3 generasjoner med hest

Helle Grigson er en meget godt kjent dame innen hesteverden, men hvordan ble det egentlig hest for Helle?

 

«Min mor drev med hest som ung, og min kusine hadde hest på skøyen rideklubb. Dette var noe jeg også ville drive med. Familien hadde hest på en gård på Ringerike».

Mormor, Helle Grigson, er blitt den eldste i familien til Helena Grigson Tomstad som er interessert i hest. En tur til stallen er fortsatt like viktig. Dessverre blir det ikke like mye av det nå, men å se barnebarn, Helena, starte stevner er alltid veldig gøy. Hun er veldig engasjert i hvordan hestelivet til barn og barnebarn er, og oppfølgende spørsmål kommer hver uke når de har felles tirsdagsmiddag sammen.

Hele familien har vært innom hest, hva tenker du om at det ene barnet ditt fortsatt rir og at ett av dem har vært dressurdommer i flere år?

Det er veldig hyggelig at barna ønsker å fortsette i hestemiljøet. Alle mine seks barn har prøvd seg på ridning. Guttene var ikke særlig interessert, men jentene synes det var gøy. Når Marianne var 8 år, kjøpte jeg hesten Lancelot. Det var en utrolig fin familiehest.

Nå har du også et barnebarn som er til hest, dvs ponni. Hun er aktiv og jeg personlig ble godt kjent med Helena under HM i Grimstad. Hvordan fikk du ditt barnebarn med i sporten?

Det var nok ikke jeg som fikk Helena med i sporten, det var hennes mor, Marianne. Jeg overførte tradisjonen til mine barn og så var det opp til dem om de ville fortsette. Jeg synes det er kjempe koselig at hun er med i sporten og jeg liker å heie på henne.

Hva betyr hesten i deres liv?

Hest har alltid vært der. Det er ingen Grigson familie uten hest. Det har blitt en viktig del av livet. Det er interessant, spesielt innenfor handikap ridning, hvordan en hest kan påvirke mennesket på den måten den gjør. Hvordan engstelige folk, som er dårlig til bens, blir mye bedre, mye raskere av å ri. For meg så startet handikapridning med at Kristiansand rideklubb åpnet opp for det. Jeg bidro så godt jeg kunne, og lånte ut hesten vår til FH rytterne. Siden ble det bare mer og mer. Det var noe jeg trivdes med å gjøre.

Min store interesse er ridning for funksjonshemmede og hva det betyr for FH-rytterne, forbundet har også hatt stor velvilje og støttet opp om utvikling av FH ridningen. Det aller viktigste med ridning er å se på ridning som en ressurs, ikke en jobb.

Diskuteres det mye heste relaterte ting rundt kjøkkenbordet hos de tre generasjoner, Grigson?

Det kommer alltid oppfølgende spørsmål til min datter og barnebarn om hvordan ridningen går og hvordan hestene har det på den ukentlige tirsdagsmiddagen vår sammen. «Hester gir en utrolig livsglede» avslutter Helle Grigson. Så lenge hun kan huske har hun vært interessert i hest.

Helles datter, Marianne Grigson, hadde hest da Helena ble født. Den hun har nå har vært i familien i 13 år. De fleste av Helles barnebarn har deltatt på ridekurs, begge barna til Marianne ble tidlig medlem av Arendal og Grimstad rideklubb, men Helena var den som ville fortsette. «Jeg begynte på ridekurs rett før jeg fylte 6 år, siden har det bare blitt mer og mer.»

I September 2014, 11 år gammel, fikk Helena ponnien Kantjes Angelo født 1995. Før han kom til Norge, gikk han som sprangponni, han var også innom det danske landslaget og hoppet høye ponniklasser. Da han kom til Norge fra Danmark var Helena mest interessert i sprang, men moren mente hun også måtte ri dressur. I starten av 2015 begynte Helena å trene for Kaja Burt-Davis, av henne lærte hun å ri hesten på tøylen, og de grunnleggende øvelsene opp til LA. Kaja fikk opp interessen for dressuren. Katrine Klitgaard tok over undervisningen da Kaja ikke fikk like mye tid på klubben. Katrine hjalp Helena med øvelsene til MC.

I starten av 2017 var det nesten bare dressur som interesserte henne. I løpet av våren debuterte hun i LA og MC på ponnien sin og fikk til og med være med på lag NM. Etter sommerferien 2017 begynte Helena å trene for Julie Kulstad Schlichting. Utpå høsten debuterte hun i MB. Det var et gøy år med mye fremgang og glede. Helena har tatt ponnien og seg selv – ved hjelp av sine instruktører – opp til  MB i dressur. Han er jo en gammel sprangponni, derfor kan han bytte. «Jeg elsker ponnien min, men nå ønsker jeg å lære mer og har et brennende ønske om å få ri hest.»

Om mulig vil Helena gjerne ha en helfôrhest å lære på.

“Kanskje noen i dressurmiljøet ønsker å studere slik at jeg kan ha den og starte den i dressur framover. Er det noen i dressurmiljøet som kjenner, eller vet om noen som skal ut og studere, eller bare vill ha en pause fra å ri; så veldig gjerne ta kontakt med meg. Jeg ønsker en dressurhest som er mellom 12-16 år og som har startet høye klasser innenfor dressur og som kan være en god læremester for meg. Det er ingen hemmelighet at jeg ønsker å lære mer dressur og derfor ønsker jeg meg en god hest som jeg kan lære mye av, og kanskje komme høyt opp i juniorklassene med.”

Marianne og Helena har hest og ponni på AGR, Arendal og Grimstad Rideklubb, utenom stallplass, leier de et lite jorde som hestene går på. Ute får de høy og vann. Vi tar inn og ut etter forholdene. Helena trener dressur 4-5 ganger i uken med ukentlig dressurtime for Julie. Det blir alltid minst en dag fri og en dag tur, noen uker en gang i longsje, alt ettersom hva hesten trenger. Rideklubben har 4 ridebaner, 2 er ute og 2 er inne.

«Hest gir deg en trygghet og en kjærlighet som ikke kan forklares, men som må oppleves.» avslutter Helena.