Endelig egen hest – men hvor kommer hun fra?

Tenk å være så heldig å få oppleve alle hestemenneskers store drøm, nemlig å bli hesteeier. Det fikk nemlig jeg 2. mars 2017 – min store lykkedag. Jeg har ikke angret et sekund siden, verken på kjøpet av hest eller valget av hesten.

Tekst: Cecilie Kristiansen

Jeg eier den 7 år gamle hoppa, ML Made For Fun sammen med min mamma. Det var i all hovedsak mamma som fikk meg til å starte med ridning. Hun har tidligere eid en liten søt (men rampete) New Forest ponni med navn Bonita. Dessverre var dette før jeg ble født, så jeg fikk aldri sjansen til å møte Bonita. Derfor synes jeg det var rett og rimelig at vi skaffet oss en hest sammen, selvfølgelig etter en god dose overtalelse fra min side. Hesten vår står per dags dato på Stovner Ridesenter i Oslo, en koselig stall med mye liv. Her er det både rideskole og private oppstallører, noe som skaper et supert miljø blant alle som rir her.

Jeg vil påstå at det beste med å ha egen hest er all friheten. Dette merket jeg spesielt godt ettersom jeg gikk rett fra å ri i rideskole til å kjøpe egen. Man kan for eksempel ri når man vil, gjøre ting når det passer seg eller bare små detaljer som å klippe manen når du synes den er for lang. Det kunne jeg ikke gjort med skolehestene. Likevel synes jeg det å gå i rideskole danner et veldig godt grunnlag før man skaffer seg en eventuell hest, så det er virkelig å anbefale. Jeg har lært så og ri alt jeg kan innom ridning av flinke ridelærere og instruktører fra Stovner Ridesenter.

Avlshingsten Sir Cisco (Sancisco-Arpeggio) og Thea Strand. Foto: Horsemultimedia

Det er ikke alle som er så heldige å får følge hestene sine gjennom oppveksten. Jeg derimot, vet akkurat hvor min hest kommer fra. Stutteri ML drives av Lillian Strand, og her har de mange flotte avlshingster og -hopper. En av de flotte hingstene de har er blant annet Sir Cisco, nemlig Funs pappa. Jeg har vært veldig nysgjerrig på dette med oppdrett, spesielt hos Stutteri ML ettersom min hest ble født der, derfor har jeg gjort et intervju med Lillian rundt dette med oppdrett:

Hvor lenge har du vært oppdretter?

Jeg og min mann planla vårt først oppdrett i 1999. Året etter kom en fin liten hingst til verden. Han fikk navnet Atlas og var etter Omas Gucci. Dette var på en god gammeldags Svensk Varmblodshoppe. Den virkelige lidenskapen kom da jeg kjøpte hoppen Alexis Damgaard e. Allegro mf. Scothsman xx, det viste seg å være en fantastisk hoppe som blant annet ble tildelt en elitestatus. Hun ble 22 år. Etter mye komplikasjoner og en rekke forsøk stod vi med årets føll i Norsk Varmblod. Dette var Betty Boop, en hoppe vi avlet selv. Hun fikk en rekke av 9’ere både i type, kropp, skritt, trav, galopp og helhet. Hun gikk også en 3-års test i Norsk Varmblod hvor hun fikk 9-8-8-8 (eksteriør) 8-8-8 (gang) og 8 i helhet. Til løshopping fikk hun 8-9. Og til rideprøven i Norsk Varmblod fikk hun 9-8-8 i gang. Betty Boop er i vårt eier idag og hun virker i avl hos oss. Samtidig som hun tjenestegjør på Tanum Rideskole. Etter dette fikk vi blod på tann og det ble flere hopper og føll.

Betty Boop (Loudini-Allegro) Foto: Lillian Strand

Hva ser du etter i en god hoppe/hingst?

For meg er det viktig at morstammen er god i en hoppe. Vi har flere hopper med Elitestatus på mor-mormor osv. Man oppnår ofte Elitestatus på bakgrunn av avkoms prestasjoner. Og det er jo viktig i en hoppestamme at de avler gode sportsindivider. I tillegg liker jeg at de har litt rammer. Jeg avler både litt dressur og sprang. Så i en dressur hoppe vil jeg ha 3 takfaste gode gangarter. Behøver ikke være det spektakulære over i det nesten unatulige. For jeg tror på holdbarhet og da vil jeg ikke ha for mye opp i luften og fram. Personlig synes jeg trenden er litt på vei den gale retningen. Vi avler for mer gang og mer spektakulært, men når skal vi stoppe? Når det gjelder en spranghoppe, må den ha en god galopp og ha trykk av bakken. Synes ikke sprangavlen er like ekstrem i å avle på det spektakulære. De er opptatt av funksjonalitet og det er jo det som til syvende og sist er viktig for om du får et godt sprangavkom.

Jeg er nok ikke en moteavler. Bare fordi alle andre synes at fløyhingsten er outstanding eller spektakulær. De kanskje mange ser på som topphingster, ville jeg aldri valgt til mine hopper. Jeg vet jo at å bruke de store hingstenavnene vil man få solgt føll og unghester, men jeg ønsker å tenke litt mer langsiktig. For meg er det viktig at en dressurhingst er ridbar, holdbar og har 3 gode gangarter. Jeg liker god takt og rytme. Ønsker ikke bare masse frambein. Vi har mye fokus på trav, men jeg vil heller ha en super skritt og galopp. Traven kan man utvikle. Hjelper ikke å ha 10 i trav om den er så stor at den aldri vil kunne samles ved en senere anledning. Vi vil jo avle mot Grand Prix tilslutt. Og om det ikke blir en GP hest, håper vi jo at de skal bli gamle og ha helsen i behold. At de ikke er utslitte som unghester, fordi de er for stortgående for seg selv. I en spanghingst ser jeg etter ridbarhet og scoop. De skal lukke godt foran og fri ut bak. Viktig for meg at hingsten passer til min hoppe. Noen hopper tåler en litt het hingst andre må ha en stødig. Så alt i alt må enn se hva slags hoppe har jeg, for å få svar på hva man ønsker i en hingst.

