Marcus fører tradisjonene videre

Hans hvite hingst danser under ham i strålene fra lysekronene i Vinterrideskolen i Wien. Slik har hvite – og noen mørkebrune – lippizanerhingster i tjeneste for Den Spanske Ridekole danset under sine ryttere i over 400 år. 36 år gamle Marcus Nowotny er en av 16 ryttere ved det legendariske akademiet.

Marcus Nowotny har vært ved Den Spanske Rideskolen i Wien sidne han var 16.
Foto: Line Moen.

-Mitt mål er å trene hestene basert på den klassiske dressuren jeg har lært av de dyktige sjefsberiderne ved den Spanske Rideskolen. Jeg ser på det som min plikt å føre videre våre tradisjoner her til de kommende generasjonene på samme måte som jeg selv har fått se og lære av dem, sier Marcus.

Klassisk kunst

Marcus har sin daglige arbeidsplass ved Rideskolen i Wien. Der er han med på å videreføre 440 år med stolthet og tradisjoner. Det begynte under renessansen, da det handlet om å gjenopplive kunst, vitenskap og klassisisme. Ethvert hoff med respekt for seg selv ønsket å sole seg i glansen av veldresserte hester og dyktige ryttere. Hester og dressur av dem var et uttrykk for kunst og også krig – de unge offiserene skulle innføres i ridning på ypperste nivå og hester skulle avles og trenes på beste måte, det var den østerrikiske keiserens ønske. Hestene de tok i bruk for dette formålet stammet fra den iberiske halvøy. Disse hestene ble ansett som spesielt noble, ridbare, villige og passende for klassisk ridekunst. De hentet sin kunnskap i antikkens dressur og har siden bevart denne viten om klassisk ridning helt frem til i dag. Hestene er alle av rasen lippizaner, en etterkommer av de iberiske rasene fra 1600-tallet og dermed en miks av spanske, arabisk hester og berberhester. Lippizaneren har fått sitt navn fra den byen der keiseren plasserte sitt stutteri, Lipica. Stutteriet er i den dag i dag statseid og ligger nå i Piber i Styria. Lippizzaneren representerer i dag Europas eldste kulturelle hesterase.

Viktige oppgaver

Den Spanske Rideskole holder til i et ridehus som mangler sidestykke – Winter Riding School ved Hofburg-palasset, tegnet og ført opp på midten av 1700-tallet på keiserlig ordre. Den Spanske Rideskole er i dag en av Wiens største turistattraksjoner med over 300 000 årlige besøkende. I tillegg reiser de jevnlig ut på turneer.  Å tiltrekke seg turister er en viktig oppgave, men de overskyggende oppgavene er å sikre at lippizzaneren avles etter historiske tradisjoner og at de bevarer og fremmer den høye skole av klassisk hestekunnskap. Det er det Marcus driver med.

Den Spanske Rideskole er i dag en av Wiens største turistattraksjoner med over 300 000 årlige besøkende. Foto: Line Moen.

Hest fra tidlige år

Marcus kan ennå betegnes som ung med sine 36 år. Likevel har han lang fartstid ved Den Spanske Rideskolen. Han har hatt tilhold der halvparten av sitt liv. – Jeg søkte om å bli tatt opp da jeg var 16, det er den alderen man skal ha når man søker, forteller Marcus. Marcus kom inn – og har vært der siden.

Hester var en viktig del av Marcus’ liv før Den Spanske Rideskolen også. Hjemme ved deres gård i den lille landsbyen Baumgarten sør i Østerrike var det hester som gjaldt. Hans far både kjørte og red hester. – Så du kan si at jeg ble smittet av hestebasillen som ganske så ung. Jeg begynte med ponnier, men gikk over til hest allerede da jeg var 10, sier Marcus som fikk lære alle sider ved hestehold å kjenne. – Vi gjorde alt selv, alt i stallen, tok inn høy og halm fra jordene. Jeg fikk tidlig lære hva det å holde på med hest innebar. Hvilket vi alle vet er mye hardt, herlig arbeid.

Teorien innen klassisk dressur støtter hestens naturlige bevegelser, uansett rase eller alder. Å ta vare på og utvikle hesten ut fra dens naturlige forutsetninger og med hensyn til hestens helse er det essensielle.

