På høyt nivå i Nord!

Dressur så klart har tatt en prat med Julie Dreyer Svendsen på 18 år, som rir og konkurrerer i dressur nord for polarsirkelen. Jenta representerer Hammerfest Rideklubb, og hun og ponnien starter på et høyt nivå.

Les hva hun har å fortelle om seg selv og Buzy.

Den 16 år gamle sportsponnihoppa Buzy Me og hennes rytter Julie er ute og konkurrerer på høyt nivå i dressur.

Jeg heter Julie og er 18 år. Jeg holder til i Hammerfest med min 16 år gamle sportsponnihoppe, Buzy Me, og sammen rir vi for Hammerfest rideklubb. Vi kjøpte Buzy høsten 2014 som en familiehest, som jeg og storesøster Charlotte skulle dele på. I motsetning til Charlotte hadde jeg hest på fôr og drev med dressurridning før vi kjøpte Buzy.

I Hammerfest, som i resten av Finnmark, er det mest fokus på dressur, og derfor falt det meg veldig naturlig å satse på denne grenen. I tillegg er jeg litt pinglete, og har aldri vært tøff nok til å ri sprang. Buzy ble egentlig avlet til å bli sprangponni og drev med sprang i flere år før hun konverterte til dressur. Hun kommer sjeldent hjem fra stevner uten en sløyfe, så jeg tror virkelig hun hun trives med å vise seg frem innenfor dressurrailen.

Vi trener for Ann Cathrin Lübbe og Henriette Johnsen. Ann Cathrin har hatt jevnlige treningshelger i Hammerfest lenge før jeg begynte på stallen. Hun instruerer dressur. I de senere årene har også Henriette Johnsen begynt å instruere litt i Hammerfest, og hun instruerer både dressur og sprang. Jeg har hatt noen sprangtimer med Henriette, og det er artig å få hjelp.

Det beste med stallen vi står på er vel at vi har en ridehall. Det finnes en del småstaller rundt i fylket, og ikke alle har tilgang til ridehall. Den siste tiden har vi fått opp et par flere haller i fylket, noe som kan tyde på at hestesporten i Finnmark er under utvikling. Vi kan ha ordentlig høst- og vinterstormer her i Nord-Norge, så jeg føler vi er veldig avhengig av ridehallen for å kunne trene gjennom vinteren også.  I tillegg har vi et veldig godt miljø i Hammerfest der alle kan prate med alle, og hjelper hverandre dersom det trengs. Vi har i underkant av 20 hester på stallen.

Når vi skal reise rundt på stevner må vi som regel kjøre noen timer. Nærmeste stevneplass for oss er Alta, som ligger ca. 2 timer unna med bil. Ellers drar vi til Øst-Finnmark eller Troms som gjerne er en 8 timers kjøretur. I 2017 tok vi turen helt til Østlandet for å delta på både individuelt og lag-NM i ponniklassen, mitt siste år som ponni rytter. Vi kjørte altså 2500 km fordelt på tre dager hver vei. Noe som innebar to overnattinger i Sverige på tur sørover og på tur nordover.

I år har jeg foreløpig bare startet tre stevner. Et distriktsstevne og et landsstevne på hjemmebane, samt et landsstevne i Tromsø. Vi har ikke så mange landsstevner i Finnmark og Troms, og derfor ikke så mange muligheter til å ri de høye klassene jeg og Buzy har brukt den siste vinteren til å jobbe mot. Så selv om vi ikke har følt oss helt klare for disse klassene, så har vi kastet oss ut i det. På de to landsstevnene har vi derfor ridd MA og Prix St. Georges. Folk på stallen sier at de ikke tror at en ponni noen gang har gått så høye klasser i Finnmark.

I Hammerfest vant vi Prix St. Georges den siste dagen med 65.132%, og i Tromsø vant vi MA den første dagen med 64.524%. Jeg tror rett og slett at konkurrentene våre fikk litt sjokk når vi vant – i hvert fall fikk jeg det. Neste «store» stevne vi har i kikkerten er nok landsstevne i Sør-Varanger i juli. Her er målet å forbedre oss i MA.

Den siste tiden har Buzy fått noen gnag pga. pelsskifte. Dette har hemmet noe av øvingen i dressur i forkant av Tromsø-stevnet. Heldigvis har vi nå kjøpt oss en bodybandage, så vi kan trene for fullt mot stevnet i Sør-Varanger. På stevner er jeg mest avhengig av mamma, pappa og søster. Pappa er sjåfør, mamma er hestepasser, og søster er begge delene i tillegg til frisør. Jeg er avhengig av å ha minst en av dem med meg på stevne!

Utover å ri dressur, elsker jeg å dra på galoppturer med Buzy, og helst sammen med andre hester. Dette er fordi Buzy er en hest som ikke gjør mer enn hun må, og alltid går lengst bak på skritteturer. Men når vi galopperer med andre hester, får hun skikkelig konkurranseinstinkt og vil være først til toppen. 

Det har vært gøy å bli bedre kjent med Julie og Buzy. Åpenbart er det helt andre utfordringer som møter en når man skal satse i sporten så langt nord. Kjøreavstander, vær, og stevner som er få og lenge i mellom. Det gjør desto mer imponerende å klare og hevde seg på dette nivået, og også på en tidligere sprangponni. Vi i Dressur Så Klart takker for at du ønsket å dele din historie med oss, og ønsker dere masse lykke til på landsstevne i Sør-Varanger i juli!

Vet du om noen som har en interessant historie å fortelle, en hverdagshelt i sporten, eller noen som har utmerket seg spesielt på noe vis? Vi i Dressur Så Klart er ute etter å fortelle deres historier, og gi en plattform for å kunne sette lys på bredden i sporten. Ta gjerne kontakt med Kristine Øihaugen (koihaugen@hotmail.com), dersom du kommer på noen som fortjener å bli sett, eller som har en annerledes historie å komme med.