Hjemme hos Solstråla Mette-Mari

-Ja det er det jeg ofte blir omtalt som. Jeg smiler ofte og elsker livet. Er nok en livsnyter og suger til meg det positive. Jeg mener at det å være sur og sint er sløsing av energi.

Hvem er jeg?

Jeg er en positiv, glad, dame på 53 år. Jeg er utadvendt, livlig, har en smittende latter og jeg ler ofte. Jeg har gått 20 år på skole å elsket det. Det er noe med ny kunnskap og jeg er jo så nysgjerrig. Det ble til at jeg valgte kokke yrket. Jeg var den første lærlingen på Luftforsvaret Skoler i Stavern. Her fikk jeg stillingen som kokk, senere første kokk. Etter en videre utdanning på Høgskolen i Akershus, Kostholdsøkonom søkte jeg kjøkkensjef stilling der og fikk den. Her jobbet jeg til forsvaret la ned den militære avdelingen. Som første lærling, og kvinne, og tillitsvalgt brøyt jeg noen barrièrer i et mannsdominert miljø. Jeg valgte etter noen år som kjøkkensjef for politi Høgskolen å ta sluttpakke fra forsvaret. Da utdannet jeg meg til veileder og coach med kompetanse utvikling. Bygget videre med endringsledelse og offentlig administrasjon. Jeg har arbeidet som kjøkkensjef og kokk på restauranter og offentlig institusjon.

Frokost med kortreist mat
Jeg er nok over middels interessert i mat og matlaging. Elsker å lese kokebøker og ikke minst lage god mat og gode kaker.  Jeg er blitt uføretrygdet og har klart å vende forandringen fra av å være yrkesaktiv og travel opptatt med foreninger, barn og skole til en hverdag som var så annerledes hvor jeg følte meg ubrukelig og lite verd til en positiv hverdag fylt med glede og takknemmelighet. Det å velge det positive i livet, se gleden i de små tingene. Det at det er sol, et komplement, et smil, sitronsommerfuglenes flotte gule farge der de flyr forbi, fuglesang og natur. For meg er det også det å komme ned om morgenen å bli møtt av min glade hund Tyra som krøller ørene og logrer med halen. Pus som møter meg med Give me five labben, Tuppelurene mine som ønsker meg velkommen, Geitebukken Brutus som breker når vi prater, Cartoon som knegger når jeg kommer. Morgen nuss av mannen jeg har kjær og jeg er også BESTEMOR! Livet er bare helt herlig og jeg har så mye å glede meg over.

Januar i fjor kom mitt første barnebarn. Lykke heter hun og smelter mitt hjerte. Ei blid lita jente med en herlig latter. De bor et stykke unna meg, men jeg prøver å besøke henne så ofte som mulig. Vi ses også på video på Messenger, lengslene etter å holde, kose, leke og le kommer jo enda mer frem da, men det er så koselig å holde kontakten på denne måten også. Jeg er blitt en strikke glad bestemor. Det er blitt noen kjoler, gensere til Lykke, noen strikke plagg til mor og far og søsken også. Det er så fantastisk når de kommer ned til oss på Kjerringhuset på besøk med overnatting. DA storkoser jeg meg og elsker hvert minutt. På sommeren har de sommerferie her i en hel uke. Det er min beste sommer uke. Det å ha sønnen min, hans kjære, mitt barnebarn og bonus barnebarn rundt seg er himmelsk. Vi holder også en familie sammenkomst denne uken, da kommer alle barna til min kjære mann -mine bonus barn og bonus barnebarn hit og svigerfar. Jeg er så heldig å ha 7 skjønne bonus barnebarn i alderen 4 til 17 år. Det er 5 jenter og 2 gutter. Vi griller og koser oss. Vi er da 20 familiemedlemmer totalt. Denne dagen er en lykkes dag som har en stor plass i mitt hjerte.

 

Kjerringhuset

Nå sitter jeg og skriver dette her hjemme på Kjerringhuset. Stedet har fått navnet Kjerringhuset fordi for ca 150 år siden bodde det en mor og ei datter her. De tilbød kaffe og kaker til forbireisende. Gården lå inntil en travel hovedvei hvor trafikken med hest og vogn var stor. Dette var by veien fra indre bygder til Arendal.

