Som lyn fra klar himmel

– Hjerneslaget kom som lyn fra klar himmel, forteller Wenche Lundberg, som fikk slag da hun kun var 42 år gammel. Hesten min, Vige, var utrolig viktig for min rehabilitering.

-Vige betydde alt for meg i min rehabilitering., sierWenche, som kjøpte han når han kun var 3 år – og i dag er han 20. Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Hesteinteressen begynte da jeg var 12-13 år forteller Wenche, som den gangen fikk en  fjording på fôr. Siden gikk det slag i slag med hest til jeg var 20 og fikk mitt første barn. Med småbarn i huset ble det et opphold i ridningen, men etter å ha blitt med ei venninne i stallen for å mosjonere noen hester, så ble hesteinteressen vekket og jeg var i gang igjen.

Hjerneslag

Wenche er utdannet paramediker og hadde jobbet i ambulansetjenesten i mange år når hjerneslaget kom. -Det kom som lyn fra klar himmel, forklarer Wenche. Jeg hadde hatt litt vondt i hodet hele dagen og om kvelden segnet jeg om på kjøkkengulvet helt uten forvarsel rett før jeg skulle legge meg. Heldigvis skjønte datteren Kristina hva som skjedde og ringte etter ambulanse med en gang. Etter mange år i helsevesenet skjønte jeg hva som hadde skjedd når jeg kom til meg selv på kjøkkengulvet. Jeg ble kjørt rett på A – hus til undersøkelse. Der fant de pågående blodpropper i hjernen, så det var full behandling med intravenøst for å løsne blodproppene. Jeg var under behandling kun to timer etter hjerneslaget, forklarer Wenche, så hadde jeg vært hjemme alene så er det ikke sikkert at jeg hadde vært her i dag.

-Livet ble ikke helt som jeg hadde tenkte, sier Wenche Lundberg, som fikk hjerneslag når hun var kun 42. Her sammen med Vige som var en viktig del av hennes rehabilitering. Foto: Dressur Så Klart/Line Moen.

Dagen etter raste hele min verden sammen. Jeg var lam i høyre side. Jeg kunne ikke prate ordentlig. Jeg tenkte på hvordan fremtiden min ville bli. Med jobben i helsevesenet hadde Wenche sett mange slagpasienter og hvordan det kan gå – både på godt og vondt. – Jeg hadde en helt rå arbeidsgiver som satte i gang behandling med logoped og fysioterapeut. Og jeg hadde enorm støtte fra familie og venner. Av erfaring vet jeg at slagpasienter har mye sinne inni seg og blir deprimerte. Man er klar inni seg, men får ikke uttrykt seg. Og jeg hadde ingen tro på at jeg skulle komme meg opp på hesteryggen igjen.

Etter en uke på sykehuset fikk Wenche reise hjem, da hun hadde en familie som kunne bistå. Jeg ville hjem å starte treningen, og bli på sykehuset var ikke noe for meg. Jeg måtte trene balanse og forsøke å bygge opp muskelmasse. En selvfølge som språk og bare det å kunne skrive var vanskelig. Jeg gikk jevnlig til fysioterapeut og logoped. Hjernecellene du mister under et hjerneslag får du aldri igjen, forklarer Wenche. Familie og venner var en enorm støtte under denne perioden. Etter en snau måned var Wenche tilbake i stallen for å hilse på Vige. Jeg tenkte at jeg at jeg ikke kunne ri mer, sier hun, og brukte besøkene i stallen til å børste hester, feie gulv og ryddet. Men innerst inne ville jeg ri. Har du hest, så må du i stallen. Så det var motivasjonen til å stå opp hver dag. Etter to måneder satt Wenche på Vige for første gang etter slaget. Jeg red ikke, jeg bare satt oppå han med hjelp av familien som holdt høyre beinet, så jeg ikke tippa over på venstre side. Jeg følte at jeg aldri kom til å bli en selvstendig rytter igjen. Jeg klarte ikke å legge på salen engang, siden jeg ikke klarte å løfte høyre armen.

Første gang i stallen sammen med Vige etter hjerneslaget. Foto: privat.

