Dressur i Dubai

Etter å ha bodd i De Forente Arabiske Emirater i fem år er fortsatt det mest vanlige spørsmålet jeg får: ”må du gå tildekket?”, ler Caroline Todler, som lever av å trene hester i Dubai.

Foto: Line Moen.

– Jeg lever stort sett et normalt liv, forklarer Caroline, som slettes ikke går tildekket slik man kunne komme til å tro i følge norske aviser. – Til å begynne med var alt veldig nytt, ukjent og annerledes, men etter hvert som man blir kjent med landet og kulturen, så må jeg si at det er land jeg trives veldig godt i. Jeg føler meg veldig trygg her og går helt normalt kledd. Den største forskjellen er vel været og at man kan gå en tur på stranda i lunsjpausen, og det er ”ladiesnight” på utestedene, så er man dame kan man få gratis drinker hele uka om det er det man er ute etter. Som dame blir man behandlet med mye mer respekt enn hjemme i Norge. Her kommer man først i køen og blir behandlet med respekt. Her oppfører menn seg som gentleman, og det er man jo ikke vant til i Norge, forteller Caroline.

Hverdagsluksus

– Den største forskjellen er vel hverdagsluksusen og den gode servicen som finnes her nede, forklarer Caroline. – Jeg får mat levert på døra, bilen blir parkert for deg, jeg har vaskehjelp en gang i uken. det er jo sånne ting jeg aldri hadde hatt råd til hjemme, så man blir jo litt bortskjemt i hverdagen. Serviceutvalget er stort, de kommer hjem til deg for manikyr og pedikyr. De kommer til og med hjem til deg og gjør grooming på hundene dine, ler hun.

Foto: Line Moen.

Savner Norge

– Det er mange ting jeg savner fra Norge, sier Caroline, men akkurat nå så er det deilig å kunne leve av hobbyen sin og nyte livet. Selvfølgelig savner jeg familie og venner. Her nede kommer folk ofte på kontrakt kun for ett år eller to, så her kommer og går folk hele tiden dessverre, så det er vanskelig å få venner.

Abu Dhabi

– Jeg kom til Abu Dhabi for fem år siden, da min trener fra Norge, Line Moen, trengte ryttere hvor hun jobbet, forklarer hun. Line ville jeg skulle komme ned en snartur for å se hvordan ting var her nede før jeg bestemte meg, men det var et enkelt valg, så i løpet av kort tid hadde jeg flyttet til Midtøsten. Helt fra jeg begynte å ri på Trosterudstallen når var 6, har hest vært en del av hverdagen min. I Norge hadde jeg et par ponnier, og senere hester som jeg startet alt fra unghest klasser til Prix St. George. Jeg har fått en god grunnutdannelse hjemme og vært i et godt system hele veien. Vi var et lite team, og jeg fikk være med på å utdanne unghester, på samling og ri dem i championater.

Foto: Line Moen.

Nyttige erfaringer

De første årene red jeg 8-10 araberhester om dagen. Jeg er så postivit overrasket over rasen, de er små smarte hester og slettes ikke sånn jeg trodde de skulle være. Vi hadde gode treningsmuligheter, så i tillegg til dressur var vi ute og klatret, på galoppbanen, intervalltrening og vi svømte hestene. Så vi trente araberhestene på samme måte som vi ville gjort med en varmblods. Noen av de var overraskende lettlært og med et supert temperament. Hjemme i Norge finnes det ikke anlegg som det er her. Vi red stevner hele vintersesongen hvor jeg hadde 3-4 hester med til hvert stevne og vi mellom 25 og 30 stevner i sesongen. Bonusen var at vi fikk fly over til Europa og Marokko om sommeren å ri stevner det. Nyttig erfaring fra det å fly med hestene og ikke minst fått flere år med mye stevneerfaring

Hverdagen

-Nå jobber jeg i Dubai og hverdagen består av at jeg rir og underviser 7-10 varmblodshester/elever om dagen. På grunn av været må treningen planlegges i sommerhalvåret, så da er jeg i salen kl.05.00 om morningen. I vinterhalvåret rir jeg stevner på alt fra unghester til middels nivå. Jeg trives veldig godt i hverdagen. Jeg har det veldig fritt og bestemmer selv når jeg jobber. Jeg har groomer som gjør i stand hestene, noe jeg ekstremt takknemlig for, sier Caroline. Nivået her nede er ikke spesielt høyt i dressursporten dessverre, men sporten er på vei oppover. Det er mange fantastiske flotte store rideanlegg med veldig bra fasiliteter. Det er store områder, flotte staller og flere store baner og uteområder. Det er gøy å være med å utvikle sporten her nede, og jeg er takknemlig for å jobbe i et så bra team som jeg gjør, avslutter hun, som enda ikke har noen planer om å returnere til Norge med det første,