Kjerringhuset er et helt idyllisk, fredelig småbruk omgitt av natur. Bekken suser i bakgrunnen, Dompap, Gulspurv, Svart trost, Fuglesanger, Kjøttmeis, Blåmeis, Rødstrupe, Bjørke sanger, Grønn sisik synger og Flaggspetten jobber godt på en lyktestolpe hos naboen, så flott, nå som det er vår!!! Om kvelden ved 20 tiden er det en forrykende flott fuglesang som virker enda mer forsterket enn om dagen, i tillegg kommer uglenes nesten litt skumle UHUU.

Det må jo være dyr på et småbruk og det har Kjerringhuset. På gården bor geitebukken Brutus som har en stor personlighet. Han er født på gården den 8 mars 2006, det samme året jeg giftet meg med min kjære mann Jan Vidar her hjemme på gården. Brutus er veldig mamma dalt og jeg tror nok han tror han er en hund. Han er en glad geit. Han elsker våre daglige turer ned til Messelvann. Enda en naturperle bare 4 min fra gården og vi eier også et stykke her nede ved vannet. Her har vi en flott bade plass hvor Jan Vidar har bygget stupebrett og benk. Da blir det en naturlig samlingsplass for oss naboer her om sommeren.

Dyrene som lever her på bruket med oss er som nevnt geitebukken Brutus, Hunden min Tyra, Kattene våre: Pusepus som er en liten ramp og luring, han er bandete i grå, sort og Oranges. Mor er perser og far er skogkatt. Pusepus er 7 år, så har vi Pus/ Lurven på ca 9  han har jeg overtatt etter min mor. Han er en bakgårdskatt født hjemme hos min søster. Han er sort og hvit med mye pels. En katt som hilser når jeg kommer , gir meg give me five med labben sin. Så er det Lynet som er født her på gården. Vi har hatt både mor og bestemor. Lynet er hvit med noe rødt på hodet, halen og litt på ryggen. Han er sjefen her nå. Elsker å kose, ligge på fanget å ta livet med ro. Han har blitt 12 år nå og er en god muse fanger, det går noen fugler også dessverre.

I fjor sommer bygde min handy mann en flott rovdyrsikker hønsegård og et fullt isolert hønsehus. Dette fordi reven har dessverre vært noe ofte på besøk og forsynt seg av hønseflokken de seneste årene. Nå lever de trygt og godt her med tak og et flott innredet hønsehus. Jeg kaller dem Tuppelurene mine og Tuppelurehuset. Mine flotte høns og haner, 19 totalt. Det er tre haner. Jeg skulle jo bare ha en og det var dverg Braham hanen Tuppa som jeg fikk fra Skien. Hele familien var med, mor, far, bestemor og to barn for å se at han ville få et godt liv på landet. Tuppa er noe tam, men har det for travelt med alle damene sine. Carl, trodde jeg var en høne så den het Carola som kylling. En av to Arucaner kyllinger jeg byttet til meg. Det var Carola og Caroline. Så ble carola til Carl en staselig Hane i flotte kjølige farger. Han er litt hissig på damene, men skjønner når jeg snakker til han. Morten minstemann er hane nr 3 og snart den største. Han er en stor Maran hane. Litt forsiktig for han vet han er nederst på rangstigen av hanene. Nå ligger Braham hønene mine Anne og Grete på egg og ruger. De er så flinke mødre, håper de klarer å ligge tiden ut til det kommer noen søte små kyllinger til verden. Seniorita 1 og 2 er to Hvite Italienere, som legger hvite egg. Arucaner høna Caroline legger flotte turkise egg, min Maran høne Mara legger mørke brune egg, tuppen 2, Lillemor og Fudge er av rasen Lohamm brun legger fine lysebrune egg. Så er det Lakris og Karamell. Disse er store høns som legger fine store brune egg. Mine dverg høns er to Flavoller Freia og Fia, To sorte Wyandott dverg Nemi og Demi, min søte lille Dverg Cochin Dolly. Disse legger lys beige små søte egg

Vi er ofte på tur med hunden min Tyra, Brutus og 1-2 katter her i nær området og lager bål for kos med pølser og brus. Da er Brutus en ivrig tigger, han stuper ned i sekken etter pølsebrød og sjokolade. En må også passe på brusglasset, for han elsker å drikke Pepsi Max. Han bare stuper oppi glasset med den spisse nesen sin og super brusen i seg.

