Endelig egen hest!

Jeg har drømt om hest siden jeg var tenåring, men da jeg flyttet til byen og så ikke for meg at det var mulig å drive med hest der. Av en eller annen grunn så trodde jeg at det kun var jålete miljøer – så isteden for egen hest, ble det ikke hest i det hele tatt. 

Jeg startet å ri i 1972 som 11 åring på Nesodden rideklubb der hvor Marianne Heltzen var en av ridelærerene. Der var det relative kummerlige  forhold. Kun utebane og en gammel buss å være i, men fine turområder var det – slik jeg husker det. Der var jeg med i noen få klubbmesterskap, uten at jeg presterte på noe særlig nivå. Skolehestene på den tiden var jo også noe for seg selv, og fjordingen Rie var ei sta frøken som visste å få viljen sin når hun hadde med uerfarne stellere å gjøre. Så det var starten…..men jeg tok en liten pause på 35 år før jeg fant Alna ridesenter og begynte med timer hos Lene Kragh og Wenche Johannesen. På Alna er de glad i fjordinger og jeg fikk også sansen for de gule. De passer meg godt da jeg selv ikke er så høy og heller ikke har så lange ben. Jeg ser på meg litt som en fjording :-) Etter 5 år på Alna kom jeg til et punkt hvor jeg begynte å få lyst til å “ha egen hest” og snuste lenge på forryttermuligheter…men det er nå sånn da at i 90 % av de som ønsker seg forryttere, vil ha forryttere til turridning – og jeg liker meg best på bane :-)
For meg så var det et stort steg å kjøpe egen hest, men jeg kom til en konklusjon om at det må bli “nå eller aldri” så ble det NÅ og DET angrer jeg ikke på, selv om det ikke bare har vært en “dans på roser” hele veien. Først måtte jeg ha med meg en hestekyndig person til for å kjøpe hest, og det var ikke bare enkelt å finne det jeg ønsket meg: En trygg, snill, høflig hest med fremdrift.  Så jeg hadde med meg Marianne Wiker som etterhvert fortalte meg at fjording – det er det rette, så da ble det fjording jeg lette etter. Jeg tenkte at en fjording på 10-12 år var riktig, men så så jeg annonsen på Unik, en ung fjording med de egenskapene jeg ønsket og som hadde fått en god grunnutdannelse hos Beate Letrud på idylliske Fåvang. Jeg hilste på henne og Beate et par ganger og så ble vi enige om at Unik og jeg skulle få en fremtid sammen, det var også morsomst at når vi skrev under papirene, spurte Beate om jeg skulle ha en medeier, og plutselig ble min mann Dag også hesteeier. Som han sier selv så eier han bakparten og hva kommer der? Unik er jo innkjørt så vi tenker tanken om at Dag og Unik skal bli kjørepartnere etterhvert, men vi rekker ikke alt på bare noen måneder.
Dag og Unik.
Den første delen: å kjøpe hest, er jo egentlig den lette delen – å bli hesteeier er som å få en baby i familier som man ikke vet noe om. Tenk tanken om å bare plutselig få en nyfødt i armene uten at noen sier noe om hva de skal spise, hvor ofte, hva må man kjøpe og hvor ofte må de skiftes på, hvordan setter man på bleia og hvordan vet man om barnet er for kaldt, varmt, stresset ,sint , trøtt… det er DA man trenger folk rundt seg som tåler alle rare spørsmål og det fikk jeg. Jeg var så superheldig at jeg fikk mine første måneder på stall Aaraas hvor Elizabeth og Harald, Synnøve , Jenny og Camilla fikk de underligste spørsmål – åh… så utrolige tålmodige de svarte – jeg hadde ikke klart meg uten all hjelpen. Det sier noe om hvor lite jeg kunne, da jeg ved et tilfelle la dekkenet bak frem på en av hesten jeg skulle slippe ut….en noe oppgitt eier informerte meg …og man kan si jeg ble “litt flau” Heldigvis hadde jeg vært helt tydelig fra første start om at jeg var helt hesteukyndig og alle kommentarer, informasjon, korrigeringer ville bli tatt imot med takk. Dersom jeg skal gi ET råd til andre som har lyst til å kjøpe hest -gi aldri inntrykk av å kunne mer enn du kan – og lytt til erfarne hestefolk – ha respekt for kunnskap. Jeg har også et annet råd som har vært viktig for meg som har fått ei fjordingfrøken og det er at bli sjefen! Det gjelder all håndtering, fra leiing – jeg “øvde” på å gå på banen og forlangte at hun skulle følge meg i sirkler, volter serpentiner, stoppe når jeg vil osv. hun skulle gå inn boksen og vente til jeg hadde tatt av grima FØR hun gikk til maten osv. En fjording prøver å teste, man må selv være like sta(konsekvent) resultatet er at hun er like grei å håndtere nå som når vi overtok henne.
