Hjemme hos Kjell Myhre

Dressur Så Klart har tatt en prat med rytter og internasjonale dressurdommeren Kjell Myhre.

Hva arbeider du med til daglig?

-Jeg er ansatt i NRYF som utviklingssjef, der jeg leder avdelingen for organisasjon og utvikling, dvs. klubbutvikling, bredde/rekruttering, trenerutdanning, Teknisk personell og medlemsservice; herunder rytterlisens, hestelisens/ hesteregistrering og Horsepro.

Utover jobben som utviklingssjef er jeg engasjert som landslagsleder for junior og unge ryttere i dressur, og har vært det siden 2015.

Kjell under OL i Rio 2016

Hvor lenge har du holdt på med hest?

-Jeg har holdt på med hest siden 1975, og mitt første ridekurs var på Jarlsberg Ridesenter på Nauen utenfor Tønsberg, Min første ridelærer var Wenche Wallgren, og deretter ble det Terje Østmo Sørensen som jeg red for utover 80-tallet.

Din barne eller ungdoms ride klubb?

-Jarlsberg Rideklubb, der ble jeg medlem i 1976

Hvorfor ble det dressur?

-Etter å ha drevet med turriding, litt sprang, både på bane og i terrenget, innså jeg at dressur, eller såkalt bakkearbeid, var avgjørende for å få den gode følelsen.

Hvilke klasser har du startet?

Jeg har konkurrert opp til Int. 1 nivå, og da med LAG-NM som høyeste stevnekategori.

En hest som har betydd mye for deg og hvorfor?

-Det må være Blackie, eller Black Russian som var eid av Britt Bjerve og som stod på Ellingsrud. Med Blackie trente jeg for Gunn Skovholt i nærmere 12 år. Etter Blackie må det være Panser som var eid av Kris Leirfall, og som stod på Østern Brug. Den fikk jeg gleden av å ri i flere år, og med den fikk jeg muligheten til jobbe med øvelser også på GP nivå. Veldig nyttig for meg som dommer å få denne erfaringen.

Angus Lalng, Debbie Gullou og Kjell Myhre under studentridningen i Skottland.

Har du prøvd deg på andre grener med hest?

-Som studentrytter i Skottland måtte jeg konkurrere både i sprang og i terrenget.

Hva gjorde at du ville bli dommer og hva driver deg til å holde på med det?

-Som aktiv stevnearrangør i Jarlsberg Rideklubb, og etter mange år som skriver på de store dressurstevnene fikk jeg mer og mer interesse for dressur. På et av disse stevnene skrev jeg for Trond Asmyr, og da han spurte hvorfor jeg ikke ble dommer, tok det ikke lang tid før jeg meldte meg på DDA kurs. Dette var i 1990.

Det som gjør at jeg fortsatt er interessert i hest, riding og dømming, tror jeg må skyldes en genuin interesse for hesten og hvordan man hele tiden oppdager og lærer mer om samspillet mellom hest og rytter.

Lysten og motivasjonen til å dømme skyldes nok igjen den genuine interessen for ridning, men også det sosiale aspektet. Jeg opplever det utrolig givende å bli kjent med andre dommere både i Norge og i utlandet. Som internasjonal dommer setter jeg dessuten stor pris på å få oppleve andre land og kulturer på en mye mer personlig måte enn man ville gjort som en ordinær turist.

Dressurdommerne under OHS 2010. Fra venstre: Maria Colliander (FIN), Kjell Myhre (NOR), Anette Francen Jocobeus (SWE), Dr. Dietrich Plewa (GER) og Torunn Knævelsrud (NOR).

Har du andre verv?

-Jeg har hatt mange ulike verv i norsk ryttersport, både i klubb, krets og grenutvalg, inkl. DDK, men som ansatt i NRYF har jeg ikke lenger slike verv. Utover dressur og ryttersport er jeg opptatt av hestens rolle som helsearbeider, og jeg er derfor engasjert i Hest og Helse, der jeg fortiden er nestleder i styret.

Hva brenner du for innen vår sport?

-Jeg brenner for kompetanse og utvikling, og det å finne den røde tråden fra skolerytter til topprytter, der både sikkerhet og hestevelferd står i førersete, og hvor ridningen er godt forankret og i tråd med treningsskalaen.

Marianne Heltzen, Kjell Myhre og Siri Skahjem på Ellingsrud.

Rekker du å ha noen andre interesser?

-Grunnet dømming og mange reiser, er det ikke så lett å kunne ha faste avtaler hver uke. Jeg har imidlertid klart å  være med i et kor en gang i uken de siste seks årene.

Om du kunne velge en dag – hvordan ville din perfekte dag være?

-En perfekt dag ville være å kunne starte dagen med en god rideøkt, for deretter å bruke tid i stallen sammen hesten og gode hestevenner, og hvor jeg gjerne kan sitte å se på andre trene. Om jeg ikke selv har mulighet til å ri, er det nest beste og bruke en dag til å se på treninger med gode trenere, for deretter å avslutte dagen med middag eller kino med gode venner.

Hans-Christian Matthiesen, Siril Helljesen og Kjell Myhre som dommere under kostymehoppingen i Kingsland Oslo Horse Show. (Foto: Wenche Cathrine Alm)

Vennlig hilsen Kjell