Hjemme hos Nina Børrestad

Dressur Så Klart har tatt en prat med rytter, amatørtrener og dressurdommeren Nina Børrestad.

Hvor lenge har du holdt på med hest?

-Hesteinteressen er nok medfødt. Min far og farfar, var aktive innen travsporten, og jeg var dypt fornærmet over at pappa hadde andeler i travhest, men unnlot å gi meg en ridehest. Jeg holdt på som hestepasser i 12 år av ungdomsårene, og sluttet da KRK (Kristiansand Rideklubb) ble nedlagt. Så ble det studier og familie. Da jeg fikk barn ville de begynne på rideskole i 6 årsalder, og etter tre år anskaffet vi familiens første ponni. Siden det har vi eid ponni og hester. Så totalt blir det over 30 år med hest. Og det er faktisk gøyere nå enn det jeg kan huske fra ungdommen!

Texas på dressurkurs med Siw Morberg. Han har til og med fått «ridehest man» og det blir de mobbet for i travmiljøet.

Hva arbeider du med til daglig?

Jeg er utdannet sivilarkitekt og jobber i et landsdekkende konsulentfirma, Asplan Viak. Vi er og en gjeng arkitekter og ingeniører som har funnet sammen i firmaet, nettopp på grunn av felles hesteinteresse. Vi håper på å få tak i hesterelaterte prosjekter, enten det er stall, løsdrift, rideanlegg eller travbane. Her har vi mye bakgrunnskunnskap som kommer godt med i denne type prosjekter.

Din barne eller ungdoms ride klubb?

KRK – Kristiansand Rideklubb. Her ble all fritid tilbragt, og en gjorde alt av stallarbeid for å få en ridetur ekstra. Den store sorgen var da klubben ble nedlagt og presset ut av byen. Kommunen pulveriserte en klubb som på det tidspunkt bestod av 460 medlemmer, med aktive ryttere innen sprang, dressur og handicapriding som hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt. Mon tro om det ville skjedd med en fotballklubb, eller annen guttedominert idrett?

Hvorfor ble det dressur?

I ungdommen måtte man ri dressur for å ta sprangkurs, så jeg hadde ikke råd til begge deler. I voksen alder ble jeg ponnimamma til en datter, Brigithe, som satset på sprang og feltritt. Hun var målbevisst, og for å hevde seg i feltritt måtte man beherske dressur. Etter et stevne på Epona fikk hun så gode tilbakemeldinge fra Hedvig Hauglin at dressuren overtok helt og holdent. Hun ble siden en del av satsningsgruppen og landslaget, og det er klart, som ponnimamma tilbringer du en del tid på sidelinjen med både trenere og dommere. Det førte etter hvert til at jeg følte med kompetent nok til å ta aspirantkurs som dommer. I dag er jeg DD2.

Det har ellers i grunnen alltid vært dressur som har fasinert. I 1981 dro jeg og ei venninne på vår første alenetur til Hamar og så Nordisk i dressur. Det var stort.
Første tur til KOHS, da det var i Spektrum, satt jeg på tribunen og gråt (gledestårer :-) ) når jeg så de høyeste klassene i dressuren. Hesten og dens vesen rører meg langt inn i hjerterota.

Ellers har jeg fått MS på mine eldre dager, så dressuren er det som er mest gjennomførbart nå.

I dag har jeg endt opp med en travhest, Texas Bonheur, og ved siden av å gå løp går den dressur og elsker det. Jeg liker variert trening og det gjør hesten og. Det er like viktig å ha det gøy på tur som å trene på bane eten det er i fra vogn eller sal, eller bare ved siden av.

Nina og Texas på rutineløp.

Jeg er opptatt av hestevelferd og mottoet er Kunnskap for hestens skyld. Noe av det viktigste er og å stole på hesten, og at den stoler på deg. Jeg mener hesten skal være en likeverdig partner. Ikke en slave eller et underdanig dyr som skal gjøre alt den blir bedt om. Her er det en balansegang. En skal selvfølgelig be hesten om ting, men den skal ha lyst til å gjøre det, ikke med makt og tvang.

Hvilke klasser har du startet?

Vi hadde en lærehest for noen år siden og jeg startet MB på han i Sørlandsmesterskap. Ellers var jeg med i en 60-klasse for 5 år siden på lånt hest.

