Møt dressur rytteren Kris Bjerke

Hest og dyr har alltid vært en stor del av mitt liv og er nok også grunnen til at fortsatt er oppegående, forteller Kris Bjerke, som har ME og bruker all sin tid og den lille energien han har på hestene sine.

Kris er en 99-modell og født i Stavanger. Nå bor han på en liten gård i Hurum sammen med sine foreldre, en hest, en ponni , to katter og tre hunder. Foto: privat.

Ridekurs

-Jeg ble meldt på ridekurs da jeg var fem år av en veldig hesteinteressert mor. Noe som ikke var helt vellykket, forklarer Kris. De små ponniene la seg ned og vill rulle seg med meg på, og første gang jeg skulle lære å trave gikk salen rundt. Det ble en litt røff start for en forsiktig femåring. Vi flyttet til Østlandet da jeg var 7, og her ble hesteinteressen vekket til live igjen. Jeg begynte på rideskole på nabogården, og kort tid etter fikk jeg min første ponni på fór som vi senere kjøpte da jeg ble 8. De neste årene vokste jeg opp i et aktivt hestemiljø, som medlem av Hurum Rideklubb. I begynnelsen var det sprang med min Welshponni, Fredensborg Scarlet, som var tingen. Vi startet litt stevner i regi av rideklubben og ble klubbmestere i 60 cm, men satset ikke noe stort utenom nærmiljøet. Jeg fant vel fort ut at sprang ikke egentlig var noe for meg, da jeg var litt for forsiktig og ikke tøff nok for de høye hinderne.

-Målet for 2020 sesongen er å utvikle oss videre som en ekvipasje og bli enda sterkere og sammensveiset, sier Kris. Foto: privat

-Min interesse for dressur startet for fullt i 2011, sier Kris. Da bestemte jeg meg for å kjøpe dressurponnien Blaicourt Eros. Han var snill som dagen var lang, men han var en teknisk vanskelig ponni å ri. Øktene endre ofte i tårer og frustrasjon, men ettersom tiden gikk og vi lærte å kjenne hverandre bedre så gikk det fremover. Vi startet vårt første distriktsstevne på Hønefoss i 2012, og hadde bare  startet et utvidet klubbstevne før dette. Av en eller annen grunn hoppet vi over LC og kastet og rett ut i LB til summen av 47,9%. Vi var jo langt fra klare, sier Kris, men jeg var strålende fornøyd! Det er dag jeg aldri glemmer. Da var det gjort – jeg fikk blod på tann! Vi jobbet videre og red masse stevner i årene fremover, og gikk fra å få den skremmende 47 %´n til å få en mer stabil sum på65 % takket være uvurderlig støtte og opplæring av min trener Linn Brudevold Næss.

– Jeg har noen forbilder og ryttere jeg ser opp til i dressur sporten. Det er vanskelig å peke på enkelt personer, da de alle på sin måte inspirerer og motiverer meg til å jobbe videre mot høyere mål, forklarer Kris. Foto: privat

Hvis jeg skal beskrive meg selv som rytter så må jeg vel si at jeg er følsom og rolig. I starten var jeg kanskje litt for passiv og forsiktig. Jeg har i ettertid lært å bli en tydeligere og mer effektiv rytter. Dette gjør det jo også selvfølgelig lettere for min hest å forstå meg. For meg betyr dressur harmoni og samspill mellom hest og rytter. Forståelsen å være gjensidig. Etter min oppfatning er dette grunnlaget for all ridning, sier Kris.

Ny hest

I 2017 begynte jeg å se etter ny hest. Meningen var at jeg skulle kjøpe en dressurhest som jeg kunne satse videre med innen sporten. Det viktigste for meg da var at jeg fikk en trygg og ukomplisert læremester. Jeg så masse på finn.no, forklarer Kris, og dro og prøvde en del forskjellige hester, men ingen hadde det jeg så etter. Plutselig en dag dukket det opp en annonse på en 10 år gammel Frieser vallak med navnet Wieger K. Min mor hadde tidligere hatt Frieser så vi kjente godt til rasen. Jeg skulle jo ikke ha en sånn type hest, forteller Kris, men tenkte at det ikke ville skade å prøve noe annet.

