Hvilken treningsform er hesten din i?

Om noen spør deg hvordan form du er i, så er svaret ofte; dårlig, god eller meget god form. Men kan du som rytter definere hesten din sin form på samme måte?

De fleste som har hest, trener eller mosjonerer den jevnlig – men hvilken treningsform er din hest egentlig i? Foto: Line Moen

Det finnes visse grunnteorier man som rytter burde ha kunnskap om. Man bør vite hvorfor man trener på en bestemt måte, hvordan det påvirker hesten og på hvilken måte det kan kontrolleres. Dette medvirker til at du trener hesten din mer bevisst og motivert – og dermed har et bedre grunnlag for å oppnå de resultatene du ønsker.

Grunnkondisjon og pulsverdi

Et utgangspunkt for hestenes treningsnivå er hvilken disiplin den trenes mot, da de forskjellige grener stiller ulike krav til hestens kondisjon. Dreier det seg om en unghest eller en hest som kun er lite ridd, så må man starte med å bygge opp en grunnkondisjon.

Det får den gjennom å jobbe med lav intensitet, et arbeid som tar lang tid. Det optimale vil være å kjenne til hesten din sin arbeidspuls. Det vil si pulsverdien som hesten din jobber under. Har man en pulsmåler er det lett å følge med på dette.

Det er mange ytre faktorer som påvirker pulsverdien og som man må ta hensyn til. Tar man longering som eksempel og lar hesten trave eller gå i rolig galopp, vil den ha en puls på ca.120 slag per minutt. Det samme vil en rideskolehest ha under en ridetime. Men utfører man samme aktivitet for eksempel på et dypt underlag, vil pulsen stige til 180 slag pr.minutt. En pulsmåler er et godt hjelpemiddel til å få en god og hensiktsmessig trening, men først må du vite hesten din sin hvile – og arbeidspuls. Et alternativ er selvsagt å telle pulsen etter en treningsøkt, men det blir selvsagt både mer usikkert og arbeidskrevende.

Hva skal til for å bygge opp kondisjonen?

Skal aktivering være kondisjonsoppbyggende bør arbeidspulsen være minst 80 slag pr. minutt. Det svarer til aktivt skritt eller langsomt trav. Skal man bygge et godt grunnlag burde man starte med trening med lav intensitet. Det foregår med en arbeidspuls på 100-160 slag i minuttet. Grovt anslått, avhengig av hestens bakgrunn, tar det faktisk 6-12 måneder å bygge opp kondisjonen, som gjør at hesten i slutten av perioden kan jobbe en time i skritt, trav og galopp uten å ha for høy restitusjonspuls (som burde ligge på 60-80). Lav intensitet er basistrening for de fleste hester, generell riding, lett dressur arbeide, turriding med lett klatring og sprang over lave hinder.

Suppler med styrke- og utholdenhetstrening

Når hesten har oppnådd basiskondisjon bør man supplere med styrketrening og utholdenhet. En hest behøver ikke å være i toppkondisjon om den bare skal gå stevner på lavt nivå. Men det er viktig at den er i en sånn kondisjon at arbeidet faller lett for hesten. Så reduserer man faren for skader som skyldes tretthet, og man forkorter tiden hesten trenger til å komme seg etter en treningsøkt. Man skal passe på at treningsprogrammet ikke er for hardt og at hesten ikke overanstrenger seg.

Det finnes mange måter å trene styrke på. De fleste dressurhester som skal gå konkurranser fra MB nivå og oppover, trenger alle en grad av styrketrening. Det ligger på et nivå med en arbeidspuls på omtrent 170 slag pr. minutt og kan komme opp i 180 i de mer anstrengende øvelser. Styrketreningen planlegges forskjellig alt avhengig av hva hesten skal brukes til og konkurreres i. Derfor må du hele tiden vurdere hva nettopp din hest trenger. Dressurhestene arbeider som regel med lav intensitet og gjentagende øvelser. Musklene blir derfor strakt og må være utholdende og sterke. Men en god dressurhest behøver absolutt også en god basiskondisjon. I et Grand Prix program beveger den seg mer enn 1100 meter!

Mer om intervalltrening og styrketrening kan du snart lese om her på Dressur så klart!