Hestens tenner – oppbygging og plassering i munnen

Våre tenner og hestens tenner er bygget av de samme materialene. Men, de er satt ulikt sammen.
Våre tenner har pulpa innerst, sement og dentin som et mellomlag, og sterk emalje ytterst. Sement og dentin er myke materialer, mens emaljen er sterk og beskytter tannen mot skader. Våre tenner vokser også bare mens vi er unge, og slutter å vokse da de når en viss størrelse.
I hestens tenner ligger pulpa inne i tannen, mens både dentin, sement og emalje ligger helt oppe i overflaten av tannen.


Mennesketannens oppbygging, slik vi kjenner den fra plansjer på tannlegekontoret.
Foto: Encyclopedia Britannica

Av Veterinær Eivor Knutsrud

Som mange vet vokser hestens tann lenge etter at den har blitt voksen. Men, i motsetning til hva mange tror, vokser den ikke hele hestens liv. Hestens tenner slutter å vokse når den er rundt 15 år gammel. Tannstell hos hest over 15 år må derfor justeres etter dette. Les mer om dette i kapittelet om den eldre hesten.


En hestetann fra en 25 år gammel hest. På yngre hester er roten minst dobbelt så lang.
De brunsvarte prikkene på siden er en begynnende etseskade.  Foto: Eivor Knutsrud

Det at hestens tannoverflate består av både dentin, sement og emalje er grunnen til at den får såkalte spisser. Hestens tenner slites nemlig ned mens den spiser, i motsetning til våre tenner. Siden dentin og sement er mykere enn emalje, vil disse materialene slites litt raskere ned enn emaljen. Emaljen vil også slites ned etter hvert, men det tar noe lenger tid. Emaljen vil dermed bli stående litt høyere enn de andre materialene, noe som bidrar til at hestens tenner får en ru overflate.


Hestetannens overflate inn mot munnen, altså tyggeflaten. Tennene i overkjeven (t.v.) er bredere og har flere «spor» enn tennene i underkjeven.
Det hvite er emalje, det gulbrune er sement, og det mørkebrune er dentin. Under dentinen ligger de vitale delene i tannen: pulpa med nerver og blodårer.
Foto: Eivor Knutsrud


Denne ujevne overflaten er viktig for hestens fordøyelse, fordi disse emaljekantene hjelper til med å kutte fôret hesten spiser opp i små deler. Overdreven rasping kan derfor medføre at hesten fordøyer maten dårlig.
Det er likevel ikke slik at all rasping/ korrigering av tennene er feil! Slik noen av oss er født med rette tenner mens andre har behov for regulering, har hester også individuelle tannstillinger. Hester med en skjev tannstilling vil slite overflaten av tennene skjevt, og slike tenner har behov for korrigering for å hindre at tennene lager skader inne i munnen. Les mer om dette i kapittelet om feilslitasjer.