Kondisjonstrening

Dressurhestene er kanskje ikke de som er mest ute og galopperer, men en god grunnkondisjon er viktig for hestens holdbarhet og dens prestasjoner.

Intervaller

All trening kan gjøres mere effektivt ved å dele det opp i intervaller. Intervaller betyr ikke bare høyt tempo, men at man skifter mellom en serie korte intensive treningspass og hvileperioder. Du kan for eksempel galoppere i to minutter og deretter trave i to minutter – og gjenta dette.

Man kan dermed øke intensiteten uten at kvantiteten går tapt på grunn av hvileperiodene mellom passene, hvor hesten restituerer seg igjen.Skal man ha et godt utbytte av intervalltrening er det en fordel at du vet hvilket tempo du rir i. Ved at måle opp en bestemt strekning og bruke en stoppeklokke, kan du finne ut hvor lang tid det tar å ri strekningen. Etter å ha gjort det noen ganger i trav og galopp vil du få en fornemmelse av tempoet.

Intervalltrening er godt for å redusere skaderisikoen, da skader oftest oppstår når muskler og sener blir trøtte. Det er også effektivt fordi at rytteren har en plan med sin trening. Etter hvert som hesten får bedre kondisjon kan man bygge mer på intervalltreningen. Man kan øke treningspasset sin lengde og/eller intensitet, eller antallet intervaller som utføres. Sørg hele tiden for å sjekke pulsen så du vet om hesten din holder til treningen.

Sørg for å finne et godt underlag som verken er for hardt eller dypt. Unngå steiner, trær og røtter så hesten ikke snubler eller pådrar seg skader.

Aerob og anaerob trening

Hesten er et muskuløst dyr, nesten halvparten av kroppsvekten består av muskler. Hver muskel arbeider på grunnlag av de næringsstoffer og oksygenet de får via blodstrømmen fra hjertet. Musklene omdanner næringen ved hjelp av oksygen. Det kalles aerob forbrenning. Det skjer som regel ved en arbeidspuls på under 160 slag i minuttet, når treningen økes, så økes musklenes behov for oksygen og næringsstoffer, noe kroppen tilgodeser ved økt hjertefrekvens – høyere puls. Når treningen øker og pulsen er oppe i 180 slag i minuttet, inntreffer den anaerobe forbrenningen i musklene. Så formår de ikke å produsere en tilstrekkelig mengde energi på en aerob måte, men må skaffe energi ved å bryte ned sukker uten anvendelse av oksygen. Det blir dermed en ufullstendig nedbrytning som etterlater seg avfallsstoffer – nemlig melkesyre.

Puls og melkesyre

En hest har en hvilepuls på ca. 26-40 slag/minuttet. Max puls er 230/ +- 10 slag og er genetisk bestemt (i forskjell til menneskets) Max pulsen er uavhengig av alder eller treningsgrunnlag. For at treningen skal være effektiv, kreves det at hesten nærmer seg 200 slag/min i puls, og for å nå dette nivået kreves en viss hastighet under en viss tid. En halvblodshest vil komme opp i høyere puls enn en fullblodshest dersom den utfører det samme arbeidet.

For å forstå effekten av treningen, må vi vite litt om melkesyre. Melkesyre er det samme som laktat og måles i millimol/liter blod. Dette kan måles gjennom en blodprøve tatt av veterinær. Ved ca. 4 mmol/liter blod begynner hesten å kjenne en viss trøtthet, kalles også melkesyreterskel. Gjennom å suksessivt øke treningen kan man lære hestens kropp å arbeide til tross for høyere laktatverdi. Gjennom forskning har man funnet ut at en puls på 200 gir laktatverdi på ca. 10, og dette nivået vil man nå for å få effektivitet i arbeidet.

Desto mer veltrenet hesten er, desto lavere puls og lavere laktat for et bestemt arbeid. Det som kanskje ga 200 i puls (og 10-12 i laktat) tidlig på sesongen, kan etter noen treningstilfeller kanskje gi 180 i puls og 8 i laktat. Dersom hesten trenger å komme i enda bedre form, må man øke treningsmengden/intensiteten.For å kunne måle pulsen, må man ha en pulsmåler. Pulsmåleren (pulsklokken) består av to elektroder (hvor den ene festes under salgjorden og den andre under salen nedenfor manken), og en sender som gir signaler til en klokke. Klokken har mange funksjoner, og med dagens teknologi er det lett å legge over informasjon til en pc.