En hest som har betydd mye for deg og hvorfor?

Amiro (th) og Casimir var med på sommerbeite hvert år.

Umulig spørsmål. Alle hestene har kommet langt inn i hjertet mitt, og de er der ennå.
Min første passhest i ungdommen, Casimir, var ikke så godt likt av andre, da den sparket de som ville inn i spiltauet til han. Jeg synes synd på ham, og vi ble fort bestevenner.

Familiens første ponni hadde ikke noe navn så vi kalte han opp etter første yndlingshesten min, Casimir (Cas). Det var en Ponni III med egne meninger. Den kunne kjøres i trafikken, gikk dressur og sprang. Og var faktisk med i Norske Talenter.

Da Brigithe vokste i fra Cas, så fikk vi en Ponni I på fôr, Odbjergs Barbie. Det var en sprangponni, men den red Brigithe opp fra ingenting til LA. Hun kvalifiserte seg til landsstevne og fikk godt over godkjent.

Barbie

Da begynte satsningen, og vi kjøpte vår første dressurponni fra Danmark, Amiro. Med den kom vi for alvor inn i dressurmiljøet og var på nesten alt av stevner.

Amiro (Miro-Moo-Molo) er det vakreste vesenet vi har vært borti. Han startet dressur, sprang og feltritt med Brigithe. Han bodde og hjemme hos og, og kunne gå løs uten gjerder, men gikk aldri utenfor tomta. På turer til stevner var han som en hund. Stoppet vi på bensinstasjoner etc. ble han lastet av hengeren og fikk gresse litt. Han var med på alt.

C’est Manu- (Magne-Maggi-Professoren) læremester dressur, ble kjøpt som 19 åring av Brigithes konfirmasjonspenger. Han tok henne opp til Interemediære, og de startet sammen på AEG. Han var et arbeidsjern, og hadde nok litt ADHD. Enerbytter var for han en egen gangart.

 

Nanof (Nasse) fikk Brigithe låne av Randi Eidså. De ble tatt ut til Nordisk, men han stod for dårlig på henger, og vi bestemte at han skulle slippe turen til Finland.

Lurex Dominator (Losse-Domi) ble og lånt ut av Randi. Dette var en kosehest av rang og enormt høflig. Han gikk dessverre bort i fjor i november.

Og nå er det Texas Bonheur som gjelder. Han ble umiddelbar erstatter for Nanof da han gikk bort. Da Brigithe dro til DK for å ta diplomtrener skole, var det Lurex som ble med henne, og jeg fikk overta Texas.

Har du prøvd deg på andre grener med hest?

I dag driver jeg med trav. Det er litt tilfeldig. Da Brigithe mistet sin passhest Nanof, tok det 14 dager før hun fant en ny makker på nettet. Det var Texas Bonheur, en pensjonert traver på 5 år. Han var heit i hodet og blitt brukt som turhest siste året. Eier trakk hesten for salg. Den hadde stukket av med rytter og ramlet. Så det ble bestemt at den skulle avlives. Men Brigithe hadde sett salgsannonsen og måtte overtale eier om å likevel få kjøpe den. Etter litt frem og tilbake, kunne hun få den for 1000,- kroner, mot at de aldri fikk den i retur uansett grunn.  Brigithe hadde Texas på en travstall. Etter hvert søkte hun på trenerstudier i Danmark, og det krevde at de hadde med ridehest på MB nivå. Der var jo ikke Texas, så hun fikk med seg Lurex Dominator, som var eid av Randi M. Eidså på Epona Ryttersenter. Da ble Texas «min», og jeg måtte lære meg å kjøre.

Dette bilde var i salgsannonsen og er grunnen til at Brigithe falt for Texas.

Texas går i dag løp igjen, og har vunnet og fått flere plasseringer. Han er i dag 11 år, og for hvert år har han forbedret sine personlige rekorder. Han trenes veldig variert og han elsker dressur. Favorittøvelsen er traverser, også i galopp. Han har og ADHD og en enorm arbeidsvilje som C’est Manu. Og så er han ei bikkje som Amiro, med på alt. Og litt rampete som Casimir. Mens han før var stri og uberegnelig, er han nå trygg og håndterbar i alle situasjoner. Han vil alltid mer, og vil gjerne snu igjen når vi kommer til stallen. Han er en lykkepille, og får meg til å smile og le hver dag!

