Kaldblods Så Klart!

Sommeren 2018 flyttet Gry Himle med hest og to hunder til Danmark for å starte i ny jobb. Her er hennes historie:

Jeg er en 20 år gammel jente som tidligere har bodd i Eidsvoll Verk i Norge. Jeg har aldri hatt store muligheter for å få undervisning, og det aller meste innen hest er selvlært. Helt siden jeg var liten har jeg slukt kunnskap gjennom bøker, internett og mennesker jeg møter. Det har tatt sin tid og det har gått langsomt – men jeg har lært vanvittig mye totalt likevel. Jeg hadde ikke fått jobben i Danmark om jeg ikke hadde hatt noe kunnskap, for å si det sånn.

Jeg vil gjerne kalle meg dressurrytter, det er den grenen jeg gjerne vil bli god i. Også fikk jeg jobb på en sprangstall! Hesten min er verken dressurhest eller spranghest, men trives godt i begge grener og er en god hest på hobbynivå. Hun er virkelig en utfordring, men er samtidig en god utfordring som lærer meg vanvittig mye; kunnskap jeg kan ta med videre til en eventuell neste hest.

Jeg eier den 9 år gamle kaldblodstraver hoppen Skardis, som jeg har kjent siden hun var tre år, der jeg hjalp til med treningen hennes. I noen år hadde hverdagen hennes bestått av halvveis trav og halvveis ridning. Vi kom oss egentlig ikke noen steder i ridningen. I desember 2017 kjøpte jeg hesten og begynte for alvor omskoleringen til dressurhest.

I april 2018 kom jeg over en tekst om at en sprangstall søkte ny groom i Midtjylland – Danmark. Jeg var rask med å få mer informasjon om jobben, som bestod av å sale på fem til ti hester hver morgen, passe på hestene, innslipp og utslipp, samt litt trening av dem. I tillegg bestod jobben av å være med som groom på stevner.

Det første som måtte ordnes var om mine to hunder kunne være med. Jeg har nemlig to små shetland sheepdog hunder og den ene var bare to måneder på det tidspunktet. Jeg hadde allerede måtte takke nei til en jobb på Katrinelund i Danmark på grunn av hundene ikke kunne være med – men hellet var med meg! Hundene kunne gjerne komme med, sammen med hesten.

26.juni 2018 flyttet jeg til Danmark for å starte min nye jobb i et ukjent land.

 

Her i Danmark er det ridehester dem har, det er ikke like vanlig med kaldblodstraver som i Norge. Jeg var litt spent på hvordan det ville bli å stå på en sprangstall med mange flotte hester som går høye klasser.. Og spesielt siden jeg ikke følte vi hadde kommet oss så veldig langt i ridningen.

Etter noen dager startet vi undervisningen med sjefen min, som også er min trener nå. Han så meg ri et par runder før han allerede visste hva vi slet med. Skardis har aldri akseptert bittet, fordi hun har blitt trent til å løpe hurtig så fort kontakten blir stram. Utfordringen med henne har virkelig vært det at hun plutselig tar tak og løper ut, for å unngå å jobbe, men også fordi hun tror hun skal løpe.

Hun hadde rett og slett null respekt for rytteren som satt på, null respekt for sjenkler eller treningen generelt. Så i en uke så overtok treneren min hesten for å lære henne å akseptere bittet og være trygg, samtidig som hun skulle få den respekten og selvsikkerheten i hva som var korrekt og hva som ikke var korrekt.

I dag har jeg jobbet her i tre og en halv måned, og hun har virkelig blitt bedre. Det er ingen som dømmer meg for å eie en kaldblodstraver, det er ingen som sier at ”det er bare sånn fordi den er traver.” Her ser man på hesten og ser svakheter som individ, ikke som rase. Vi har fremdeles masse igjen før vi når et sted. Men det jobbes stadig hardt for å komme oss videre. Jeg har et stort ønske om at hun skal komme seg opp på middels nivå i dressur, så får vi se om vi kommer oss dit eller ikke.

Hilsen Gry:)