Det å anskaffe en hest påvirker hele familien, men nå har jeg verdens mest beste mann som liker dyr generelt og har blitt veldig glad i Unik. De dagene vi har det travelt (og ellers også) blir han med og møkker. Han utøver også en av sine andre hobbyer – fotografering og filming sammen med oss. Dag er også sjåfør og hestepasser og fotograf når vi er på tur. Han er en type menneske som går “all inn” med masse rolig og positiv energi -og er utrolig viktig i denne settingen. Resten av familien ser litt mindre til oss, men jeg deler hestegleden med Dag sin datter – så hun synes det er helt topp. Barnebarn vil jo også kunne ha gleden av Unik etterhvert, men nå er de litt små.
Selv om jeg nå  straks fyller 57 år så er jeg en mennesketype som aldri slutter å sette meg mål, og denne gangen bestemte jeg meg for at jeg vil bli kvalifisert og starte dressur i NM for fjordinger i 2019 – altså neste år. For å kunne det, må man ha endel andre ting på plass – og det første var å ta et teoretisk og praktisk kurs for å få grønt kort, noe man må ha for å kunne starte i konkurranser i dressur og andre grener. Dette kurset tok jeg forrige helg og gruet meg vanvittig til den praktiske testen, som består av en dressurdel OG en sprangdel. Som om ikke det var nok, så bestemte vi oss for å reise avgårde med Unik (som jeg bare har hatt siden september i fjor) og ta det praktiske MED henne…og vi hadde ikke hoppet sammen engang! Jeg prøvde å si til meg selv at vi fikk ta alt som trening, og dersom vi ikke besto, fikk vi ta det senere. Jeg mente jo ikke det, jeg ville klare det, men følte meg ikke klar og var like nervøs som om jeg jeg skulle på et dressurstevne. i etterkant har jeg tenkt at  “da har jeg jo kjent på en følelsen også  – rart at man kan “miste følelsen i beina” av ren nervøsitet. Det at jeg besto og fikk grønt kort, gjør jo at mine mål videre også er oppnåelig. i 2018 skal jeg finne  4 hyggelige stevner å starte LC i, og i 2019 må jeg kvalifisere meg til NM og starte i NM.
Dersom jeg skal gi noen råd til andre som skal kjøpe hest for første gang må det være at de MÅ tørre å spørre om råd, man kan ikke gjette eller gi inntrykk av å ha høyere kunnskaper enn man har ,og kjøp en hest som passer i størrelse og til ditt nivå – det er ikke alle som skal kjøpe en høyt utdannet dressurhest, husk at du skal kose deg også. Hester er dyr og ikke maskiner.
Tilslutt: Hest koster alltid mer enn man tror, men er også mye hyggeligere og gøy og utfordrende og frustrerende enn man tror. Jeg har vært utrolig heldig og fått en fjording med hjerte av gull, snill, sta, ærlig og fantastisk, og unner alle andre så gode opplevelser som jeg har hatt hittil.  Etter 5 måneder som hesteeier, gleder jeg meg til fortsettelsen og enda bedre samspill og masse kos og hygge. Team Unik kaller vi oss – og det å ta godt vare på en hest, gjør man ikke alene. Nå står vi på stall Nordre Hauger og der er vi også omgitt av hyggelige og positive mennesker, noe som er superviktig for daglig trivsel.
Hilsen May