Dressursnakk med Anniken

Dressur rytteren Anniken Hals har nettopp startet sitt eget foretak, og har store ambisjoner som inkluderer hest stort sett hele døgnet. .

Foto: privat.

Aniken er 26 år og bor i Stokke i Vesfold. Hun har tatt en Bachelor i økonomi og administrasjon og Master i business (siviløkonom) med fordypning i ledelse og endring fra handelshøyskolen BI. – Per dags dato jobber jeg som daglig leder i mitt nyetablert selskap, Equnity Sportshorses, forteller Anniken. Her gjør jeg alt fra stallarbeid, opptrening og salg av hester, til kontorarbeid og etablering av samarbeids-avtaler med partnere. Målet mitt er å bygge en virksomhet rundt hest og på sikt utvikle et fremtidsrettet konsept som kan være med til å bidra med å utvikle Norge innen dressurridning internasjonalt. Ambisiøst, ja, men fullt mulig med mye hardt arbeid og riktige partnere. Jeg har allerede startet import av hester fra Danmark og har per dags dato en 4 åring til salg.

Foto: privat.

Fortell litt om din hestebakgrunn?

-Alt startet i Thailand i 1998 da jeg var 5 og gikk rundt og ønsket at favoritt ponnien i stallen var min egen. Stallen har alltid vært et sted jeg følte meg som hjemme og jeg husker hvor mye jeg gledet meg til hver time i rideskolen. Når familien flyttet til Danmark ble mine foreldre anbefalt av trenere i rideskolen å kjøpe vår egen ponni. En eldre sjarmør med navn Consarles (kallenavn Conner) ble ponnien som utviklet meg, den gang som 8 åring, fra LD til LA nivå. Etter 1.5 års tid ble det igjen anbefalt å kjøpe en ny ponni, en ponni som var yngre og som kunne utvikle meg enda lengre. Etter mye om og men, så gikk mine foreldre til innkjøp av Miss Kimberly i 2003. Kimberly var den jeg konkurrerte med som ponnirytter, og vi fikk oppleve mye gøy – en del av den danske, svenske og norske satsningsgruppen, utallige elitestevner i Danmark og Sverige fra 2001 til 2006, flere medaljer i NM og HM, erfaring i internasjonale konkurranser, og representere Norge i Nordisk. Kimberly har vi fortsatt den dag i dag, og hun storkoser seg som pensjonist, 25 år gammel, forteller Anniken. Når ponnitiden var forbi kjøpte vi den svarte diamanten, Chopin. En hest som lærte meg med store bokstaver hva uflaks og utfordringer er, men også glede og lykke. Chopin var den hesten som tok meg fra ponnirytter til junior og young rider. En vanskelig hest, men en hest som har modnet meg enormt som rytter. Chopin var ikke ferdigutdannet, men med uvurderlig hjelp fra Connie Lorentzen på Tanum og landslagstrener Ulrik Sørensen, så ble mange av mine drømmer oppfylt. Vi opplevde å bli Norgesmester flere ganger for lag og individuelt, å delta i flere Nordisk og Europamesterskap, og utallige premier på konkurranser i Norge. Grunnet skade, så måtte vi la han slippe i 2014. Etter dette valgte jeg å ta en pause med hest. I 2013 og 2014 fikk jeg låne Faunus av Stine Gøtesen. Vi utviklet oss raskt og ble et team som sikret oss gull i lag NM, sølv i Nordisk for lag og flere premier på konkurranser i Norge. Jeg har alltid vært motivert av å trene opp hester selv, og Faunus var ikke et unntak. Alle hester har sterke og svake sider, og Faunus lærte meg at alle hester har potensiale hvis du gir dem rett trening og tid. 

Foto: privat.

Du har hatt et opphold i ridningen – hva har gjort i mellomtiden før du startet med hest igjen?

Etter 2014 valgte jeg å ta en pause. Jeg bestemte meg for å ta en utdannelse og sommeren 2017 var jeg ferdig med bacheloren og sommeren 2019 var jeg ferdig med masteren. Allerede i 2014 var jeg innforstått med at hest skulle bli en stor del av livet mitt igjen, både privat og i jobb sammenheng, men jeg visste også at det var viktig med god utdannelse for å ha noe å falle tilbake på dersom mine drømmer ikke lar seg realisere. Fem år uten hest har vært fem lange og tunge år, men det gjør det ekstra godt å være i gang igjen nå. Jeg er nå sikker på at det å jobbe med hest er det riktige for meg, og hvor motivasjonen for å lykkes er stor.

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

Fra 8 til 16 ser du meg i stallen, i hverdagen og i helgen. Tiden her går til stallarbeid og trening av hester. Resten av ettermiddagen og kvelden går med til kontorarbeid (regnskap, markedsføring, salgsannonser, etc.). Det skal sies at det er aldri en «vanlig» dag i stallen – alle dager er forskjellige.

Hvorfor valgte du dressur?

Dressur har alltid fascinert meg, hvor samspillet mellom hest og rytter er så viktig og hvor alt skal se så enkelt og usynlig ut for omverdenen. Jeg elsker detaljer og den «connection» du får med hver enkel hest. Jeg er sta og det for mange kan være irriterende – jeg jobber til det lykkes og er ikke redd for utfordringer.

Har du noen interesser utenom hest?

Noen vil si nei, jeg vil si tja. Fotografi og redigering av filmer er noe jeg liker veldig godt, spesielt hvis innholdet er hest. De fem årene jeg studerte fikk meg til å innse at hest, både sportslig og kos, er en stor del av meg. Heldigvis så har jeg en fantastisk kjæreste som godtar at all tid går til hest!

Fortell om hestene dine?

Miss Kimberly – en 25 år gammel norsk sportsponni med et hjerte av gull. Kan ikke se for meg en hverdag uten henne. Hun kan gjenspeile meg på så veldig mange måter – kanskje ikke så rart når vi har kjent hverandre i 16 år. Hun er nå pensjonist, men fortsatt veldig kvikk og sprek.

Foto: privat.

Atterupgaards Winona – en 4 år gammel dansk varmblods etter Atterupgaards Seeback x Krack C. Winona kjøpte vi i august i år og hun er en talentfull unghest med mye power og egne meninger. Det er ikke en hoppe for ingenting. Gleder meg til reisen med Winona, for med hennes pågangsmot og vilje, tror jeg vi vil nå langt.

Hva ser du etter i en dressurhest?

Litt morsomt, så var mine preferanser for min nye hest at den skulle være en sort/leverfuks hingst med hvite avtegn. Skulle spesielt ikke ha en brun hoppe. Det skal sies at Winona er en brun hoppe med en liten hvit sokk og tre hvite hår i pannen! Som Selina Solberg sa når jeg prøvde henne – en god hest har ingen farge. Etter at jeg prøvde Winona måtte jeg si meg enig. Alle hestene jeg rir nå er brune – for en fantastisk farge! For mange er hestens utseende viktigere enn potensiale – det fokuset kommer jeg ikke til å ha neste gang.

Foto: privat.

Det jeg ser etter i en dressurhest er følelsen jeg får når jeg sitter på den. Den skal ha god energi og et stort ønske om å prestere. Litt bestemte kan de være, men de skal ikke ta helt kontrollen. Diskusjoner er viktig, det vet vi alle. Utfordringer er like viktig, det er da vi lærer. Langbeint og kort, lett for samling, gode grunngangarter (spesielt fokus på galopp og skritt, da trav alltid kan utvikles), og en god psyke. For å kunne komme ned midtlinjen i de vanskelige klassene, spesielt Grand Prix, så må de ha den ekstra motoren.