Fra Unghest til Grand Prix

Foto: Eva Kindal

Flere ryttere som deltok i Grand Prix klassen på Tanum sitt pinsestevne har trent hestene dit selv med god hjelp av sine trenere. Les historien til Anine B. Thoresen og hennes hest Rasputin III.

Høsten 2006.

Foto: Privat

Etter noen års pause pga. studier, hadde jeg signert min første ordentlige arbeidskontrakt, fått meg huslån og det var jo helt naturlig å skaffe seg litt flere faste utgifter, så jeg skulle ha hest igjen. Så klart. Jeg hadde akkurat vært i Danmark og prøvd flere 3åringer, og var i full gang med kjøpsundersøkelse på den ene av de. Men så så jeg et mørkerødt føll på en internettside en kveld, føllet var etter Romanov og BH Don Schufro og jeg kjente at jeg bare MÅTTE se det. Kjøp av 3-åring ble avlyst og jeg ble eier av et 8 mnd. gammelt føll.

 

Det var mange som syns det var et merkelig kjøp, fordi man «ikke kunne ri på flere år», men den tanken delte jeg aldri.

Å få gå turer med et føll og tingene man gjør med en unghest for å gjøre den trygg og forberedt på innridning og voksenlivet, er både gøy og verdifullt for meg. -Det har jeg aldri fått være med på før.

Foto: Privat

Rasmus var hingst lenge, og tanken var å få ham kåret. Han ble også tatt ut til kåring, men da jeg etter hvert så hvor stresset han var på stevner og reising, så virket det beste å kastrere ham som 5-åring. Som 4-åring fikk han 89,75% i 4-årscupen, og det var et magisk øyeblikk, årene etter bar nok litt preg av at Rasmus er stor og kroppen trengte tid. Vi debuterte MB på forsommeren da han var 7, og MA på tampen av året. Jeg følte med det at vi var i rute, uten å ha måttet skynde oss på veien.

Året Rasmus fylte 10, red vi opp får første midtlinje i Grand Prix klassene og det var et stolt øyeblikk. Det føltes som å levere inn den siste oppgaven på skolen, og vite at forarbeidet har vært godt nok. Nå er Rasmus 12, og inne i sin 3. sesong med Grand Prix, og jeg ser at det tar tid å etablere seg og få trygghet i klassene, men så moro vi har det underveis!

Foto: Ane Søtvik

Rasmus har en stor personlighet, han trives ikke i liten paddock og trenger space, heldigvis står han på et sted som gir ham denne muligheten. Her går han på gress på sommeren, og vi går nesten mer på tur enn på bane, for meg er det viktig å kunne tilby ham et lykkelig liv også de timene vi ikke er sammen. Han er redd for ikke å få være med når hengeren kjøres frem, og gjør alltid sitt beste på trening. Han er en glad gutt, om enn litt barnslig fortsatt. Det som kan være en utfordring er at han har sterke meninger, men det tror jeg faktisk er fordi han er vant til å bli hørt.

Foto: Privat

 

 

 

Rasmus er min andre Grand Prix hest. Som juniorrytter hadde jeg Chutney, som jeg red fra LA og opp til Grand Prix. (Og det var nok ikke så mange som trodde det skulle la seg gjennomføre) Jeg har alltid sittet oppå og gjort jobben selv, men dette hadde jeg ikke klart uten min kjære trener gjennom 20 år, Connie Lorentzen.

 

Hilsen Anine