Versader

Hvordan blir egentlig versader bedømt? Hva ser dommeren etter? Vi har spurt DD4 dommer Maja Farup.

Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Grunnpilaren i all dressurdømming – treningsskalaen

Før jeg vil begynne å snakke om dømming av enkeltøvelser vil jeg trekke frem hva en dommer generelt ser etter, før fokuset rettes til øvelsesnivå. Jeg liker å henvise til kapittel 1 i dressurreglementet (KR IV), hvor allerede treningsskalaen er ramset opp på side 1. Treningsskalaen er selve grunnpilaren i all trening av hest, og er også hva vi dressurdommere har i ryggmargen når vi skal dømme dressur. Hvilken grad man forventer at  treningsskalaen oppfylles avhenger i nivået man bedømmer. Men uansett om det er en øvelse i LC eller en Grand Prix du skal bedømme, så er særlig de tre første trinnene – takt, løsgjorthet og kontakt – helt essensielle. I reglementet er trinn 3 beskrevet som “kontakt til bittet”. Jeg foretrekker å heller benytte “kontakt” som formulering av dette punktet, av den grunn at jeg mener at kontakt har vel så mye med den forbindelsen rytter har til hesten mellom sete og sjenkel, som den forbindelsen rytter har til hesten via kontakt til bittet. På engelsk er også fjerde punktet ofte omtalt som “impulsion”, mens det oversettes til “schwung” på norsk. I trav og galopp hvor man snakker om schwung er det ofte en passende oversettelse. Men i skritt hvor vi ikke snakker om schwung blir den norske oversettelsen litt uheldig. Jeg har ikke en veldig god oversettelse, men mulig fremadbydning eller energi er en mer korrekt oversettelse for å inkludere gangarten skritt.

Dømming av enkeltøvelser

Med treningsskalaen i bakhodet, er dommerens oppgave gjennom et dressurprogram å dømme enkeltøvelsene en etter en. Alle øvelser er gjerne bygd opp med type “høydepunkter”. Du har en eller flere gangarter som er inkludert i øvelsen, og du har gjerne noe som skjer. Dvs du har kanskje en vending, en volte, en versade eller liknende. I tillegg til å vurdere hvorvidt hesten presenteres godt i forhold til hva som forventes i treningsskalaen, er det også korrektheten av utførelsen av øvelsen, samt kvaliteten hesten viser i gangartene og øvelsene som ligger til grunn. Det er nærmest umulig å vise øvelser av god kvalitet dersom det er store huller i forhold til treningsskalaen. Men du kan ofte vise en godt utdannet hest i forhold til treningsskalaen, selv om kvaliteten begrenser seg. For å få de aller høyeste karakterene må naturligvis begge deler være oppfylt. Men det er viktig å vite at du ofte kan komme et godt stykke på vei med korrekt ridning og utdanning, selv om kvaliteten i hesten begrenser seg.

Dømming av versader

Versader kommer inn i programmene fra og med MC, og du finner dem i alle programmer opp til og med VB. I programsammenheng vises versader alltid i trav, og de vises på rett sport på langsiden eller midtlinjen vanligvis etter en hjørnepassering eller en volte.

Versade

Henviser vi til øvelsen versade slik den er spesifisert i KRIV, har vi følgende definisjon: 

(§446.2 b) 

Versade utføres i samlet trav. Versade ris på rette linjer langs eller parallelt med langsiden, med hestens bakpart på sporet og forparten innenfor. Hesten skal vise en lett, men jevn bøyning fra bevegelsesretningen rundt rytterens innvendige sjenkel, med en konstant tverring på omtrent 30 grader. Hestens innvendige forben skal krysse foran og forbi det utvendige forbenet. Det innvendige bakbenet skal trå frem innunder hestens vekt og følge samme spor som det utvendige forbenet, mens hesten senker den innvendige hoften og byr godt frem med god spenst.  

Personlig liker jeg å henvise til det svenske ordet for versade – öppna, når vi snakker om versader. Du kan se for deg at du skal ri en volte på langsiden. Den posisjonen som “åpner” volten, hvor hestens bakbein ennå ikke har forlatt langsidesporet, men hesten er stilt og bøyd på voltesporet og forbeina leder inn på volten, det er den stilningen og bøyningen du ønsker i hesten i selve versaden. Mange liker også å beskrive versader med det enkelske ordet sholder-in. Ordet fremhever at det er skulderne som skal ris på innsiden av sporet, og ikke bakparten som skal ris ut. Dette er naturligvis en god beskrivelse i seg selv, men ordet i seg selv mister litt forklaring i hvordan hesten skal være stilt både i nakken og gjennom kroppen.

