Florida = Fredrikke!

Vi fikk gleden av å snakke med Fredrikke under hennes opphold i Wellington, Florida. Så fort Fredrikke starter å fortelle om hennes reise, drømmer jeg meg bort med en gang.. Hester over alt! Varmt, grønt og rett og slett bare vakkert! Her kommer Fredrikke`s reisebrev….

Jeg reiste nedover til Florida 1. mars for å hjelpe til med ridning av Alexandra Andresen sine hester da hun dessverre har hatt problemer med vond rygg den siste tiden og ikke har fått ridd noe særlig. Andresen har leid en stall her i Wellington hvor hestene står oppstallet og vi bor. Det er totalt 4 hester med. Byen Wellington består omtrent kun av hest. Du ser hester overalt hvor du kjører.  Drar du på restaurant er det hestestatuer og bilder rundt om, og drar du på kjøpesenteret henger det store plakater av hester. Folk fra hele verden tar med seg hestene sine hit for vinteren og konkurrerer. Det er som et stort hestesamfunn. Alle virker så blide, åpne og interessert i å bli kjent med nye mennesker. Mange har faste steder og kommer tilbake vinter etter vinter. Derfor ser man ofte mange av de samme menneskene og man får også litt følelsen av at alle kjenner alle. hva er vel ikke bedre enn en stor by fylt av hester, og mennesker som brenner for det samme som deg? Det er jo mange nasjonaliteter her nede, så selvfølgelig vil ridning variere litt. Når du er på den internasjonale stevnearenaen er det mye god ridning. Her samles mange av de aller beste i verden for å konkurrere.  Det amerikanskelandslaget er veldige gode og du ser de ofte på toppen av resultatlisten, men du ser også mye hobby ridning utenfor konkurransearenaen her i byen. Det er mange som bare rir og koser seg på hjemmebane, en del eldre. Jeg har fått inntrykk av at de tar veldig godt vare på hestene sine her.

Det jeg savner aller mest når jeg er her nede er selvsagt min egen hest. Jeg har jeg jente hjemme som passer han mens jeg er vekk, og som jeg vet tar godt vare på han. Allikevel er en måned det lengste jeg har vært bort fra han, om jeg gleder meg til å komme hjem til han. Jeg merker også at det klør i fingrene når jeg tenker på stevnesesongen som snart starter opp.

Det er vanskelig å si hva som har vært best med turen. Bare det å komme ned i varmen etter en kald og lang vinter er noe jeg setter stor pris på. Slippe å ta på seg ullundertøy og tykke boblejakker. Håper på at våren er godt på vei når jeg kommer hjem igjen. Ellers har jeg jo opplevd mye. Sitte å se på god ridning, undervisning for Ulf Môller, se polo kamp og sprang klasser. Nå skal jeg bare nyte de siste dagene her borte før jeg setter meg på flyet hjem 1 april.