Dressurkonferansen 2019

Årets konferanse er godt i gang! Med et flott og bredt program åpnet Grenleder i dressur, Unni Henriksbø årets konferanse lørdag morgen.

Fra venstre: Turid Løken, Bjarne Nielsen og Unni Henriksbø

GU-D leder Unni Henriksbø kunne fortelle at sporten vår er i sterk vekst, og antall utøvere er doblet de siste ti årene, dog mest i de minste aldersgruppene som rir på D/L stevne nivå. Videre er det ikke den største veksten fra young rider nivå og oppover, og disse må følges opp og ta vare på.

Vi er alle er viktig ressurs for ryttersporten da vi er engasjert i flere ulike roller i denne sporten. Unni Henriksbø

Ikke et nytt år, uten endringer i KR. Torunn Knævelsrud presenterte årets endringer KR fra 2019. Noen av endringene er som følger:

-Ingen nye program i år, vært mye feil på programmene som ligger ute på Equipe, men er i dialog så disse feilene kan unngås.

-Beholder “allment inntrykk” i forhold til FEI, men det blir et “nytt” allment inntrykk t.o.m. LA basert på treningsskalaen.

-FEI feltrittsprogrammer får nye navn så de samsvarer med FEI.

-Blir innført prosent klasser fra VA, så det kan bli reelle klasser da det ofte er få startende fra dette nivået og oppover, f.eks. sånn som vi ser i FH klassene i Norge. VA kan arrangeres som %-klasse der to eller flere ulike VA-program inngår. Ved påmelding skal program oppgis, og ekvipasjen kan starte maks to ganger, i to forskjellige program. Ekvipasjer i samme program må starte etter hverandre. Resultatet følger av prosentresultatet.

-Bisling: Valgfritt med trinse eller kandar helt opp til VB. Dette gjelder også junior klassene og 7 års klasser.

For flere endringer og fullstendig reglement se her: https://www.rytter.no/stevnestart/reglement/

Spørsmål: Hvordan kan det nasjonale overstyre det internasjonale?

Ved spørsmål fra en av deltakerne angående endringen i KR om bisling, så vil ikke det nasjonale følge det internasjonale. FEI har fra 2019 endret krav om bisling til valgfritt opp til og med CDI * og ** hvor det konkurreres i både lille og storetur. Fra i år så er det valgfri bisling til og med VB nivå i Norge. På spørsmål til Torunn Knævelsrud rettet mot dette, kunne hun svare på at en ekvipasje skal beherske kandat på dette nivået, og det oppstår problemer når det gjelder uttak.

Det vedkommende funderte på er at Sverige innførte dette i 2015 med valgfri bisling, men unntak av uttakstevner hvor det klart vil gå fram av stevneinvitasjonen at klassen skal rides på kandar. Og at dette fungerer fint i praksis, hvorfor ikke innføre det samme i Norge?

Eksteriør, funksjon og holdbarhet

Et kjent ansikt og stemme i Norge, berider Bjarne Nielsen hadde tatt turen til Lillestrøm på Dressurkonferansen, for å holde et foredrag om eksteriør, funksjon og holdbarhet.

Bjarne starter med å snakke om selve grunnlaget, nemlig at hesten har en oppoverbakke tendens fra naturen sin side. Det er vanskelig å få dressurhesten å gå i oppoverbakke når hesten er bygget i nedoverbakke, derav vil det kunne oppstå slitasje på framparten og ofte vil de kunne oppstå skader i frambenene. Ikke nok med det men det er også mye jobb for rytteren Videre er det ønskelig å ha er en høy stillet hest, som er lenger fra albuen til hoven, enn fra albuen til manken.

Noe de fleste ikke tenker på er lengden på munnviken til hesten. Jo kortere munn, jo lenger vil bittet ligge ute på tungespissen. Dette er ikke et så stort problem på de lave nivåene, men problemene oppstår som regel når kandaren settes på og tungefeil kan utvikles. Derav er det ønskelig at hesten har en passe lang munnvik. En annen ting som er ønskelig er at hesten har “ku øyne” som stikker litt ut som vil gi et bedre overblikk og synsfelt, enn en hest som har små og dyptliggende øyne. En myte er at man fra gammelt av ikke ønsket hester med mye hvit i øynene da disse var litt mer “ville” enn de som ikke hadde det.

Hestens bakpart = Hestens maskinrom

Vil gjerne ha et passende langt kryss, med passende helning. Har man et rett kryss vil dette kunne gi rette bakben og haser. Dette gjør at det blir vanskelig for både hest og rytter, og derav vil den ikke ha de samme fysiske forutsetningene som en hest med smidige bakben.

Videre snakket Bjarne om hvordan forholdet mellom eksteriør og funksjon påvirker gangarter og smidighet. Tilridning, eksteriør, longearbeide, bevegelsesmønster, rytter, sunnhet, miljøtrening, rideunderlag, tid, vekstperioder, trenings intensitet er noen faktorer for holdbarhet.

Etter en deilig og smakfull lunsj på Thon Hotel Arena var det tid for foredraget; Dressur fra LC til Grand Prix , fra rytter, trener og dommers perspektiv. Foredragsholdere var Bjarne Nielsen og tyske Katrina Wüst. Katrina er 5* internasjonal dressurdommer og vært med på å utvikle kür og andre programmer for å nevne noe.

Does the choreography make the horse shine? Katrina Würst

Katrina tar opp temaer som hvordan en som dommer trekker hvis det f.eks. blir vist for lite skritt i en kür, at man ikke skal gjøre høyere øvelser enn det nivået tilsier (dette på grunnlag av hestevelferd, ikke kreve mer enn vi må), traverer skal ikke vises langs langsiden, og at det ikke er lov å vise kun kontra galopp i en volte da dommeren ikke får sett om hesten faktisk er i balanse.

En kür burde starte og slutte med styrken til ekvipasjen, ikke svakheten

Dressurdommere uten for banen, på vei til dommerkurs:)