DD4 dommer Maja Farup forklarer hvordan versader blir bedømt. Foto: Isolde Louise G. Syversen

Hva skal til for å få de ulike karakterene?

I dømming av enhver øvelse er det de første trinnene i terningsskalaen som ligger til grunn. En versade skal alltid vises i trav, og da er det først og fremst viktig at hesten kommer inn i et trav med god takt og fremadbydning, samtidig som hesten viser seg løsgjort og ris med en god kontakt. Herifra skal hesten ris inn i versaden, hvor hesten skal beholde de samme grunnleggende kvalitetene, mens den utfører øvelsen slik den teknisk er å forvente. Hesten skal fortsatt holde samme fremadbydning, fortsatt bevege seg løsgjort og gå til en god kontakt. Om versaden avsluttes på slutten av en midtlinje eller rett før en hjørnepassering, er det også å forvente at hesten rettes ut før du rir inn på bøyd spor. For å få karakteren 7 eller bedre skal hesten bibeholde samme flyt og bæring både inn og ut av øvelsen, og den skal flyte godt hele veien, og hesten skal følge det rette sporet med bakparten hele veien. Hesten skal også være jevnt stilt gjennom hele kroppen, slik vi forventer i øvelsen. Det er flere “feil” eller “mangler” som man ofte ser, som utgjør at man som dommer havner lavere på karakter. Her har jeg nevnt noen eksempler:

  • Hesten vises generelt ikke korrekt i henhold til treningsskalaen. Den er generelt for åpen i formen, for trang eller dyp i formen, får skjev panneakse, eller tempoet og flyten “hakker”. Da blir det vanskelig å vise en versade av god kvalitet, selv om hesten teknisk sett er plassert i riktig posisjon med dette utgangspunktet.
  • Øvelsen utføres rett og slett feil. Ofte er ikke hesten tilstrekkelig stilt gjennom kroppen, eller stillingen skjer kun i nakken og ikke gjennom hele hestens kropp. Øvelsen oppfattes enten som at hesten er for lite stilt, eller at det ris en sidelengs sjenkelvikning. Det hender også at rytterne viser versaden med for mye bøy.
  • Du får kanskje en god start, men hesten viser motstand i form av å slå seg av, legge inn en taktfeil eller gå litt mot hjelperne ved å miste linja og bli vinglete i den del av øvelsen.

Det er mange momenter som spiller inn i forhold til karaktergivning, og det er ikke lett å fullføre alt. Derfor er det vanskelig å ri en god versade, men når en versade flyter godt, og du har en god karakter, er du ikke i tvil.

Versader viser i stor grad evne til samling, og ikke alle hester har lik evne til dette. Selv om rytterne sitter på ulikt hestemateriale, og sånnsett ulikt utgangspunkt, er det en ting som irriterer meg litt ekstra som dommer når jeg dømmer versader. Jeg kan røpe at har latt mange poeng glippe fordi rytterne ikke avslutter versaden korrekt. Er du f.eks. i MB hvor versaden skal avsluttes på hjørnebokstaven, så betyr det at hesten skal rettes ut før du entrer hjørnet, og ikke bare flyte inn i hjørnet med samme stilling. Jeg trekker ikke så mye her dersom du i utgangspunktet ikke ligger på en veldig god karakter. Men jeg kan røpe at jeg har mistet mange muligheter for å gi både 7ere og 8ere, på bakgrunn av slurv her!

Versade er også en øvelse som lett kan oppfattes litt ulikt utifra hva slags plassering dommerne har. Har du f.eks. en hest som blir veldig trang i nakken i versaden, er det vanlig at dommerne på langsidene ser dette lett, mens dommern som får presentert versaden mot seg, ikke nødvendigvis oppfatter dette som et problem i øvelsen. Dette er momenter som ofte kan gi sprik i karakterene. Avslutningsvis ønsker jeg derfor å dele en av mine favoritt Youtube-snutter hvor tidligere FEI-dommer fra Sverige, Eric Lette, får filmet samme versade fra alle de 5 dommerposisjonene på banen. Det er interessant å se hvordan de ulike kvalitene kommer til uttrykk utifra hvilken vinkel du ser øvelsen fra.