Embryotransfer

Historien om embryotransfer på hester

De første føllene som ble laget med embryotransfer ble født i Japan i 1974, og siden den gang gikk det fort å utvikle teknikken. I 1976 ble det rapportert suksessfulle drektigheter etter transport av embryoner over landegrensene fra Polen til England, og i 1982 ble det første føllet født fra et nedfryst og opptinte embryo i opptil 24 timer etter det var tatt ut av livmoren på donor hoppen. Nyere metoder blir løpende utviklet til å fryse heste-embryoner mer suksessfullt, og det er i dag mulig å fryse ned embryoner som kan holde seg på ubestemt tid (år) før de overføres til rugehopper.

Denne hoppen, Ragdah, ser etter 3 føll som ikke er hennes egne. Det første embryotransfer føllet ble født i november 2014, og hoppen fostret et føll til i februar 2015, hvor moren (også embryo mottaker9 dessverre døde. Ragdah ble drektig den samme uken med et tredje emryotransfer føll, og på denne måten ser hun etter 3 føll som ikke engang er hennes egne. (Foto: Line Moen)

Av Jenny Katrine Boye, veterinær og spesialist i reproduksjon.

I 1996 ble det første føll født etter Intra Cytoplasmisk Sperm Injection (ICSI) i Colorado, USA (1). ICSI er en fertiliserings metode hvor selve fertiliseringen foregår utenfor hoppen, og derved er annerledes enn tradisjonell embryotransfer. Embyrotransfer anvendes i dag utbredt i hestesporten, og etterspørselen stiger fortsatt år etter år.

Hvordan foregår det

Embryotransfer foregår ved at en ønsket donorhoppe forberedes på helt normalt vis til inseminasjon og insemineres med en hingst etter eierens ønske. Hoppen monitorers etter insemineringen av dyrlegen og tidspunktet for eggløsning fastsettes. 7-8 dager etter eggløsning foretas et utskylling av livmoren og det lille embryo kan finnes under mikroskop. På dette tidspunktet er embryonet 0.2-0.8 med mer i diameter og kan knapt sees med det blotte øyet. Embryonet vaskes rent i en spesiell væske og overføres med en embryopipette til en rugehoppe. Rugehoppen skal ha eggløsning på omtrent samme tid som donorhoppen for å være i stand til å utvikle drektigheten (typisk mellom en dag før og tre dager etter donorhoppen).

For donor hoppens vedkommende må hun følges som ved enhver normal inseminering. Når hoppen er i god brunst insemineres hun. Det er en god ide å bruke sæd med kjent god fertilitet, da man i forveien bruker mange penger og ressurser til embryotransfer. Man bør rådføre seg med hingsteeeier og egen dyrlege, så sæden er tilgjengelig og av god kvalitet. Når hoppen er inseminert og har konstatert eggløsning kan hun arbeide normalt i 7-8 dager før hun skal skylles.

Selve prosedyren foregår oftest med lett sudasjon og for hoppens vedkommende tar det omtrent 15 minutter. Hoppen plasseres i en tvangsbots, klargjøres og livmoren skylles med steril embryovæske. Hvis hoppen er drektig og man finner et embryo tar det ytterligere cirka minutter å gjøre det klart og overføre til rugehoppen, eller pakke det ned og sende det til en rugehoppe stasjon (hvis man selv ikke har en rugehoppe som passer til donorhoppen). Man ved dessverre ikke på forhånd om det er et embryo eller ei. Det kan man verken måle på en blodprøve eller skanne seg frem til. Hvis hoppe og hingst har normal fertilitet og alt går etter boken, vil det være et embryo i ca. 70 % av skylningene.

7 dagers embryo.

Hvorfor bruke embryotransfer?

Embryotransfer gir mulighet til å la hoppen gå i sporten mens en rugehoppe bærer drektigheten. På den måten kan det produseres avkom samtidig som hoppene får vist deres verdi i sporten. Videre kan det lages flere avkom på den samme hoppen per år hvor hoppen har god fertilitet. Hopper som har alder, skader eller sykdommer som ikke er forenlige med å skulle bære frem en drektighet, kan også anvendes til embryotransfer. Donorhoppen skal kun være i stand til ¨fertilisere egget og bære det de første 7 dagene. Veldig gamle hopper eller hopper med anormal syklus eller alvorlige problemer med livmorsinfeksjoner kan være særlig utfordrende å lage embyrotransfer på. avgjørelsen om det er en god løsning for den enkelte hoppe tas best i samarbeide med dyrlegen som skal utføre avlsarbeidet.

