfor vannski prøvde jeg knebrett og det gikk bra!

Første Norgesmesterskap

– Det var først da jeg var rundt 25 år som jeg tenkte at dette var noe jeg hadde lyst til å holde på med, forklarer Jens. Da red jeg fast på Lillemorstallen i Sørkedalen. Det var Lillemor som kom bort til meg en dag og spurte om jeg ikke ville melde meg på NM i Rauland i 1989. Jeg var ikke lett å overtale, for egentlig likte jeg ikke tanken på å konkurrere. Men jeg ble med og dermed var det gjort. Vi red da på lånte hester, og jeg fikk en stor brun hest som het Stumpen. Den var sterk og ville bare galoppere. Jeg synes det var fryktelig spennende, selv om jeg var utrolig nervøs. Sånn plasseringsmessig gjorde jeg det ikke så bra. Men det var kanskje derfor jeg sa til meg selv at dette har jeg lyst til å ta som en utfordring, og komme tilbake og gjøre en bedre prestasjon. 

7 gullmedaljer, 4 sølvmedaljer og 7 bronsemedaljer har Jens vunnet i NM gjennom årene. Jens har Cerebral Parese og konkurrerer i FH grad I. Foto: privat.

Flere utfordringer

– Etter NM i 1989 vill jeg ha mer utfordringer, forklarer Jens. Så da fant jeg Marianne Heltzen på Nesodden. Her fikk jeg de utfordringene jeg hadde behov for, og det gjorde at jeg ikke gikk lei. Det var viktig for meg at jeg fikk lov til å prøve på det jeg hadde lyst til, selv om ambisjonene var større enn ferdighetene. For meg tar det mye lengere tid å få ferdigheter til å gjøre det riktig, at om jeg skulle vente på dem, hadde jeg gått lei før jeg kom dit. Jeg fikk min første hest X-tra Galant i 1994, forteller Jens videre. Siden da har jeg opplevd mye som jeg aldri kunne drømme om. Både av opplevelser og av rideforståelse. 

Vi som ryttere blir jo aldri utlært – det er det som gjør det så interessant og gøy

Jens Lasse Dokkan

Motivasjon

Det har vært mange store øyeblikk i Jens sin ridekarriere. På spørsmål om hva som driver han, svarer Jens: I 2008 fikk Lacour og jeg prisen for Årets Rytterprestasjon. Det var veldig stort for meg. Det er ikke heder og ære som driver meg, selv om det er utrolig morsomt at det blir satt pris på det jeg gjør. Men ett av mine største øyeblikk i min rytterkarriere må være Europamesterskap i 2019. For ikke å glemme åpningsseremonien i Atlanta i mitt første Paralympics. – Det som driver meg er at jeg fremdeles kan forbedre meg og at jeg kan lære nye ting. Jeg skal jo gjøre noe her i livet, så hvorfor ikke drive med noe jeg er god til og trives så godt med. Og som i tillegg holder meg i form. Ridning for meg er trening av meg selv slik at jeg holder meg i god form. Jeg kommer meg ut og opplever nye ting, treffer andre mennesker og opprettholder et sosialt nettverk. Det er også utrolig koselig med hesten som står og ser etter meg når jeg kommer, og lurer på om godbiten ikke kommer snart, sier han. 

Den regjerende Europamesteren Jens Lasse Dokkan på Aladdin i Rotterdam sist år. Foto: FEI/Liz Gregg.

Å konkurrere

– Nå trives jeg med å konkurrere, forteller Jens. Det har blitt en stor del av livet mitt. Jeg driver med ridning fordi det er gøy. Jeg holder meg selv i form, og det er utrolig utfordrende og jeg oppdager hele tiden nye ting. Jeg var utrolig nervøs på mitt første NM i 1989. Man skal være nervøs – det hører med. Det gjelder i dagliglivet, og når man prøver nye ting. Før man skal være med på noe stort, eller man skal inn å konkurrere. Det er bare noe man skal godta og ikke prøve å få bort, mener Jens. Det finnes metoder man kan bruke på å få litt kontroll på nervøsiteten. Det man helst skal unngå, er å bli hjemme og ikke bli med på nye og spennende ting fordi man gruer seg sånn. Det er som regel alltid en opplevelse og en erfaring når man tenker tilbake på det. Man må ofre noe for å oppleve noe! Jeg driver med ridning fordi det er gøy. Jeg holder meg selv i form, og det er utrolig utfordrende, og jeg oppdager hele tiden nye ting. Jeg tenker veldig lite på konkrete resultater i form av plasseringer og medaljer. Det er bare noe som kommer eller ikke kommer som et resultat av mye og mange års trening. Det er selvfølgelig kjempegøy når en lykkes. 

En super trio: Mette, Jens og Steinar. Foto: privat.

Et godt team

– Å ha en hest å konkurrere med er et privilegium, synes Jens. Jeg har alltid en som er glad for å se meg når jeg kommer med epler. Jeg koser meg med den hesten jeg har med på stevne. Det er alltid et team rundt meg og det trives jeg med. Jeg setter stor pris på Steinar Berger. Han er en venn og kamerat. Han gjør det han kan for å bli med rundt i verden. Og det er Mette Klose Nielsen som gjør det mulig for meg å holde på med ryttersport på det nivået jeg gjør. Uten henne hadde det ikke gått, fastslår Jens. Mette er helt uunnværlig, og gjennom mange år kjenner vi hverandre godt og har det mye hyggelig sammen.