Mette Mari og hennes mann Jan Vidar

Jeg har drevet med hest i alle fasonger og størrelser i 47 år, så det er vel blitt en fantastisk livsstil, som jeg er så heldig å kunne holde på med i dag også. Hesten min Cartoon betyr enormt mye for meg. Vi har vært beste venner i 14 år nå. Jeg kjenner blodet boble når jeg starter dagen og skal ned på ridesenteret til Cartoon. Han er jo så klok, snill, kosete og mammas gull gutt. Den tilliten og kommunikasjonen vi har er så fascinerende. Vi prater jo sammen uten synlig språk, kroppsspråk, kjærlighet og varme. Han vet nesten hva jeg tenker, jeg prater jo mye med Cartoon og ja han forstår det meste jeg sier. Det jeg sier forsterkes jo av kroppsspråket, så en kombinasjon av alt gir nok et godt resultat i tolkningen av meg til Cartoon. Det er så nydelig å stryke hesten over hele kroppen å følge med på hvor deilig hesten synes det er. Jeg elsker rideturene hvor vi oppdager naturen sammen. Det å være ute en solskinnsdag å se naturen våkne til liv fra hesteryggen av en hest som skritter glad og fornøyd på lange tøyler og med ørene toppet fremover, – DET er en fantastisk følelse og opplevelse som gir meg energi og denne energien kan også lagres.

Har vært aktiv rytter i mange år og startet alt fra 40 cm opp til 1.40 da jeg var på topp. Jeg har hatt 8 fantastiske hester.

Min første var en Welsh Mountain Ponni med navn Gearstovn Happy Girl, kaldt Vesla. En fantastisk god ponni med et hjerte av gull. Vi tok mange første premier og ja vi var premieplukkere. Jeg vokste dessverre fra henne og måtte over på en større sportsponni med navn Charmeur. Vi trivdes godt sammen på turer og på bakken, men sprang som jeg drev mest med da var ikke noe spesielt gøy for Charmeur. Jeg husker vi hang på toppen av en mur på et utestevne på Brunla Gård. Jeg var jo en liten kruttlapp som liten , så ja da freset jeg som en Lemmen. Jeg har lært av mine foreldre at det viktigste er å delta og ikke å vinne, selv om jeg har en vinner skalle som en sier. Jeg husker pappa tullet i bilen hjem en gang etter et stevne det muligens ikke hadde gått så bra på, for han sa at jeg hadde glemt å feste sjenklen. Jeg solgte Charmeur og fikk en halvvill Angloaraber Lady Pearl, som sto mer på to enn fire. Hun var innridd men mest kjørt, da hun steilet en del helt rundt ble også kjøringen et problem, så vi fikk henne til en fornuftig pris. Hun ble en fantastisk flott balansert hest som blant annet gikk foran guttemusikken på 17 mai , hun red jeg distanse, feltritt, dressur og sprang på . Dessverre eksploderte beinet hennes i et feltritt nede i en bekk. Dette var 16 mai, jeg tok dette meget hardt og husker ikke så mye av det som skjedde rundt meg før jeg fikk min 4 hest.

Artilluh en Oldenburger fra Holmestrand. Han var bare helt magisk, vi startet i høye klasser. Nå var jeg ca 20 år og startet jeg 140 klasser med han og vant mye. Vi startet også LA dressur.

Etter Arthilluh overtok jeg en varmblodstraver Shandy som jeg omskolerte til spranghest. Hun gikk feilfrie 1m baner og vant en del, da ble hun solgt videre av eierne.