Kjærlighet ved første blikk?

-Vel, lite visste jeg – jeg falt selvfølgelig pladask! Fra øyeblikket jeg satte med i salen visste jeg at dette var hesten for meg. Det er merkelig. Kjærlighet ved første blikk? Vi gjorde deretter en avtale om å prøve hanen helg hvor jeg ville ri han for en berider som kom fra Danmark, sier Kris. Wieger var ute av trening og manglet en del kondisjon og muskler, men han gjorde så godt han kunne. Etter helgen snakket vi litt med han om det eventuelle kjøpet. Jeg hadde allerede bestemt meg, men berideren var redd Wieger ville bli for tung og vanskelig for meg på grunn av min ME. Jeg ble syk på ungdomsskolen og fikk senere diagnosen ME, forklarer Kris (ME er utmattelses syndrom). Berideren sa at hesten nok ikke kom til å bli noe lettere å ri, og at jeg heller ikke kom til å orke å ri et helt dressurprogram på 5 minutter. Den kommentaren får meg til å smile i den dag i dag, sier Kris. Etter å ha ridd utallige stevner og programmer på 7 minutter, med gode resultater å vise til, er det vel lov å si: ”Hva var det jeg sa?”

Kort sagt er Wieger K. en utrolig snill og god hest og en fantastisk treningspartner som aldri slutter å imponere. Han gir meg alltid sitt beste, gang på gang. Når jeg ser tilbake på alt vi har oppnådd er jeg uendelig glad for at jeg stolte på meg selv og tok valget i 2017. Jeg kunne ikke hatt en bedre hest.

Høydepunktene på konkurransebanen hittil må være den individuelle seieren i Kretsmesterskapet 2019 og 70% i MC. Egentlig har hele 2019 sesongen vært fantastisk og jeg ser tilbake på hvert stevne som vi har ridd med en god følelse, flotte minner og nyttige erfaringer. Gleder meg til mange flere, sier Kris. Foto: privat.

-Målet for 2020 sesongen er å utvikle oss videre som en ekvipasje og bli enda sterkere og sammensveiset, sier Kris. Det som står på treningsplanen nå fremover er å få lært bytter så vi forhåpentligvis kan debutere i MB i løpet av året 2020 eller begynnelsen av neste. Vi rir nå ganske regelmessig og får god hjelp av Siril Helljesen, noe jeg er veldig takknemlig for å ha muligheten til. Jeg trener også ukentlig for Linn Brudevold Næss. Linn har vært der siden starten. Jeg har kommet frem til at jeg hadde min første time for henne på min ponni for nesten 12 år siden. Det er vel hun som skal ha det meste av æren for at jeg har blitt den rytteren jeg er i dag og at jeg ble introdusert for dressuren. Jeg er evig takknemlig for alle timene vi har hatt gjennom årene.

For meg betyr dressur harmoni og samspill mellom hest og rytter. Forståelsen å være gjensidig. Etter min oppfatning er dette grunnlaget for all ridning, sier Kris. Foto: privat

-En vanlig dag for meg er nok ikke den mest spennende og begivenhetsrike dagen, men jeg gjør det jeg har energi til. Jeg er i stallen, rir og jobber med hestene. Når jeg er ferdig så roer jeg ned, slapper jeg av og prøver så godt jeg kan å lade opp energien til neste dag. Da er hundene alltid ved min side. Med bakgrunn i min ME og begrenset kapasitet får jeg enorm hjelp og støtte fra mine foreldre. De stiller alltid opp for meg både når det gjelder daglig stall-arbeid, treninger og stevner, sier Kris.

På spørsmål om hvordan Kris opplever det å være gutt i et ridemiljø med så mange jenter svarer han: – Jeg har ikke erfart noen negative eller diskriminerende holdninger når det gjelder kjønn og legning i hestemiljøet. Det som er så fint med hest er at alle rir med de samme forutsetninger. Det er en av de få sportene hvor jenter og gutter konkurrerer likt. Det er kjempe kult!