Ga ikke opp

-Jeg hadde fortsatt dårlig balanse, men Vige var en ypperlig hest for balansetrening i rehabiliteringen i månedene fremover. Jeg var ung, sta og med et pågangsmot uten like, sier Wenche. Vige betydde alt for meg i denne perioden. Jeg stoler 100 % på han og vi kjenner hverandre. Det var mye svette og tårer underveis. Det var dager jeg kom gråtende hjem fordi jeg ikke klarte å galoppere, og jeg mistet motet. Men første gangen etter drøye 5 måneder hvor jeg klarte å galoppere noen steg mens jeg ble longert var helt herlig! Selv om jeg følte meg som en nybegynner som dingla rundt oppå der, ler Wenche, som ikke klarte å følge takten verken i trav eller galopp. Ridningen ble etter hvert også kombinert med kjøring, så Vige er definitivt en all round type som har konkurrert i alle grener.

-Jeg galoppere ikke lenger i full fart ute å et jorde, men ta gjerne en kort galopp i skogen. Her på tur med hennes shetlandsponni, Gulliver, på slep som hun eier sammen med Tiril på 3 år. Foto: privat.

Hverdagen

– Jeg har vært mye deprimert i ettertid, forteller Wenche, som etter 6 måneder klarte seg nogenlunde i hverdagen, selv om alt gikk tregere. ”Det har gått så fint med deg”, sier alle til meg. Men jeg var deprimert inni meg. Har vært mye sint inni meg. Jeg har et handicap som ikke er synlig. Jeg ble tatt fra jobben jeg elsket, jeg som trodde jeg skulle være på ambulansen for alltid. Finmotorikken min er helt borte og håndskriften min er like uleselig som en leges underskrift. Balansen i dag er ganske grei, men jeg har mindre krefter i høyre side og kan ikke trå ned i stigbøylen, sier hun.  Wenche kommer aldri til å bli helt bra, men har blitt mye bedre med hjelp av ridningen. Hun kan ikke stå på høyre benet og må sitte når hun kler på seg. Hun må også ta blodfortynnende medisiner resten av livet.  Etter ett år var Wenche klar for å begynne å jobbe igjen. Men ikke i jobben hun elsket.  – Jeg startet å jobbe på 113 sentralen, akutt nødmedisinsk nødtelefon, jeg tok i mot nødsamtaler og styrte ambulansene dit de skulle. På grunn av stresset der fungerte jeg dårlig, forklarer Wenche, så jeg begynte å se etter en annen jobb som jeg følte jeg kunne bidra. Jeg valgte miljøarbeider tjenesten og er der den dag i dag. Jeg er heldig som fortsatt kan jobbe i en 100 % stilling og at jeg fortsatt kan jobbe med mennesker.

Wenche´s hester, Vige og Gulliver, er veldige viktige i hennes jobb som miljøarbeider. De brukerne som ikke kan ri får være med på en kjøretur istedenfor. Foto: privat.

Terapihest

Som miljøarbeider jobber Wenche med psykisk utviklingshemmede mennesker som ikke klarer hverdagen alene. De trenger bistand med for eksempel å vaske klær, ha noen å snakke med, handle sammen med dem og organisere dagen deres. Etter egen erfaring viste Wenche hvor viktig hesten var i sin egen rehabilitering, så i dag tar hun gjerne med noen av sine brukere til stallen. Vige er verdens beste terapihest og jeg ser hvor mye glede barn og unge har av å få ri og være med i stallen. Vige gjør så utrolig mye for brukerne. Jeg tar de med i stallen for å glede mine brukere og jeg ser hva dyr gjør for dem. Dyrene dømmer ingen. De som ikke kan ri er gjerne med på en kjøretur. Og alle pusser hestene, selv de som sitter i rullestol. Noen møkker, klapper hestene, hjelper til  forer og gir dem gulrøtter. Vige oppførere seg som et skoleeksempel når brukerne er der. Han er utrolig tålmodig og tolerer deres oppførsel. Dyr leser mennesker, sier Wenche ettertenksomt.

Wenche oppfordrer!

-Det er så viktig å reagere med en gang ved mistanke om slag, råder Wenche. Her kan tiden være livreddende. Ring 113 umiddelbart. Symptomene oppstår plutselig og de vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du et hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om følgende:

PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.

SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.

LØFTE – prøv å løfte begge armen.