Til ettertanke

Stadig flere utøvere har kommet til sporten vår og det jobbes hardt med rekruttering i våret landstrakte land. Men har oppførelsen og adferden våres også endret seg i takt med utviklingen?

Foto: Ingrid Skjelanger

Til stadighet blir det observert både av undertegnede, andre utøvere, hestepassere, foreldre, teknisk personell og arrangør at det er mye usportslig adferd når det kommer til konkurranser. Etter selv å ha vært på et stevne nå i nesten en uke, ble jeg enda mer oppmerksom på dette. Da jeg selv er utøver så kan jeg godt forstå at det er nerver, man legger press på seg selv for å prestere og det kan oppstå stress for å nevne noe. Men er dette en unnskyldning så vi kan oppføre oss som vi vil? Er det greit å snakke frekt og spydig til foreldre eller stewarden? For det skjer, ikke bare av en utøver, men mange både små som store. Så det jeg setter spørsmålstegn til er hvordan man kan tillate seg å ha en slik oppførsel og mangel på respekt.

Norges Rytterforbund definerer stewarden slik: Stewarder har til oppgave å veilede rytterne og deres medhjelpere omkring deres rettigheter og plikter i forbindelse med ridning og håndtering av hestene på stevneplassen.

Arkivfoto.

Så når stewarden gir en rytter tilsnakk er det nettopp en grunn til dette, det er ikke for å lage problemer. Men opptil flere ganger har jeg observert at utøveren svarer frekt tilbake eller ikke etterkommer det stewarden ga uttrykk for. Mange glemmer også at vi er helt avhengige av teknisk personell for å arrangere stevner. Stewarden er så å si den første på stedet og den siste som drar. Tror du at de gjør det for å tjene penger? Der må du tro omigjen, det får nemlig 500,- dagen pluss kjøring og kost. Hvis du regner med at en steward er på en stevneplass i 12 timer tilsier det en timeslønn på 41,50,- Stewarden er der for deg og hesten, for at dere sammen skal konkurrere! Så vis stewardene like mye respekt som dommerne, for jeg vedder på at slik nedlatende oppførsel og mangel på respekt ikke hadde forekommet hvis en høyt autorisert dommer hadde kommet med tilsnakk.

Så til de stakkars foreldrene som er der ute. De som står på for at nettopp du som utøver skal få drive med den sporten du elsker. Så mye tid og penger de ofrer for barnet sitt, også blir de snakket til og behandlet på en så nedlatende måte? Jeg blir skremt av tonefallet og oppførselen til barn og unge ryttere. Jeg kan med hånden på hjertet si selv i voksen alder, at hadde jeg snakket slik til min mor så hadde det ikke blitt noen stevner på lang tid for å si det sånn.

Spørsmål til ettertanke:

-Sier du takk når noen hjelper deg, eller tar du det som en selvfølge?

-Viser du høflighet og respekt for teknisk personell og andre utøvere?

-Hvordan oppfører du deg når dagens program ikke gikk som det skulle?

-Lar du din frustrasjon gå utover hesten?

Nå går stevnesesongen snart mot slutten, men jeg syns alle skal gå en runde med seg selv og reflektere litt over sin egen oppførsel. For vi klarer oss ikke alltid selv, de fleste av oss er avhengige av hjelp. Så vis respekt og høflighet , og det koster ikke å gi noen et smil!

Tekst: Charlotte Moen