Avlshingsten Earl (Escudo I-Lanthan) og Anne-Heidi Kjærnmoen (Håper å få se han i dressursporten i kommende sesong) Foto: Lillian Strand

Nå har jeg jo selv innkjøpt noen avlshingster opp igjennom som vi selv har hatt i vårt program og for meg er gemytt og ridbarhet utrolig viktig. Til vårt stutteri har vi innkjøpt hingster som er litt eldre, men har avlagt veldig gode bruksprøver i Tyskland. Det er alltid mange veier å gå, og utallige synspunkter å se fra. Viktig er å gjøre det man selv tror på.

 

Hva fikk deg til å begynne med oppdrett?

Tror jeg ble bitt av basillen når vi kjøpte vårt første føll i 1998. Det hele begynte med et lystig lag. Et vennepar av oss ventet et føll på sin herlige lille brune hoppe Wissara e. Whølmann. Den var bedekt med den svarte hingsten som Peter Flam hadde en gang i tiden. Nemlig Vecta e. Voltaire mf. Joost. Vi fleipet med at om det kommer en sort hingst, kjøper vi den. Gjett hva som kom til verden… En svart hingst. Nemlig Equus Vagabond som jeg har nevnt tidligere. Det var en reise jeg unner mange. Det å følge en hest fra den er helt fersk til den skal gå unghestklasser mm. er fantastisk. Det burde oppleves. Så oppfordring – løp og kjøp et føll. Du kommer ikke til å angre!

Hva er det som driver deg, og gjør det gøy å være oppdretter?

Det som driver meg er vel hovedsakelig å få ta imot alle disse flotte føllene, men også å få følge alle avkommene som hingstene våre får. Nå har jo jeg en liten forkjærlighet for flekkete hester, men de skal ha Varmblodsgodkjente papirer og være av god kvalitet. En god hest har ingen farge. Så jeg avler brune, skimle, røde og sorte hester også. Likevel ligger hjertet i å lage en god flekkete en. Avlshingsten vår Sir Cisco (Sancisco-Arpeggio) er vel en stor grunn for at jeg fortsatt holder på. Han har også tatt oss med på et langt ubeskrivelig eventyr. Vi har sagt mang en gang at vi skal trappe ned. Skulle ihvertfall ikke har flere avlshingster og vipps så sto Earl (Escudo I-Lantahn) på Stutteri-ML. Forklarte for min mann at om vi har en eller to hingster er jo sommeren opptatt uansett. Så da kan man like godt ha to. Så dermed er Earl også med. Kanskje ringen er sluttet? Det hele startet med en svart avlshingst og kanskje det slutter med en svart avlshingst. Nei, det får bare tiden vise. Det er ufattelig gøy å vente føll. Og jeg gleder meg til å følge alle hoppe eiere som har brukt våre hingster også. Bare det å se avkom man har avlet i sporten er utrolig spennende!

Flin Flon (Faschingsprinz-Samber) og ML Made For Fun (Sir Cisco-Faschingsprinz) Foto: Lillian Strand

Fortell litt om dine kjennskaper til ML Made For Fun.

ML Made For Fun e. Sir Cisco er etter min stjernehoppe, Flin Flon. Av alle hester jeg har hatt opp igjennom, har det vær hesten over alle hester. Blir nesten vemodig når jeg tenker på Flin Flon som dessverre er i hestehimmelen. Jeg har som nevnt alltid hatt en forkjærlighet for flekkete hester og hadde flekkete før henne også. Det er ikke så mange på verdensbasis som er registert i Varmblodstambøker og av en god kvalitet. Pinto er jo ofte en krysning. Heldigvis har vi Flin Flons datter, ML Fit For Fun i avlen.

 

 

 

Flin Flon og hennes tidligere rytter i Nederland. Foto: Arkiv

ML Made For Fun var et super lekkert føll hun gikk til finaleringen under føllfestivalen 2011. Hun fikk 9 i type, trav og helhet. Det var kun 7 føll av 72 som gikk videre til finaleringen. Det var litt ekstra gøy da at hun var etter to flekkete forelder og var pintofarget selv. Gode hester har som sagt ingen farge. I tillegg var hun etter vår egen avlshingst Sir Cisco. ML Made For Fun var som føll, ei fresh dame. Likte å vise seg fram. Planen var at hun skulle bli arvetager til Sir Cisco i feltritts sammenheng, og at Inger Bugge skulle satse på henne i framtiden. Da hun ble 3 år var hun fortsatt litt liten, og derfor valgte vi å selge henne med tanke på at hun ville bli for liten til Inger.

ML Made For Fun (Sir Cisco-Faschingsprinz) Foto: Lillian Strand

ML Made For Fun har en bror som var supreme champion i sprang til sin hingstekåring i England. Han er kåret og virker som avlshingst. Hun har også en søster som går MB dressur og har levert flotte føll i Nederland. Så ML Made For Fun kommer fra en super hoppestamme.