Hjemme hos Elise Hellem Ratvik

Foto: Helene Gjerde Aamdal

Neste ut i våres “Hjemme Hos” serie er dressurrytter- og dommer Elise Hellem Ratvik.


Hva arbeider du med til daglig?

-Jeg er utdannet journalist og innen webkommunikasjon, og nå jobber jeg som innholdsredaktør i Agria Dyreforsikring.


Hvor lenge har du holdt på med hest?

-Jeg startet på rideskole da jeg var 8, og red bare 1 time i uka fram til jeg var 14. Da gikk jeg videre og fikk jeg en gammel traver på halvfôr, før jeg fikk min første hest på helfôr ett år senere (som jeg også fikk i bursdagsgave da jeg fylte 16. Et ekte Pennyklubben-moment).


Din barne- eller ungdoms rideklubb?

-Skedsmo rideklubb, den samme som min mor red for på 80-tallet. Så ble det Ullensaker Rideklubb da jeg satset på feltritt, før jeg flyttet til Ellingsrud og byttet klubb igjen.

Vi synes fortsatt det er gøy å cruise 80-90 cm-hindre i feltritt! Foto: Helena Støvne


Hvorfor ble det dressur?

-Jeg har alltid likt dressur, selv om jeg var feltrittrytter før. Jeg fikk stort sett fine poeng i feltrittdressur, så en viss interesse/peiling må det ha vært. Jeg kjøpte min nåværende hest Aliance Real (Billy) i 2013 etter 3 år uten hest, og han var en spranghest. For jeg skulle jo ri feltritt og sprang igjen! Det gjorde vi første (og delvis andre) sesong, men jeg merket at jeg ble mer og mer pysete i terrenget, og jeg brant ikke lenger for feltritt. Samtidig viste Billy talent for dressur, og han gikk fra å aldri ha sett en rail og LC-nivå høsten 2013 til å gå finalen i MB på Horze Cup AEG et halvår senere. Trenere oppfordret også til å satse mer på dressuren, og jeg merket at det ble mer og mer gøy jo mer vi trente. Jeg er også litt lat, og satt på spissen: Det å bruke en formiddag på et stevne som «kun krever» sal og hodelag kontra å kjøre 60 mil én vei til Skåne eller bruke hele helga fra 04:00 om morgen er mer fristende! Feltrittsporten er dessverre liten i Norge, og den krever mye. Så da var valget lett! Men fra spøk til alvor: Jo flinkere jeg blir jo mer innser jeg hvor vanskelig dressur er, og derfor også mer gøy! Samspillet mellom hest og rytter når alt klaffer er også helt unikt!


Hvilke klasser har du startet?

-Før Billy klarte jeg å skrape sammen et par godkjente resultater i MB, og med Billy har jeg ridd mye MA/PSG. Vi snuste også på en Intermediare 1 i sommer, og håper å etablere oss på det nivået neste år.

Familiebilde! Samboer Jørgen, Billy, meg og hunden vår Sonny. Foto: Susann Samuelsen


En hest som har betydd mye for deg og hvorfor?

-Ingen hest har lært meg så mye på godt og vondt som min nåværende, Billy. Han er litt spesiell, for han er verdens mest ukompliserte hest under all håndtering – men tidvis svært avansert å ri, med noen voldsomme utbrudd. Han har garantert gitt meg en bekymringsrynke eller to (ev. kan det være alderdommen som kommer snikende).


Har du prøvd deg på andre grener med hest?

-Jeg red aktivt feltritt før, og snuste på klasse cnc*. I tillegg ble det en del sprang opp til 120-nivå. Jeg red feltritt og sprang de første to sesongene med Billy og, og byttet ikke til ren dressur helt før 2016.

På stevne i Arendal. Foto: Ane H. Tveit Nilsen


Hva gjorde at du ville bli dommer og hva driver deg til å holde på med det?

-Som så mange andre var det egentlig litt tilfeldig, jeg ble med på DDA-kurs da klubben trengte teknisk personell. Jeg syntes det var gøy å dømme, og oppgraderte til DD1 året etter. Så har jeg fulgt gradene til DD3 som jeg har vært i snart 3 år. Bedømmingen og dommere er en stor del av dressursporten, og jeg synes det er gøy å kunne bidra til utviklingen av hest og rytter. Dømmingen gir meg innsikt i flere deler av sporten, og jeg tror og håper at jeg også blir en bedre rytter av å ha flere perspektiver.

Å se ryttergleden og samspillet mellom hest og rytter er givende!  


Har du andre verv?

-Jeg er medlem i dressurdommerkomiteen (DDK) og har var styremedlem i min forrige rideklubb.


Hva brenner du for innen vår sport?

-At sporten har en sunn og god utvikling der hestevelferd er i fokus. Samt god kommunikasjon i alle apparater, fra ryttere og trenere, støtteapparat og dommere. Åpenhet og ærlighet er viktig.

Utenom hest er det sang og musikal som gjelder! Her fra musikalen «Evita». Jeg er hun som ser så sinna ut i midten foran med blå kjole. Foto: Bo Mathisen

Rekker du å ha noen andre interesser?

-Man skulle ikke tro det med 100 % jobb, hest og egen konkurranse-«karriere», dømming, samboer og hund, men joda! Jeg er glad i musikaler og å synge, og er med i et kor. Dette koret setter jevnlig opp forestillinger som krever veldig mye arbeid kvelder og helger, og jeg er også med på musikalprosjekter utenom dette. Senest var jeg med i musikalen Evita i høst, og nå i desember har koret mitt en stor juleforestilling. Noen ganger lurer jeg på hvordan det går, men med planlegging, mangel på «flink pike-syndrom», litt mindre søvn enn anbefalt og velvilje fra de rundt meg så går alt!


Om du kunne velge en dag – hvordan ville din perfekte dag være?

-Det er mye som er gøy, men en bra dag inkluderer hvert fall en superøkt med Billy der jeg føler vi virkelig får til det vi jobber med! Man kan sveve lenge på en god økt! Eventuelt et stevne der vi gjør en knalljobb innenfor railen, uavhengig av resultat. Så drar jeg enten og ser på en musikal på kvelden, eller er med i en selv – etterfulgt av noe sosialt med gode venner. 

Og fra årets forestilling med koret mitt, en juleforestilling. Foto: privat

Hilsen Elise