Magesår, del 2

Magesår er en vanlig lidelse på hester i dag. Spesielt hester i hard trening er utsatt for å få magesår. Magesår er skader på slimhinnen inne i hestens magesekk. Her kan du lese del to av artikkelen om magesår.

Tekst og foto: Romerike Hesteklinikk

Anatomi:

Hestens mage er forholdsvis liten i forhold til hestens størrelse. Den har et volum på ca. 10-15L. Magesekken til hest er inndelt i fire deler. Disse er cardia, fundus, magesekkens hoveddel og pylorus. Cardia og fundus er dekket av plateepitelceller. Denne overflaten er ikke beskyttet mot magesyren. I magesekkens hoveddel og i pylorusområdet er den dekket av kjertelceller. Fargen på slimhinnen i cardia og fundus er gulhvit, mens den i magesekkens hoveddel og i pylorus er rødrosa. Overgangen mellom fundus og magesekkens hoveddel kalles mago plicatus. Inngangen til magesekken er i cardiaområdet mens utgangen til magen er i pylorusområdet. Vi kan dele hestens mage inn i to deler med tanke på hvordan overflate den har – den delen som produserer magesyre og den delen som er dekket av plateepitel.

Flere dype lesjoner med blødende krater i øvre del av magesekken. Hyperkeratose og arrvev rundt skadene.

Magesår kan deles inn i to grupper når det gjelder hvor de er lokalisert anatomisk, hvordan de oppstår og hvordan de behandles. Det er også ulike risikofaktorer når det gjelder hvordan de ulike sårene kan dannes.

Sår i den delen som er dekket av plateepitel kaller vi for Equine Squamous Gastric Disease (ESGD). Disse sårene er syreskader på den ikke-beskyttede overflaten til plateepitelcellene. Det kan enten være syreskader direkte fra magesyren eller at flyktige fettsyrer , melkesyre og gallesyrer reagerer med magesyren og danner sår. Når hesten beveger seg raskere enn ved  skrittmosjon vil magesyren skvulpe opp og skade plateepitelcellene. Undersøkelser viser at 80-100% av fullblodshester, og 66-93% av distansehester i full trening har magesår av denne typen. Hester som trener, konkurrerer og reiser lite har en mye mindre sannsynlighet for å få magesår (11%).

Sår i den delen som produserer magesyre kaller vi for Equin glandular gastric disease (EGGD). Hvordan slike sår oppstår er ikke fullstendig kjent. Normalt er denne overflaten utsatt for pH mellom 1-3 og dermed godt beskyttet. En tror at årsaken kan være at en beskyttende barriere brytes ned og dermed blir overflaten mer utsatt for den lave pH.

Flere dype lesjoner, grad 3-4 i den øvre delen av magesekken.

Det er høy prevalens av slike sår hos hester i trening, 47-65% av fullblodshester i full trening, og 33% av distansehester i konkurransesesongen har sår av denne typen. Mens 11% av hester som holdes hjemme og sjelden konkurrerer har slike sår. Hester kan enten ha sår i bare den ene delen, eller begge deler samtidig.

Kliniske tegn på hester med magesår:

  • Sliter med å opprettholde vekt/vekttap
  • Dårlig appetitt
  • Kolikksymptomer
  • Dårlig pelskvalitet
  • Luftsluking/krybbebiter
  • Endret adferd
  • Nedsatt prestasjon
  • Diare

For å sjekke om en hest har magesår er den eneste måten å gjøre det på ved å se hesten i magen med et gastroskop via nesen og ned i magesekken. Før dette inngrepet blir hesten sultet i 18-24t før med fri tilgang på vann. Når hesten kommer på klinikken vil den gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse før den blir gitt beroligende middel. Deretter føres gastroskopet ned i hestens mage.

 

Når vi ser på sår i området med plateepitel, blir de gradert ut fra en skala som vist under.

 

Grad Skader i plateepitelet
0 Ingen skader eller sår i overflaten
I Slimhinnen er inntakt, men det er områder med hyperkeratose
II Små, enkle eller multifokale lesjoner
III Store, enkle eller flere overfladiske lesjoner
IV Flere lesjoner med områder som har dype ulcerasjoner

Når det er snakk om ulike typer sår i kjertelslimhinnen graderes de ikke i samme grad som ved sår i plateepitelet, men de deles inn i ulike grupper som vist under.

  • Hyperemiske
  • Hemorrhagiske (blødende)
  • Fibrinosuppurative
  • Ulcererte
Mange små lesjoner i øvre del av av magesekken. Grad 2, denne skaden er mest sannsynlig fôringsbetinget, syreskade.

Ulike årsaker/risikofaktorer til at hesten får sår i de ulike områdene av magen.

ESGD

Det er kjent at jo mer intens trening hesten utsettes for, jo større sannsynlighet er det for at hesten har sår i denne delen av magen. Treningsintensitet, varighet på trening og antall økter er alle faktorer som er med på å øke risikoen for mageåsr.

Magesyren blir nøytralisert (buffret) av maten hesten spiser og derfor vil perioder uten tilgang på grovfôr øke sjansen for dannelse av sår. Dette fordi at når hesten tygger fôr vil det dannes spytt som igjen er med på å øke pH i magesekken. Samtidig som fôret legger seg som et teppe over magesyren og hindrer at den spruter opp under aktivitet. Intervaller på mer enn 6 timer mellom hver gang hesten får grovfor øker risikoen for dannelse av sår. Diett høy på karbohydrater øker også risikoen. Hvis ikke hesten har tilgang på vann når den går ute øker også risikoen for dannelse av sår.

Det er viktigst med tilgang på mat gjennom dagen da hesten spiser mest, og mindre viktig gjennom natten da hesten ofte sover/spiser mindre.

Stess fra miljøet rundt hesten er også med å påvirker, radio med ”prating” øker risikoen for dannelse av magesår. Støy og stress fra miljøet rundt hesten er også en faktor som kan påvirke hesten

EGGD

Når en ser på påvirkning av treing når det gjelder dannelse av slike sår så er det antall treningsdager i uken som er av størst betydning, uavhengig av treningsintensitet. Om det er antall treningsdager i uken eller antall hviledager som er mest utslagsgivende vites ikke.

Antall oppstallører som håndterer hesten kan også være med på å påvirke dannelsen av slike sår. Fôring er mindre relevant for sår i denne delen av magesekken. Smertestillende (NSAIDs) kan også danne magesår i denne delen.

ESGD – treningsintensitet, fôring med mye karbohydrater, lite grovfôr gjennom dagen og miljøstress

EGGD – antall treningsdager i uken, antall beridere og oppstallører og miljøstress.

 

Behandling

Magesår behandles med medisiner som Gastrogard ® og Antepsin, sammen med et optimalisert fôringsregime og treningsopplegg.