Hva gjorde at du ville bli dommer og hva driver deg til å holde på med det?

Etter å ha fulgt dressuren i en del år fra sidelinjen, følte jeg at noe av det jeg hadde lært kunne brukes videre i sporten. Idretten trenger frivillige på alle plan. Nå blir en jo aldri utlært, hverken som dommer eller rytter, men jeg synes det er viktig å gi noe tilbake til sporten. Jeg er veldig opptatt av hestevelferd, og ønsker å se glade ekvipasjer på banen. Tillit og harmoni er viktig, i tillegg til å se om ekvipasjen er på rett vei. I de lavere klassene er det spesielt viktig med positive tilbakemeldinger, sammen med konstruktiv kritikk. Og da tenker jeg spesielt på hvor mye det betydde for min datter da hun ble dømt av Hedevig Hauglin. Det tente noe i henne som er der for alltid.

Texas elsker utflukter, særlig til Sørlandssenteret.

Har du andre verv?

Nå har jeg rotet meg inn i styret til Kristiansand og Omegn Travklubb :-)

Ellers har jeg vært i Vest Agder Rytterkrets flere år, og som leder. Og i styret til Gimle Rytterforening og Sørlandsparken Rideklubb.

Jeg holder og kurs i KR1(Konkurransereglementet) som en del av Grønt Kort kursene.

Hva brenner du for innen vår sport?

Har jobbet en del politisk for å få til ridehus i Kristiansand. Det som slår meg er hvor vanskelige kår hestesport har i Norge. Norge er egentlig et U-land sammenliknet med det Sverige får til. Her i landet har ridning nærmest for stempel som en rikmannssport. I Sverige har de klart å gjøre det til en folkesport. Der har de og kommunale anlegg. Så å jobbe for at kommuner (adm. og politikere) og NIF og deres kretser kan få kunnskap og respekt for hestesport på lik linje med andre idretter er viktig, og noe jeg kunne ha jobbet med på fulltid. Det å gjøre hestesport tilgjengelig for alle er et stort ønske fordi:

-Hestesporten er variert og har noe å tilby alle på alle nivåer.

-Hesten tar deg for den du er og bryr seg ikke om du er fattig eller rik, ung eller gammel, jente eller gutt, stor eller liten, syk eller frisk.

-Den forstår kroppspråket ditt uansett hvor du kommer fra.

-Hesten er like aktuell i dagens samfunn, selv om den ikke lenger behøves til transport, krigføring eller til hardt arbeid i skog og jordbruk.

-I dag benyttes den i sport, idrett, hobby, terapi, reiselivsnæring og mye annet.

-Hesten gir deg nærhet, vennskap, glede, avkobling, naturopplevelser, mestring, balanse, koordinasjon, fart, spenning, mosjon og kunnskap om deg selv.

-Hesten brukes og mer og mer i terapi og helsearbeid. Den har positiv innvirkning på mennesker med leddgikt, fibromyalgi, ADHD, spiseforstyrrelser, rusavhengighet, depresjoner, MS, ME og mye mer.

-Det å ri påvirker kroppen din på en god måte. Når hesten beveger seg påvirker det dine muskler og ledd og kroppen utvikler ballansen.

-Alle unge burde få lov til å drive sin idrett i nærmiljøet.

-Denne idretten har vært nedprioritert og diskriminert i for mange år i Norge.

Et av Texas sine mange uttrykk.

Rekker du å ha noen andre interesser?

Har en ekstremt tålmodig samboer, Ole Morten. Vi liker friluft, fiske og reiser. Vi har og vært litt innom golf, og tar det vel opp igjen som pensjonister.

Om du kunne velge en dag – hvordan ville din perfekte hverdag være?

Dagene mine er ganske perfekte, men en gøy jobb, ut i stallen etterpå til verdens kuleste kompis, og så avslutte kvelden hjemme med Ole Morten.

Utover det drømmer jeg vel egentlig om å finne en sponsorhest til min datter. Hun er uten hest nå, men drømmer om å ha en hest å ri på. Akkurat nå tillater ikke økonomien det.

Hilsen Nina