Umotivert?

Nå i romjulen og året nærmer seg slutten, er det ofte tid til ettertanke for mange. En tanke som slår meg, er at jeg denne høsten har spurt meg selv; hvorfor holder jeg på med hest og ridning? Hvorfor i all verden bruker jeg så mye tid og penger på en hobby? For hva? Jeg kom frem til noe jeg ikke helt turte å si høyt med en gang; nemlig at jeg er umotivert.

Av Charlotte Moen

Det er lov å være umotivert. (Foto: Line Moen).

Det kommer egentlig litt snikende hvert år etter sesongen er slutt, men det varer ikke så lang tid. Og det er jo helt greit at hesten får noen uker med rolig trening og litt fri etter en lang sesong med stevner og treninger. Så når nyåret kommer, kommer som regel motivasjonen tilbake. Nye mål ble i høst lagd og jeg er klar for å trene, nemlig for å bli enda bedre. Men i år varte det lenger enn det pleide. Hver måned jobber jeg det jeg kan for å ha nok penger til at ting skal gå rundt, for det er ingen hemmelighet at hest koster mye, spesielt hvis man ønsker å ri på trening og konkurrere. Men er det verdt det? Selvfølgelig er det jo det, men det er jo ingen hemmelighet at det koster – alt for mye for en med en normal inntekt.

Jeg hadde ikke penger til å kjøpe en utdannet hest. Men jeg var så heldig som fikk hesten på helfôr med en 5 års kontrakt fra Titti og Knut Hamre på Stall Olympos. Da var han 5 år og såvidt sittet på. Vi avtalte kjøpesum før jeg hentet han og jeg kunne når som helst kjøpe han ut eller levere han tilbake innen disse 5 årene. I dag er han heldigvis min, og jeg er veldig glad for den muligheten jeg fikk av disse flotte, snille menneske som hadde tro og tillit til meg. I høst debuterte vi internasjonalt i lille tur, en flott opplevelse som ikke kan beskrives da man har utdannet den selv. Men det kostet også. En liten sparekonto som ble enda mindre, ja nesten tom for der var det ikke mye fra før.

Det skal sies at jeg har mye glede av disse fantastiske skapningene, men denne høsten ble det som sagt litt hardere. For jeg ønsker jo selvfølgelig å bli en Grand Prix ekvipasje, men kommer jeg til å ha råd til det? Kommer jeg til å ha råd til å trene og reise på stevner som er lengre unna enn østlandet? For jeg begynner å bli eldre, og det hadde jo vært fint å kommet inn på boligmarkedet en gang før man er pensjonist. Men nå er som sagt julen her, og man har tid til å tenke. Selvfølgelig skal jeg ikke gi meg nå, nå som jeg er så nære målet! Samtidig som jeg er langt unna mitt store mål, da mer styrke skal på plass og de siste øvelsene må læres. Men akk nei, selvom det fristet å gi seg, så skal jeg ikke det, men det kommer til å ta lengre tid enn planlagt.  

Jeg velger å tro at det ikke bare er jeg som føler det på denne måten, og det vi må si til oss selv. Det er lov å ha en kjip dag, det er lov å være umotivert! Så la hesten få litt fri, og deg selv også. Vi bruker mange timer hver eneste dag på våres 4-beinte, så bruk noen timer på deg selv, gjør ting vi vanligvis ikke har tid til, men ikke glem på alt det positive hesten og ridningen gjør for deg. Det er ikke bare en hobby, men en livsstil som gir oss så mye glede. (selvfølgelig også en del frustrasjon, men mest glede)

Gi deg selv en klapp på skulderen, tenk over hva du er stolt over å ha klart i 2019, sett deg mål for 2020, og nyt tiden med treningspartneren din, så håper jeg motivasjonen er på topp igjen snart!