Hestene ga meg livskvaliteten tilbake

Livet endret seg brått for Espen Mørch Andersen når han fikk kreft og ble lungesyk. Fra en aktiv hverdag med egen gård, 150 elever i rideskolen og melkeproduksjon, så tok livet nye vendinger når Espen fikk svulst i bihulene.

Foto: Kristin Sjølie.

Espen er svært allsidig og har masse erfaring innen hestesporten. Utdannet ridelærer trinn ll på Starum, han har ridd Prix St. George dressur, hoppet 1.20, vært landslagsrytter på Islandshest og konkurrert inntil middels i kjøring både med enbet og par.

Ny hesteglede

– I 2009 ble jeg syk, forteller Espen. Jeg hadde en innkapsla svulst i bihulene som ble opererte ut. Så fikk jeg polypper og det måtte dermed fire operasjoner til i bihulene, som resulterte i dårlig lungekapasitet. Så på en god dag har jeg 50 % lungekapasitet og på en dårlig er det kun 18 %. Så jeg går ikke på toalettet i andre etasje på de dårlige dagene, ler Espen.

– Siden jeg var så aktiv så skjønte jeg at det ikke gikk med hest på samme måte som tidligere. Om jeg hadde dårlige dager måtte hestene stå en uke uten ridning, og det fungerte jo ikke, forklarer han.

Jeg er så ydmyk og takknemlig over hva hestene gir meg av trening og livskvalitet

Så Espen bestemte seg for å selge hestene og gi seg. Rideskolen ble lagt ned og rideskolehestene ble solgt. Han hadde en fjordingshoppe og en shetlandsponni igjen. Etter å ha vært aktiv konkurranserytter fant han ingen glede i år ri lengere. – Jeg red et par turer barbak som ikke var særlig morsomt, så jeg begynte å kjøre med hest istedenfor. Det var kult og jeg kunne bruke kunnskapen uten å bli utslitt, forklarer han videre, som startet med å kjøre en, som fort ble til to og endte opp med et firspann.

Foto: Marielle Ødegaard.

Setra

En venninne av Espen hadde en seter på Løten og sommeren ble tilbragt der. Espen møtte sin kjæreste Even, som er bonde med gård i Løten. I 2013 flyttet han og kjøpte setra som hvor de tilbringer tre måneder hver sommer med alle dyrene. Her finnes hester, melkekuer, sauer, bikkjer, høner og katter. Omtrent 150 dyr som nyter sommeren på best mulig måte. – Når dyra tilbringer sommeren på setra hvor de beiter utmarka, bruker vi all jorda hjemme på gården til å produsere vinterfôr til dyra, og vi produserer korn til menneskemat, sier Espen.

Foto: privat.

Fjordingen

– Det er en hesterase som passer meg utrolig godt. Jeg går på sterke medisiner som har gjort at jeg blir beinskjør, så jeg bør helst ikke ramle av, forklarer Espen. Hestene mine er med på alt. Jeg er så utrolig ydmyk over hvor fantastiske de er. De har veldig variert trening og går på mye forskjellig underlag, så slitasjeskader er det lite av. Jeg er avhengig av hesten i hverdagen, så temperamentet passer perfekt. Hestene mine er med på alt. Jeg er så ydmyk over hva de takler. Fra et Norgesmesterskap til å dra tømmer, de leverer bare hele tiden. I dag trenes det til konkurranser både i dressur, sprang og kjøring på setra.

Foto: privat.

Motivasjon

– Etter at jeg ble syk ser jeg at hestene betyr mye mer for meg i dag, enn før jeg ble syk, forteller han. De gir meg masse inspirasjon og motivasjon. I dag er jeg avhengig av hesten i hverdagen min. Her på setra går kuene løse. Om det er rått og pusten min er dårlig og kua ikke kommer hjem til melking, da må jeg ri for å se etter de. Det samme gjelder når jeg er på tilsyn med sauene. Hestene er på en måte arbeidskollegaene mine. De tenker jo ikke på at jeg har en dårlig livsfunksjon. Jeg er så ydmyk over hestene mine, og så  takknemlig over hva de gir meg av trening og livskvalitet!

Rideglede og resultater gir meg motivasjon

– Jeg har hatt hest som yrke i over 20 år, og jeg klarer ikke å se for meg hvordan livet hadde vært uten hest. Jeg har alltid hatt hester der hvor jeg har bodd og jeg vil aldri ha hester uten å kunne bruke de til noe. I mitt yrke som ridelærer, og ellers når jeg er på farten med hestene får jeg ofte høre om hestens begrensninger, men sjelden noe om rytterne sine. Jeg var nok sånn selv også, helt til livet ble annerledes og i dag vet jeg at mine hester leverer. De kan faktisk levere helt til gull – bare rytteren ikke har begrensninger!

Foto: Maria Flottorp.

Norgesmesterskap

– Å ri aktivt igjen var ganske fjernt for få år siden, sier Espen, som deltok i årets Norgesmesterskap for fjordhester. – Å lede senior NM fram til siste dagen og den avgjørende sprangen var moro. Enkelte har lurt på om det ikke var surt at gullet glapp, og da kan jeg med hånda på hjertet si nei! Det var en lang bane for en beinskjør lungesjuk klovn og etter 7 hinder var det så tomt. Beklageligvis var det verken pust, styrke eller teknikk igjen for å kunne ri hesten opp mot de to siste hindrene. Hun ble for lang så det ble to riv. Det er kjipt, men takk til hesten min som hoppa med meg på forparten. Gull er gøy, men det er jaggu bronse også, sier en fornøyd Espen.

Foto: privat.

Nordisk Mesterskap

Da Espen ikke kan forutse formen er det ikke alltid like lett å planlegge. – Så derfor planlegger jeg som at alt skal gå bra, forklarer Espen, som også deltok i årets Nordisk Mesterskap i Danmark. Om pusten er dårlig, så kjører jeg de dagene jeg ikke får ridd og jeg klarer å løsgjøre nesten like bra fra vogna som fra hesteryggen. Såfremt jeg klarer å få lagt på selen da, ler Espen. Jeg er så stolt over bronsemedaljen fra Nordisk. Hesten er i bedre form enn noen gang. Rytteren må derimot ta sine forhåndsregler – men vi satser alt mot EM for fjordhest i august 2020. Resultatene, ride gleden og alt det jeg opplever gir meg bare enda mer motivasjon, så jeg pensjonerer meg ikke riktig enda!

-Jeg er så ydmyk og takknemlig over hva hestene gir meg av trening og livskvalitet

Trene mer

– Det kan nok høres rart ut, sier Espen, mens han forklarer at galopp arbeide i 2-punkts sits er fryktelig slitsomt. Det er per i dag den største utfordringen i ridningen og satsingen mot mesterskap. Jeg har vært så nær gull, men det glapp. Det gir meg motivasjon til å trene mer, for tenk om jeg kan komme meg gjennom en sprangbane uten at mjølkesyra tar overhånd og lungene sier opp. I vinter skal jeg komme meg ut av ”komfortsonen” og trene på dette. Ergometersykkelen står i andre etasje og jeg skal ut og galoppere i sprangsal jevnlig. Det er vinterens mål. Om det ikke fører til verken gull eller sløyfer, vil det i hvert fall øke min kondisjon og styrke – og denne treningen er mye bedre enn inne hos en fysioterapeut!