Dressurridning er vanskelig!

Jeg opplever ofte dressursporten som alt for vanskelig.

Av: Astrid Eva Horn

Å oppnå det virkelige samspillet med hesten der rytter har en korrekt sits og fine hjelpere, mens hesten går med korrekt og stabil ettergift og selvbæring mens den arbeide energisk men avslappet er ikke noe som kommer av seg selv. Derimot er det en herlig følelse når alt klaffer, kanskje 20% av tiden. 80% av tiden på hesteryggen er hardt målrettet arbeid for å bedre egne ride kunnskaper og utvikle hesten i tråd med utdannings skalaen. Jeg ble konkurranse rytter i 20 årene. Før den tid red jeg mye, og mange gode hester som ofte var utdannet helt opp til GP. Siden jeg ikke selv konkurrerte med hestene, men deltok i den daglige treningen mens jeg også fikk undervisning hadde jeg ikke noe serlig prestasjons press på meg. Målet var å trene hestene best mulig. Dette ga meg muligheten til å utvikle mine rideferdigheter og heste kunnskap uten å bli fristet til å ta snarveier for å komme opp og fram som konkurranse rytter. Jeg har hatt stor glede av samspillet med hesten og ridning helt fram til godt voksen alder, og er takknemlig for trenerne og hestene jeg har lært av.

I dag er det veldig fokus på at ryttere må begynne å konkurrere så tidlig som mulig.En av grunnene er at ponni sporten har blitt stor, og at barn trenger rutine for å kunne prestere optimalt i ponni konkurranser innen de er 14-16 og har mulighet til å komme på landslaget. Dette skaper gode konkurranse utøvere, men ikke nødvendigvis gode ryttere med evne til å utvikle en hest. Selvfølgelig er det flott at mange satser på ponni sporten, og Norge viser stadig bedre resultater internasjonalt. Jeg håper at dette på lang sikt kan føre til en heving av hele ryttersporten i Norge.

Vi er en nasjon med fattige ride tradisjoner, og vi har en lang vei å gå i forhold til sportens ledende nasjoner. Det viser seg stadig at ryttere som drar utenlands kommer lenger i sporten. Som satsende rytter kan det absolutt lønne seg å ta et lengre utenlandsopphold for å øke ferdighets og kunnskaps nivå. La oss håpe at mange av de som har utdannet seg og utviklet seg som ryttere i utlandet, returnerer til Norge som trener og bidrar til å heve sporten her hjemme.

Ridning er en ekstremt krevende sport, og det er viktig å forbli ydmyk, opprettholde viljen til å lære, ha et ønske om å bli et kompetent heste menneske som ivaretar hele hesten, holde den sunn og utvikler hesten til sitt høyeste potensiale.Når konkurranse presset blir stort, er det lett å tenke at hesten ikke er god nok og at den må byttes ut. Ved å gå ned et nivå i konkurranser, gjenoppta grunn trening og gi hesten mer tid kan prestasjons nivået som regel forbedres igjen. Min erfaring er at tidlig suksess, høye ambisjoner og fokus på konkurranse ridning får prioritet framfor å trene det grunnleggende. SKYND DERE LANGSOMT, ta dere tid til å bli dyktige rytter og utvikle hesten slik at den forblir sunn og presterer med glede, uansett nivå.