Konkurranserytter ved siden

I dag er det lippizanerne ved Den Spanske Rideskole som har Marcus’ hovedfokus, men han rir også privat hvis tiden tillater det. Sammen med sin familie eier han noen hester – og har vunnet det Østerrikiske bundeschampionatet  i dressur på den 4-årige varmblodshingsten Solitaire Gold e. Serrano Gold. Hingsten oppnådde blant annet 10 i galopp og 9 i ”dürchklässigkeit”. Gode konkurranseresultater til tross, Marcus er ydmyk og understreker hva som er viktigst for ham. – Jeg liker å trene hester privat også, men det er Den Spanske Rideskole som er min førsteprioritet, understreker Marcus.

Ridningen  lik uansett rase

Marcus har dermed bred erfaring med å ri både varmblods ridehest og lippizanere. For mange kan dette synes som å være ha en fot i to ulike verdener. Det er ikke Marcus enig i. – Mange lurer på hvilken forskjell det er å trene en varmblods ridehest og en lippizaner. For å  si det kort og greit, fra mitt perspektiv som en utøver av klassisk dressur ved Den Spanske Rideskolen – det er ingen forskjell. Det er selvfølgelig rasemessige forskjeller mellom disse hestene. Personlighet, innstilling til arbeid og forskjeller når det gjelder eksteriør og interiør generelt skiller den moderne sportshesten fra den klassiske ”gamle” lippizaner-rasen. Disse forskjellene respekterer vi selvsagt i ridningen, vi fokuserer på hver enkelt hest som et eget individ. Men generelt så må vi ikke gjøre noen forskjell på hesten ut fra hvilken rase det. Det finnes bare en type klassisk ridning – og det er det mest verdifulle ved vårt arbeid ved Den Spanske Rideskolen, slår Marcus fast.

Klassisk dressur innebærer systematisk gymnastisering av hesten for å utvikle dens ridbarhet og smidighet.

-Dessverre er det mange som tenker på ”klassisk dressur” som en form for kostymeshow. Det er helt feil innstilling. Teorien innen klassisk dressur støtter hestens naturlige bevegelser, uansett hvilken rase eller alder hesten har. Å ta vare på og utvikle hesten ut fra dens naturlige forutsetninger og med hensyn til hestens helse er det essensielle. Slik vi utøver den klassiske dressuren innebærer det en systematisk gymnastisering av hestene med den ultimate ambisjonen om å ta vare på og utvikle deres ridbarhet og smidighet. Vi prøver å unngå å vise hester med spente, kunstige bevegelser.

Utdannes til mestere

Marcus har en arbeidsuke som går fra tirsdag til søndag. Dagene begynner med ridning klokken 07 til klokken 13 på ettermiddagen. I ukedagene åpner de dørene for publikum til å se deres ”Morgenarbeit” to ganger daglig. I helgene har de to daglige show for publikum. Det man får se både under ”Morgenarbeit” og helgeshowene er hvordan man trener hestene fra å være unghester til å bli fullt utdannede hingster når de er rundt 10. Det er det utdannelsen Marcus har vært igjennom går ut på. – Under de første årene som elev her har vi mulighet til å få instruksjon på de høyt utdannende hingstene til sjefsberideren for å kjenne på hvordan det skal føles. Når vi så forfremmes til ”Bereiteranwärter” setter vi i gang med å trene de helt unge hestene selv. Da må vi bevise at vi har evnen og kunnskapen inne til å trene hingstene selv. De unge hestene trenes forsiktig frem mot at de når de er rundt 10 år gamle er utdannet hele veien.

Marcus klapper sin hingst med en ærbødig og stolt mine. Han følger i fotsporene til de store sjefsberiderne. – Min ambisjon er å trene hester med klassisk dressur slik jeg har lært av de dyktige rytterne her ved Den Spanske Rideskolen. Det er min ambisjon – og så er det min oppgave og min plikt å føre videre disse tradisjonene til de neste generasjonene, akkurat slik jeg har fått oppleve, sier Marcus og gjentar: – Husk, det er bare én måte å ri klassisk dressur på.

Det er det Marcus driver med.