Jeg har bodd på Brunla Gård en del år og vært medlem av BSRK fra jeg var 8- 38 år. Her hadde de en skolehest Ludo som var en blanding av Oldenburger og Fullblods. Han var for heit til å ha i skolen. De fleste datt av han og han var en håndfull hest tross sine 18 år. Denne fikk jeg kjøpt og vi stortrivdes sammen. Vi startet med å hoppe 8 meter langt over en 50 cm rekk og avsluttet med å starte klasser i 1,35 m og hoppet 1,50m sol på trening. Han flyttet med meg ned til Sørlandet og Kjerringhuset . Her ble han pensjonert, kun noen småturer med et hinder eller to, en til to ganger i uken, hvis ikke han fikk det sturet han.  Ludo ble 24 år, da hadde vi vært sammen i 8 år . Det var en tøff avgjørelse men han begynte å skrante, ble løs foran, men ikke syk. Jeg syntes han fortjente å gå mens han fremdeles følte seg vel og ikke forlenge tiden som måtte komme om 6 mnd eller mindre.

Samtidig med at jeg flyttet til Sørlandet og Kjerringhuset kjøpte jeg også DRØMMEHESTEN CARTOON. En 5 årig Oldenburger vallak med mye spirit, fyrrig  og mye mer enn en håndfull hest. Jeg kjøpte han hos Støvring Hingstedepot i Danmark. Cartoon var den femtende Oldenburgeren jeg så på og ja da jeg red han var det som hånd i hanske. Da skjønte jeg betydningen. Det bare satt , vi kommuniserte så bra. Jeg måtte jo si ifra at dårlig oppførsel er ikke ok for meg, når han forsøkte seg. Men for en følelse. Vi var ett, helt fantastisk. Denne uslipte diamanten av en hest har jeg vært så heldig å slipe til en diamant i 14 år nå. For meg er han den perfekte hest, hesten i mitt liv. Nå er han høflig, lydig, lett som smør i hånden, reagerer på tyngde overførsler, snill, kosete, elsker folk, flott på tur, glad i å jobbe, liker å ri dressur og starte på stevner, ja han har mye personlighet og sier ifra når han ikke er enig eller om du gjør feil i forhold til det han lært opp i.

Cartoon

Mellom her fikk jeg kjøpt Night Exspress. En sort oldenburger hingst på 1 år. En barndomsdrøm å eie en sort kraftig vakker hingst. Dette ble en mulighet med Night Express.  Cartoon er onkelen hans. Jeg hadde denne fantastiske hesten i 5 år. Lærte han opp, red han inn, tømme kjørte og lærte long raining. Det var så utrolig gøy å utdanne en unghest. De er så ivrige, nysgjerrige, lekene og selvfølgelig en del med bukking og slik. Han ble kastret når han var 5 år. Det ble for mye hingste nykker. Jeg solgte Night Express som 6 åring til 15 årige Karoline, som fremdeles har han og stortrives med sin vidunderlige hest.

Så jeg tror jeg kommer opp i 8 hester i løpet av min karriere med hest. Det er Gearstone Happy Girl , Vesla, Charmeur, Lady Pearl, Artilluh, Shandy, Ludo, Night Express og Cartoon.   Mange av disse har vært en utfordring når jeg fikk dem, men ble helt normale snille lydige hester med tålmodig arbeid og kjærlighet. Jeg liker å kommunisere med hestene, lære dem å kjenne og ikke minst løse utfordringer. Hestene og min nåværende hest CARTOON har gjort og gjør livet mitt mer betydningsfullt og glad. Den varmen, åpenheten, nysgjerrigheten, kjærligheten en hest tilbyr deg og gir deg er helt unikt. Det at lille jeg har så god kontakt med et så stort dyr som en hest på 600 kg er fantastisk og nesten uvirkelig. Det å vinne en hest sitt hjerte og den mitt. Varmen vi har sammen når vi koser, kommunikasjonen og båndet mellom oss varmer mitt hjerte og gir meg så mye energi.

Hvordan har det seg at jeg fortsatte med hest etter ungdomskolen, etter jeg stiftet familie og fikk barn, etter skilsmisse og etter flytting. Dette er ofte årsaker til at vi jenter slutter med hest.