Utfordringer for hesteeieren

Det er klart at prosessen med embyrotransfer koster penger for hesteeieren. I den forbindelse er utgiften til å leie rugehoppen en vesentlig utgift. Noen hesteeiere har egne rugehopper, men det er viktig at rugehoppene er fertile, sunne og friske yngre hopper som fulgt opp med foring og vaksinasjoner. I tillegg er det noe logistiske utfordringer når hoppene skal skannes ofte for å få timingen helt korrekt i forhold til rugehoppen. Derfor må man ha et tett samarbeide med den utførende dyrlege.

Påvirkning fra rugehoppen

Noen hesteeiere er bekymret for hvor stor innflytelse rugehoppen har på avkommet, og det diskuteres fortsatt blant både spesialiserende dyrleger og erfarne avlere.Så vidt man vet, er det ikke noen DNA utveksling mellom rugemor og embryo. Motsatte situasjoner med eggtransplantsjon og kloning er det kun DNA-strenge fra donor mor og far i det fødte føll. Men, det er meget velkjent at individer er et produkt av genetikk og miljø, og miljø innebefatter både tiden i livmoren, som føll og som voksen hest. Selv alminnelige søsken med samme mor og far er jo vidt forskjellige, og selv ikke eneggede tvillinger er komplett like. Det er derfor helle ikke overraskende at en rugehoppe til en viss grad influerer på føllet, likedan som en egen biologisk mor kan påvirke føllet forskjellige i de forskjellige drektighetene. For eksempel hvor en hoppe som er drektig blir fryktelig stresset, syk eller dårlig foret, eller får en infeksjon kan det påvirke føllet som fødes i forhold til en motsatt situasjon, selv om den begge ganger bærer sitt eget biologiske føll.

Det er gjort noe fine studier om effekten av rugehoppens temperament forhold til føllets temperament, som viser at rugehoppen (kanskje overraskende) ikke var særlig avgjørende for prestasjonen for hesten. ”A team compared foals from 50 embryo transfers with their recipient mares (that foaled them) and their blood relatives. The results showed that, generally, the embryo transfer products resembled their genetic parents in their behavior much more than their recipient mares,” says Christine Aurich, PhD, professor and head of the institute of reproduction, Vienna Austria, som har lavet unersøgelserne (2). Det er kanskje ikke så overraskende da vi vet at også spesielle hingster kan gi adferdstrekk til deres avkom, uten noensinne å ha møtt dem.

Veterinær Jenny Katrine Boye er spesialist i reproduksjon. (Foto: Line Moen).

Et annet spørsmål vi ofte får, er effekten av rugehoppens størrelse på føllets størrelse. Det er ingen tvil om at et shire hest embryo i en shetlandsponni vil ha en effekt på føllets størrelse. Men i et nytt studie ble tvilling embryoer (2 befruktede egg) fra en donor lagt i hver sin rugehoppe med forskjellig størrelse. Med opp til 16 cm forskjell i høyden på de to rugehoppene var det forskjell på føllene ved fødselen, 1og 2 års målinger, men ved 3-års måling var det ingen signifikant forskjell på avkommene. Det kan derfor konkluderes at rugehoppens størrelse formodelig er underordnet, så lenge man holder seg innenfor normale forhold (3). Et annet fint studieundersøkte veksten av fosteret i henholdsvis rugemor og biologisk mor, viste at det er absolutt ingen forskjell på størrelsen på fostrene eller hastigheten av veksten når man holder seg til noenlunde like rugehopper og donor (4).

Referencer:

1. History of embryo transfer P. M. Mccue, DVM, PhD,DACT. Colorado State University

2. What Shapes a foals Future? Nature vs. Nurture. C. Lesté-Lasserre, The Horse, June 2016

3.  Retrospective Study on the Influence of Recipient Mare’s Height on Foal Height of Twin Embryos, From Birth to Three Years of Age Vazquez et al, Journal of Equine Veterinary Science, 2018

4. Ultrasonographic evaluation of fetal growth between full siblings Arabian foals gestating in their genetic dams and embryo transfer recipients, M. Merridale-Punter et al, 2017