Jeg har hele livet levd meg inn med hesten, for meg så er den som et famille medlem, hestene jeg har hatt og har var en utfordring når jeg fikk dem. Jeg liker å kommunisere, sette meg inn i hvorfor ting skjer og så lete etter svar. Jeg har lest utallige bøker på norsk, svensk, engelsk og tysk. Kjøpt mange dvd-er, møtt og snakket med Monty Robert en fantastisk hestetolker og lært mye av han sine bøker og dvd-er. Jeg er nysgjerrig av person og suger til meg lærdom. Nå er det mye å finne på Youtube, det er bare å søke opp. På Facebook er det mange sider med kjente ryttere som deler sin lærdom. En av mine favoritter her er Ingrid Klimke. Hun og hennes familie er ryttere som har deltatt i OL og VM og de deltar fremdeles. Den yngre generasjonen da. Både Ingrid og hennes far har skrevet gode bøker om ridning.  En blir aldri utlært når det gjelder hest, så det er nok noe av grunnen til at jeg elsker forholdet hest- menneske. Også hest og miljø. Jeg kan vel si nå med nokså stor sikkerhet at Cartoon kjenner meg meget godt og leser meg fort. Det gjelder både når jeg er på bakken og når vi ri.  Han gjør det jeg tenker, før jeg gir signalene. Det er nok de små vektforandringene som jeg gjør han å reagere på og det er så gøy! Og ja jeg kjenner han veldig godt også. DET er da ikke noe rart jeg elsker dette.

 

Hestemiljøet på Arendal og Grimstad rideklubb.

Hestemiljøet er helt fantastisk! Her er det rom for alle. Du kan gå kledd som du vil, om du går i gamle klær eller nyeste mote så er alle like. Her er vi i alle aldere fra de helt unge på 8-10 år som får sin første ponni, sammen med ivrige foreldre og hesteeiere opp til 70 årene. Har du en hest du har fått eller en hest til flere hundre tusen så spiller det ikke noe rolle. Alle er imøtekommende, glade og hjelpsomme mennesker. Et miljø hvor vi tar vare på hverandre. Jeg har noen utfordringer i livet, som fører til at i perioder kan jeg ikke være i stallen, eller jeg har ikke styrke til å ri eller møkke. Da er det fantastiske hestevenner som stiller opp og sier selvfølgelig skal vi hjelpe deg, slik at du kan ha hesten din. Du kan jo komme og kose, strigle å prate med han og med oss. Dette er et miljø som er så fantastisk og jeg er så glad vi har dette miljøet i stallen på AGR.

 

Jeg vil si at livet mitt i dag er fantastisk. jeg er så takknemlig over alt jeg har og alt som her formet meg på veien til der jeg er i dag. Utfordringene og motgangen som har gjort meg til et sterkere, bedre og mer klokere menneske. Det å verdsette livet rundt meg, sette pris på personene jeg møter og de jeg velger å ha rundt meg i livet, og mine omgivelser som gleder mitt hjerte. Det å kunne leve store deler av drømmen om å ha en snill, tålmodig og kjærlig mann, barn og barnebarn, med og uten bonus, ha drømme plassen med et småbruk i skogen, våkne til fuglesang om morgenen, ha mange dyr jeg er så utrolig glad i og nyte deres nærvær hver dag. Det å observere de forskjellige personlighetene høns høner, haner, katter, geit, hund og hest, le og prate med dem, for ja de forstår mer enn du tror. Noen vil vel kanskje kalle meg litt rar der jeg går og prater med dyra, med det gir meg en innvendig ro og følelse av LYKKE. Mitt daglige liv med blanding av gårdslivet, miljøet og timene på Arendal og Grimstad Rideklubb, mandagsmøter med Mary Kay, Mine Mary Kay kvelder med flotte damer, det å være bestemor med herlig barnelatter, myke hender, lek og kos. Tiden sammen med min mann enten her hjemme eller på orienterings løp sammen. Her deltar også bonus barn og bonus barnebarn, så det blir en koselig familie samling hver onsdag da vi løper orientering. Det vil si jeg går for det meste, men det er også helt ok. Så ja livet er TOPP og nå er våren her så det er bare å glede seg over livet som våkner rundt oss.

Hilsen Mette Mari